Isolerer meg selv.

[AnonymBruker]

Heihei.

Jeg er en jente på 16 år som har sommerferie nå og skal begynne på videregående nå til høsten. Jeg trives i byen jeg bor i og har et godt og trygt miljø rundt meg. Jeg blir som regel alltid invitert med på sosiale sammenkomster. Men den siste tiden har jeg ikke hatt det så veldig bra. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg har jo alt jeg trenger - og mer? Trygg familie, søsken, snille venner, en seng å sove i og gode karakterer på skolen. Ingenting som har en logisk forklaring på hvorfor jeg sliter. Men jeg gjør det likevel. 

Jeg overtenker ekstremt mye.Om jeg skal noe, tenker jeg på alt som kan gå galt. For to dager siden ble jeg invitert med på en fest. Jeg ville ikke dra men følte jeg burde inkludere meg selv mer sosialt. Jeg kaldsvettet og begynte å grine når jeg skulle dra, så jeg snudde i døra og ble hjemme. I dag er jeg invitert på grilling med noen venner, men jeg klarer ikke dra. Jeg blir ufattelig sliten før,under og etter sosiale hendelser. Det krever ekstremt mye av meg. 

Følelsene mine er vanskelige å beskrive, for jeg føler egentlig ikke så mye. Jeg er jo en del nedpå, men jeg føler meg ikke kjempetrist. Ikke glad heller - jeg føler jeg er likegyldig hele tiden. 

Skal i bursdag i morgen, dagen etter det, også skal jeg på festival i 4 dager dagen etter det igjen. Tanken på det gjør at jeg får panikk, jeg har virkelig ikke lyst, selv om jeg har lyst - selv om jeg vil ha lyst - om det gir mening..?

Jeg vet ikke hva jeg prøver å komme fram til. Men jeg har ingen å snakke med, for hva skal jeg si? Jeg har et supert liv, sånn egentlig, men klarer ikke se det og er bare kjip og utakknemlig?

Siden det er sommerferie tenkte jeg at jeg kom til å gjøre ting hver dag. Men hittil har den vært kjedelig fordi jeg klarer ikke noe. Kroppen min sier bare nei, og jeg ender opp med å ligge i et mørkt rom og se i taket.

Siden vi skal begynne på vgs har vennene mine fått nye relasjoner med folk fra andre skoler som skal begynne på samme vgs som oss. Jeg får jo ikke gjort dette og gruer meg vanvittig til vgs med mange nye mennesker og store klasser... 

Vet ikke hva jeg vil fram til. Men jeg har det jævlig kjipt bare. og skjønner godt at vennene mine blir lei av meg.

Anonymkode: 81d2f...266

[Millimani]

Det er bare å komme i gang. Du vet ikke før du har prøvd, er det noe som heter. Du skriver jo selv at du er i et godt miljø, og da må du fortsette å være der. Hvis du fortsetter å "avvise" dem så kan du risikere at de slutter å invitere deg. De blir lei av deg fordi du stadig sier nei, og da kan det ende opp sånn. Så kan du også selv prøve å ta litt initiativ til å finne på noe, enten alene eller sammen med andre. Jeg vet at det er vanskelig for jeg har stått i noenlunde samme situasjon selv, bare at jeg ikke hadde venner på ungdomsskolen og fant alle vennene mine gjennom en fritidsaktivitet. Det går bedre enn man tror når man tror det går verre enn man frykter. 

Til du begynner på vgs må du huske på at det er ikke bare du som er ny Selv om det er mange som kjenner hverandre der så er alle sammen nye også