Dere som har ett bra sammarbeid med bf

[AnonymBruker]

Det har vært slutt mellom meg og pappaen til jenta mi i rundt tre år nå. Det har over alle merkelige odds gått veldig fint. Da vi bodde sammen gikk det knapt en time uten krangling og slengkommentarer - nå der i mot kan vi faktisk le sammen, snappe bilder av datteren vår når hun er hos den andre og komme med spøker når vi møtes. Helt utrolig hvor lite noen er ment for å være sammen, haha. 

 

Nå i det siste tror jeg han har begynt å møte ei ny. Det var jeg som endte vårt forhold, jeg har absolutt null interesse av at det skal bli oss igjen (spesielt ikke når vi er hyggeligere mot hverandre som venner enn vi noengang var under fem år i samme hus 🙄😅) Likevel så... kjenner jeg på en ekkel følelse. Jeg vet ikke hva det er. Jeg kan da ikke være sjalu...? For hadde han spurt meg i dette minutt om vi skulle forsøke igjen så hadde jeg trolig klapsa til fyren i tro om at han hadde mista besinnelsen. Altså... jeg vil ikke det skal bli oss, men jeg frykter likevel en ny flamme. Hallo i luken. Helt ærlig får jeg vondt i magen av å gruble over hvem hun er, hvordan hun ser ut osvosv. Det er jo ei som kanskje skal inn i livet til datteren min også etter hvert. Tror kanskje denne 'alenemor' realiteten traff meg hardt ett sekund. Er redd hun kanskje ikke liker at vi har så god kontakt, og tyr til vansker der. Det er min største frykt... (skal sies at jeg og bf må ha litt mer kontakt enn andre som har splittet, da vår datter har ekstra behov.) Så det blir en del sykehusinnleggelser i året. 

 

Hvordan gikk det for deg da bf gikk videre? Hadde dere fortsatt godt sammarbeid? 

Anonymkode: 20456...6c3

[AnonymBruker]

Vi samarbeider bra. Begge har gått videre. Han har funnet seg ei med psykiske problemer som går utover BF og alle. Synes det er veldig synd for barnet vårt, og setesøsken. Håper han en dag går i fra henne og flytter hjem med barna :-) 

Anonymkode: a3eb7...3d6

[KatyP]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi samarbeider bra. Begge har gått videre. Han har funnet seg ei med psykiske problemer som går utover BF og alle. Synes det er veldig synd for barnet vårt, og setesøsken. Håper han en dag går i fra henne og flytter hjem med barna :-) 

Anonymkode: a3eb7...3d6

Dere har begge funnet nye men du er ikke over eksen din? Siden du vil han skal flytte hjem mener jeg?

[AnonymBruker]

58 minutter siden, KatyP skrev:

Dere har begge funnet nye men du er ikke over eksen din? Siden du vil han skal flytte hjem mener jeg?

Hjem til hjemstedet sitt her. Slik at barna og far kan ha bedre kontakt. Ingen av de har familie hvor de bor nå. Flytter barna hit så er også barna hans nærmere mors familie. 

Anonymkode: a3eb7...3d6

[AnonymBruker]

Det er sjelden moro når eksen får ny dame for første gang etter bruddet, selv om bruddet var gjennomtenkt og man ikke vil tilbake. Det er liksom den endelige spikeren i kista, og det går virkelig opp for deg at det er et avsluttet kapittel. Tar tid før eiendomsfølelsen går over. Selv om man ikke elsker eksen lenger så sørger man over familiedrømmen som gikk i knus og over at man faktisk har blitt alenemor som du sier. Det går over når man blir vant til tanken, og spesielt når man selv begynner å date og oppleve ny forelskelse. 

Hvordan eksens nye dame vil påvirke samarbeidet er jo avhengig av hvordan hun er som person, og om eksen din har vett nok til å velge en dame som er avslappet og unner dere et godt samarbeid. Å ha en fin tone om barnet burde jo bare være et stort pluss. Samtidig er det naturlig at noen ting forandrer seg når dere ikke lenger er single. F.eks. hyppig teksting og mye kontakt om ting som ikke har med barnet å gjøre, er typiske ting man begrenser når man har ny kjæreste. 

Anonymkode: e6c27...642

[Minlillesky]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har vært slutt mellom meg og pappaen til jenta mi i rundt tre år nå. Det har over alle merkelige odds gått veldig fint. Da vi bodde sammen gikk det knapt en time uten krangling og slengkommentarer - nå der i mot kan vi faktisk le sammen, snappe bilder av datteren vår når hun er hos den andre og komme med spøker når vi møtes. Helt utrolig hvor lite noen er ment for å være sammen, haha. 

 

Nå i det siste tror jeg han har begynt å møte ei ny. Det var jeg som endte vårt forhold, jeg har absolutt null interesse av at det skal bli oss igjen (spesielt ikke når vi er hyggeligere mot hverandre som venner enn vi noengang var under fem år i samme hus 🙄😅) Likevel så... kjenner jeg på en ekkel følelse. Jeg vet ikke hva det er. Jeg kan da ikke være sjalu...? For hadde han spurt meg i dette minutt om vi skulle forsøke igjen så hadde jeg trolig klapsa til fyren i tro om at han hadde mista besinnelsen. Altså... jeg vil ikke det skal bli oss, men jeg frykter likevel en ny flamme. Hallo i luken. Helt ærlig får jeg vondt i magen av å gruble over hvem hun er, hvordan hun ser ut osvosv. Det er jo ei som kanskje skal inn i livet til datteren min også etter hvert. Tror kanskje denne 'alenemor' realiteten traff meg hardt ett sekund. Er redd hun kanskje ikke liker at vi har så god kontakt, og tyr til vansker der. Det er min største frykt... (skal sies at jeg og bf må ha litt mer kontakt enn andre som har splittet, da vår datter har ekstra behov.) Så det blir en del sykehusinnleggelser i året. 

 

Hvordan gikk det for deg da bf gikk videre? Hadde dere fortsatt godt sammarbeid? 

Anonymkode: 20456...6c3

Bf til min datter giftet seg i fjor. Det har gått veldig fint. Jeg og bf samarbeider veldig godt sammen og er gode venner. Jeg og bf kone går godt overens, og barnet trives å ha henne rundt seg når hun er hos pappa. Hun var brudepike i pappas bryllup i fjor. Stor stas. Men må innrømme jeg var innom mange følelser da han fikk seg kjæreste, skulle gifte seg osv. Savner en å dele livet med, en jeg kan gifte meg med osv. Så følte meg litt misunnelig, rar, teit, frykt osv..men måtte bare være ærlig med meg selv og legge det fra meg. Nå går det veldig, veldig fint Håper jeg selv får en å dele livet med snart. Bf sier ofte til meg "det er ingen andre som blir mer glad enn meg når du finner deg en å dele livet med. Det fortjener du". Så veldig koselig sagt av han da  Er 27 år, og merker mer og mer savnet etter en å dele kjærligheten med <3 

[KatyP]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hjem til hjemstedet sitt her. Slik at barna og far kan ha bedre kontakt. Ingen av de har familie hvor de bor nå. Flytter barna hit så er også barna hans nærmere mors familie. 

Anonymkode: a3eb7...3d6

Aha skjønner. Det høres jo absolutt optimalt ut:)

[AnonymBruker]

Bf? Hva er det? Boyfriend? Best friend? Bitch fit? Butt fucker? Baby face? 

Barnefar?! Hva med df? Dumt fjols. 

Anonymkode: 2965b...247

[vivale]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bf? Hva er det? Boyfriend? Best friend? Bitch fit? Butt fucker? Baby face? 

Barnefar?! Hva med df? Dumt fjols. 

Anonymkode: 2965b...247

skjerp deg

[AnonymBruker]

1 time siden, vivale skrev:

skjerp deg

Hvorfor det? 

Anonymkode: 6917a...131

[AnonymBruker]

Jeg har nå klart å oppleve det to ganger. #godtjobba

Første gang var uproblematisk, "ungen" er nå 20 år og har hatt sikkert 5 stemødre oppigjennom. Noen har jeg likt kjempegodt, andre ikke så mye. Men faren har vært flink hele veien, så de har vært litt underordnet i min verden.

Andre gangen ble jeg rasende da barnefar fant seg ny dame omtrent samme dag som vi flyttet vi ut av huset. Hun hadde også barn på samme alder og far var altså så ubetenksom, prøvde å sette i gang et slags familieliv der som bare... argh. Blir sint av å tenke på det. Heldigvis ble det slutt etter under et år. Neste gang han finner seg kjæreste håper jeg han har tenkt å tenke seg litt bedre om før han introduserer barna i forholdet.

 

Anonymkode: e8e6e...f65

[AnonymBruker]

Eiertrang? Slitsomt å være sammen med en mann når han har en sånn eks. For det vises, om man vil eller ikke. 

Anonymkode: 8d1a3...4ff