Når man er i midten av 30 årene og enda ikke har funnet noen...

[AnonymBruker]

Får SÅ vondt av en venninne av meg som er 35 år og kronisk singel. Det er sikkert det siste man vil når man er i situasjonen ( at noen skal syntes synd på deg), men...

hun er den siste igjen i gjengen og vi andre har begynt å gifte oss og få barn. Vet at det er det venninnen min vil også, men hun bare roter det til med alle menn. 

Det er jo lite man kan gjøre for å hjelpe kanskje, men får så vondt av henne...

Anonymkode: 967a7...482

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som kvinnen din, dvs "singel" - men 24 år og mann. Stresser her og. 

Anonymkode: 19aca...c84

[Maleficenta]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i samme situasjon som kvinnen din, dvs "singel" - men 24 år og mann. Stresser her og. 

Anonymkode: 19aca...c84

Men du er jo bare 24

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i samme situasjon som kvinnen din, dvs "singel" - men 24 år og mann. Stresser her og. 

Anonymkode: 19aca...c84

24 er noe helt annet da. Man ser som regel ikke det når man er 24 selv, men du har all verdens tid. Hvis du for eksempel ønsker barn så er det noe helt annet å være 24 enn  35...

skjønner at det føles dritt da...

 

ts

Anonymkode: 967a7...482

[AnonymBruker]

Litt nedlatende å synes så veldig synd på henne..? Altså, hvis mann og barn er hennes store drøm her i verden, så skjønner jeg jo  at det er sårt, men å være singel i 30-årene er da en ganske lite katastrofal skjebne sammenlignet med mye annet fælt som skjer med folk. Selv fikk jeg mitt første barn som 38-åring, og var egentlig innstilt på at jeg kanskje kom til å forbli barnløs. Ikke alltid man treffer den riktige personen før man er i godt voksen alder, eller at man er kommet til et sted personlig hvor man er klar for å få et langvarig forhold til å funke.

Jeg er glad jeg fikk oppleve å få samboer og et barn, men samtidig så ser jeg i retrospekt at jeg også hadde det fint som singel og at det ikke var noen krise. Jeg hadde masse tid til å drive med det jeg brant for, gjorde det bra på jobb, reiste på ferier, datet, hang med venner som også var singel, drakk vin midt i uka og kunne tilbringe hele søndagen med serier og sjokolade. Barn er ikke eneste veien til lykke. Nå som 40-åring så kjenner jeg meg tilfreds, jeg har fått oppleve mye spennende og kjenner ikke på rastløsheten. Flere av mine venninner som etablerte seg i 20-årene er nå midt oppi skilsmisser og alt styret det medfører, der er ikke jeg. 

Anonymkode: 7fdef...da9

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et såpass seriøst forhold at det like gjerne kunne vært ekteskap, varte veldig lenge.. Har ingenting i mot å være singel. Hadde jeg hatt noe i mot det, kunne jeg faktisk skaffet meg et forhold her og nå (ved å ta en telefonsamtale), og det tror jeg gjelder flere av oss som er singel. Problemet mitt er altså ikke å være singel, problemet mitt er heller ikke at forhold ikke har fungert til nå.. Problemet mitt er å finne en som jeg liker såpass godt at singellivet frister mindre  Har tross alt opplevd sterk kjærlighet, har opplevd dypt og langvarig forhold, har opplevd singellivet.. Hvis jeg sterkt nok ville hatt et barn eller to, kunne jeg hatt det nå/fått det nå. 

Hvis dette ikke gjelder din venninne, så er det rart. De fleste single venninnene mine har det på samme måte som meg (noen av dem har vært i langvarig forhold tidligere, noen har vært singel lenge). 

Anonymkode: f01bb...d63

[AnonymBruker]

Hun er en kvinne. Hvis hun er singel og barnløs så er det fordi hun ikke har funnet en mann som er kvalifisert, ikke fordi hun ikke kan få mann og barn.

I verste fall er det bare for henne å ta en ferie til Tyrkia, så er hun gift og gravid innen helga er over. Hvis det er det du hun vil. 

Men antagelig vil hun ha en mann hun fortjener, og det er da ikke hennes feil at utvalget i Norge er helt tragisk. Det som er synd er at hun uheldigvis er norsk og bor i lille Norge.

Anonymkode: 31c70...f55

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt nedlatende å synes så veldig synd på henne..? Altså, hvis mann og barn er hennes store drøm her i verden, så skjønner jeg jo  at det er sårt, men å være singel i 30-årene er da en ganske lite katastrofal skjebne sammenlignet med mye annet fælt som skjer med folk. Selv fikk jeg mitt første barn som 38-åring, og var egentlig innstilt på at jeg kanskje kom til å forbli barnløs. Ikke alltid man treffer den riktige personen før man er i godt voksen alder, eller at man er kommet til et sted personlig hvor man er klar for å få et langvarig forhold til å funke.

Jeg er glad jeg fikk oppleve å få samboer og et barn, men samtidig så ser jeg i retrospekt at jeg også hadde det fint som singel og at det ikke var noen krise. Jeg hadde masse tid til å drive med det jeg brant for, gjorde det bra på jobb, reiste på ferier, datet, hang med venner som også var singel, drakk vin midt i uka og kunne tilbringe hele søndagen med serier og sjokolade. Barn er ikke eneste veien til lykke. Nå som 40-åring så kjenner jeg meg tilfreds, jeg har fått oppleve mye spennende og kjenner ikke på rastløsheten. Flere av mine venninner som etablerte seg i 20-årene er nå midt oppi skilsmisser og alt styret det medfører, der er ikke jeg. 

Anonymkode: 7fdef...da9

Ja enig at det kan virke litt nedlatende, og det er ikke meningen, men drt blir bare sånn. Hennes store drøm er mann og barn ja, hun jobber med barn og jeg vet det er sårt for henne. Hun klager også på at hun har ingen single venninner lenger, og ingen som vil ut på byen med henne i helgene...

 

ts

Anonymkode: 967a7...482

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja enig at det kan virke litt nedlatende, og det er ikke meningen, men drt blir bare sånn. Hennes store drøm er mann og barn ja, hun jobber med barn og jeg vet det er sårt for henne. Hun klager også på at hun har ingen single venninner lenger, og ingen som vil ut på byen med henne i helgene...

ts

Anonymkode: 967a7...482

Hun bør få seg flere venninner da. Nesten alle mine venninner er single (frivillig, men åpen for forhold hvis man møter noen som man er kompatible med), flere av dem har vært i et forhold før og vet hva "de andre" (som er i et forhold) har gått til.

Anonymkode: f01bb...d63

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er en kvinne. Hvis hun er singel og barnløs så er det fordi hun ikke har funnet en mann som er kvalifisert, ikke fordi hun ikke kan få mann og barn.

I verste fall er det bare for henne å ta en ferie til Tyrkia, så er hun gift og gravid innen helga er over. Hvis det er det du hun vil. 

Men antagelig vil hun ha en mann hun fortjener, og det er da ikke hennes feil at utvalget i Norge er helt tragisk. Det som er synd er at hun uheldigvis er norsk og bor i lille Norge.

Anonymkode: 31c70...f55

Tyrkere er av det fineste mennene jeg vet. Tykt fint, mørkt hår. Utrolig vakre vipper.. vel det er bok fordi de er mørke at de synes bedre. Veldig synn at det er slik det er. Men virkeligheten er alltid kjedlig og lite spennende. 

Fortjener? Så du mener at tyrkere er søppel? Og ja, utvalget i norge er ikke mye å skryte av. De som snakker flytende norsk og er veldig kjekke, har utenlanske foreldre. Selvsagt! Få norske virkelig attraktive menn jeg har sett, men disse er gjerne høyt oppi systemet. Altså, de utdanner seg til leger, psykologer eller annet statusgreier og vil ha en kvinne på samme nivå. De ser jo ned på alt annet. Derfor er en slik mann så uaktuell for meg at jeg ikke engang "jakter på dem". Kunne tenkt meg en tyrker jeg. Bare synd med kulturen, usikkerheten og dømminga som vil oppstå rundt meg. 

Anonymkode: 91b88...ca8

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt nedlatende å synes så veldig synd på henne..? Altså, hvis mann og barn er hennes store drøm her i verden, så skjønner jeg jo  at det er sårt, men å være singel i 30-årene er da en ganske lite katastrofal skjebne sammenlignet med mye annet fælt som skjer med folk. Selv fikk jeg mitt første barn som 38-åring, og var egentlig innstilt på at jeg kanskje kom til å forbli barnløs. Ikke alltid man treffer den riktige personen før man er i godt voksen alder, eller at man er kommet til et sted personlig hvor man er klar for å få et langvarig forhold til å funke.

Jeg er glad jeg fikk oppleve å få samboer og et barn, men samtidig så ser jeg i retrospekt at jeg også hadde det fint som singel og at det ikke var noen krise. Jeg hadde masse tid til å drive med det jeg brant for, gjorde det bra på jobb, reiste på ferier, datet, hang med venner som også var singel, drakk vin midt i uka og kunne tilbringe hele søndagen med serier og sjokolade. Barn er ikke eneste veien til lykke. Nå som 40-åring så kjenner jeg meg tilfreds, jeg har fått oppleve mye spennende og kjenner ikke på rastløsheten. Flere av mine venninner som etablerte seg i 20-årene er nå midt oppi skilsmisser og alt styret det medfører, der er ikke jeg. 

Anonymkode: 7fdef...da9

Nei, men du er der om en 5 års tid

Neida, men altså: du ser jo tilbake med tilfredshet nettopp fordi det ordnet seg i siste liten. Det er ikke sikkert du hadde følt det slik om du passerte 40, 43 og 45 - og fortsatt var uten partner og dermed også alle mulige tog for barn hadde gått. Nå har du jo fått alt du ønsker deg, det er en vesensforskjell.

Anonymkode: 3fb96...b8d

[Tyrk40]

Er i samme situasjon selv og er 40.Har ikke funnet ei som jeg virkelig har VILLET bli sammen med,og de gangene jeg har villet det,så viler jo ikke hun..Så da sitter jeg jo herikke evig single og heller ingen barn(enda)..Gidder ikke å syte for det,tar det som det kommer..Dukker nok opp skal du se..Når man kansje minstog tror det...

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Tyrk40 skrev:

Er i samme situasjon selv og er 40.Har ikke funnet ei som jeg virkelig har VILLET bli sammen med,og de gangene jeg har villet det,så viler jo ikke hun..Så da sitter jeg jo herikke evig single og heller ingen barn(enda)..Gidder ikke å syte for det,tar det som det kommer..Dukker nok opp skal du se..Når man kansje minstog tror det...

Ja det var det det gjorde. Jeg datet en norsk fyr som alt stemte med. Rett før jeg fikk beskjed om st han hadde funnet en dame, traff jeg en tyrker dessverre. Ren tilfeldighet. Den eneste fordelen er at jeg slipper å ha kjærlighetssorg over han norske. Så, jeg forelsket meg i en tyrkisk mann. Yaaaaay!

Anonymkode: 91b88...ca8

[Maleficenta]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men du er der om en 5 års tid

Neida, men altså: du ser jo tilbake med tilfredshet nettopp fordi det ordnet seg i siste liten. Det er ikke sikkert du hadde følt det slik om du passerte 40, 43 og 45 - og fortsatt var uten partner og dermed også alle mulige tog for barn hadde gått. Nå har du jo fått alt du ønsker deg, det er en vesensforskjell.

Anonymkode: 3fb96...b8d

Men ts er jo 35 og har fortsatt tid

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

24 er noe helt annet da. Man ser som regel ikke det når man er 24 selv, men du har all verdens tid. Hvis du for eksempel ønsker barn så er det noe helt annet å være 24 enn  35...

skjønner at det føles dritt da...

 

ts

Anonymkode: 967a7...482

Det skjønner ikke jeg. Tidlige 20 åra er jo tiden for å nyte singellivet

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Maleficenta skrev:

Det skjønner ikke jeg. Tidlige 20 åra er jo tiden for å nyte singellivet

Det føles vel alltid dritt å være singel, når man ikke har lyst til det?

 

ts

Anonymkode: 967a7...482

[AnonymBruker]

Da tar du deg en chill pill og lever livet egentlig. Null barn og null forhold og forpliktelser er fantastisk. Bare fordi du ikke er 20 lengre betyr ikke at du ikke kan leve livet og ha det gøy. Onkelen min er 40. Byn hver helg og ny dame i 20 årene hver helg. Han er den lykkeligste i vår familie.  Alltid glad og supert humør. Han har 1 barn fra før av

Anonymkode: 67289...664

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Maleficenta skrev:

Det skjønner ikke jeg. Tidlige 20 åra er jo tiden for å nyte singellivet

Du kan nyte singellivet ua dett hva alder du er i. For noe tull maleficenta

Anonymkode: 67289...664

[Maleficenta]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det føles vel alltid dritt å være singel, når man ikke har lyst til det?

 

ts

Anonymkode: 967a7...482

Da burde han finne glede i singellivet. Lære seg å sette pris på fordelene ved å være singel. Det var npr jeg innså at singellivet slett ikke var så verst at jeg plutselig fant han jeg er samneb med nå. Mao. Desperasjon etter å finne kjærligheten er ikke attraktivt..

[Stabeis]

Personlig hadde jeg opplevd situasjonen langt verre om venner og bekjente gikk rundt og synes synd på meg, mer enn det faktum at jeg var singel og i midten av 30-årene. Det at du åpenbart går rundt og tenker såpass mye på det håper jeg hvert fall ikke du uttrykker overfor henne, for det ville gjort det ekstremt ubehagelig for henne. Det beste er nok å passe på seg selv.

Ikke alle blir gift og får barn, sånn er det bare. Det beste du kan gjøre er nok å bare være en god venn, aka ikke blande deg inn i hennes personlig anliggende. 

Endret 8. juli 2017 av Stabeis