Ferie fra hunden

[AnonymBruker]

Denne helgen blir hunden min passet på av noen andre og jeg har aldri hatt det så bra. Den konstante dårlige samvittigheten, angsten, uroen og bekymringene for at han ikke har det bra nok hos meg, er for mye alene hjemme, om han må på do, om han har vondt noen steder, at han viser dempende signaler med en gang jeg tar på han - alt er borte. Og jeg har for en gangs skyld fått bruke tiden på meg selv. Jeg har trent på gymmen som jeg aldri har tid til ellers, dratt på spa, drukket en hel vinflaske sammen med noen venninner og dratt hjemmefra akkurat når det har passet meg. Jeg skulle på en måte alltid ønske at det var sånn. Min ex og jeg delte på ansvaret før jeg tok han og nå dreier ikke livet mitt seg om noe annet enn jobb og hund. Jeg savner ikke hunden min akkurat nå. Er jeg forferdelig?

Anonymkode: 2ae75...d98

[Kvinne87Rogaland]

Sånn er det når du har valgt å få hund. Det ER mye ansvar, og det VIL forandre livet ditt. Det er altfor mange som tenker "koselig med hund" og skaffer seg en, og blir skuffet når de innser at de faktisk må ofre litt for å ta vare på den.

Så lenge du gir den nok mosjon, sørger for at den får mat og alltid har tilgang til vann, og at den får masse kjærlighet, så er det ikke nødvendig å få dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Har du vurdert å omplassere den? De dempende signalene kan tyde på at den oppfatter at du synes den er til bry.

Anonymkode: 2657a...357

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har tenkt på omplassering, men tanken av at jeg aldri hadde fått sett han igjen har fått meg til å kaste den tanken. I tillegg er det det som Kvinne87Rogaland skriver - at man med en gang er en uansvarlig person dersom man anskaffer seg hund men av forskjellige grunner ikke kan/ønsker å beholde. 

Anonymkode: 2ae75...d98

[AnonymBruker]

Må også legge til at jeg er oppvokst med hund. Har hatt tre stk i familien min tidligere. Jeg og ex-sambo dro på kurs, leste oss opp på forskning i hundeatferd, leste om alle de forskjellige rasene, gikk fram og tilbake i diskusjonen på om vi skulle anskaffe oss hund. Foreldrene mine og til ex ville gjerne passe hunden hvis vi skulle noe. Men sånn ble det ikke. Nå har jeg ikke hjelp fra noen og jeg har han 100% alene. Jeg er utrolig glad i hunden min. Han blir foret rått, har sikkert 100 leker, er ute minst 2-3 timer hver dag, vi leker, vi trener på lydighet. Likevel føler jeg at jeg ikke strekker til. At jeg ikke klarer å være en god nok hundeeier. Jeg har konstant dårlig samvittighet. Jeg er konstant sliten - føles nesten som jeg har ME. Jeg bekymrer meg for at han kan merke at jeg ikke er helt fornøyd med situasjonen. Det er generelt veldig mye uro knyttet til hunden som plutselig forsvant nå som jeg er alene. Men det betyr ikke at jeg ikke er glad i han eller at vi ikke visste hva vi gikk til da vi bestemte oss for å kjøpe oss en hund.

- TS

Anonymkode: 2ae75...d98

[Gjest chisandra]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må også legge til at jeg er oppvokst med hund. Har hatt tre stk i familien min tidligere. Jeg og ex-sambo dro på kurs, leste oss opp på forskning i hundeatferd, leste om alle de forskjellige rasene, gikk fram og tilbake i diskusjonen på om vi skulle anskaffe oss hund. Foreldrene mine og til ex ville gjerne passe hunden hvis vi skulle noe. Men sånn ble det ikke. Nå har jeg ikke hjelp fra noen og jeg har han 100% alene. Jeg er utrolig glad i hunden min. Han blir foret rått, har sikkert 100 leker, er ute minst 2-3 timer hver dag, vi leker, vi trener på lydighet. Likevel føler jeg at jeg ikke strekker til. At jeg ikke klarer å være en god nok hundeeier. Jeg har konstant dårlig samvittighet. Jeg er konstant sliten - føles nesten som jeg har ME. Jeg bekymrer meg for at han kan merke at jeg ikke er helt fornøyd med situasjonen. Det er generelt veldig mye uro knyttet til hunden som plutselig forsvant nå som jeg er alene. Men det betyr ikke at jeg ikke er glad i han eller at vi ikke visste hva vi gikk til da vi bestemte oss for å kjøpe oss en hund.

- TS

Anonymkode: 2ae75...d98

Huff, høres ikke godt ut. Og du, det høres også ut som hunden din har det veldig godt hos deg. Kanskje du trenger å trene på å roe deg ned med at han faktisk har det fint? 

Kunne du fått litt fast avlasting kanskje?

[xinnia]

Hva har du dårlig samvittighet for?  

Er selv alene med 2 hunder og i full jobb, men jeg koser meg med de på fritiden og er da sjelden på steder uten de. Har de med på cafe etc .. føler ikke at jeg blir usosial eller noe med hund. 

Det er mer fair overfor hunden å omplassere fremfor å gå med konstant dårlig samvittighet og føle at hunden er i veien.. det merker den .

[MissPierce]

Hvordan rase har du? 

Min hund var med nesten over alt. Det var aldri noe problem. Han ble helt tulling da jeg dro frem bagen, og han forsto at vi skulle bort. 

Virker for meg som at du har alt for store forventninger til deg selv om eier. 

Hva med å søke etter avlastnings hjem. Mange som ønsker seg hund, men ikke kan ha på heltid. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, MissPierce skrev:

Hvordan rase har du? 

Min hund var med nesten over alt. Det var aldri noe problem. Han ble helt tulling da jeg dro frem bagen, og han forsto at vi skulle bort. 

Virker for meg som at du har alt for store forventninger til deg selv om eier. 

Hva med å søke etter avlastnings hjem. Mange som ønsker seg hund, men ikke kan ha på heltid. 

..."bagen" ?

Anonymkode: e40db...2c2

[MissPierce]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

..."bagen" ?

Anonymkode: e40db...2c2

Det heter så. 

En veske /bag man pakker tingene sine i da man skal bort f. eks. 

[Gjest making.a.mess]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må også legge til at jeg er oppvokst med hund. Har hatt tre stk i familien min tidligere. Jeg og ex-sambo dro på kurs, leste oss opp på forskning i hundeatferd, leste om alle de forskjellige rasene, gikk fram og tilbake i diskusjonen på om vi skulle anskaffe oss hund. Foreldrene mine og til ex ville gjerne passe hunden hvis vi skulle noe. Men sånn ble det ikke. Nå har jeg ikke hjelp fra noen og jeg har han 100% alene. Jeg er utrolig glad i hunden min. Han blir foret rått, har sikkert 100 leker, er ute minst 2-3 timer hver dag, vi leker, vi trener på lydighet. Likevel føler jeg at jeg ikke strekker til. At jeg ikke klarer å være en god nok hundeeier. Jeg har konstant dårlig samvittighet. Jeg er konstant sliten - føles nesten som jeg har ME. Jeg bekymrer meg for at han kan merke at jeg ikke er helt fornøyd med situasjonen. Det er generelt veldig mye uro knyttet til hunden som plutselig forsvant nå som jeg er alene. Men det betyr ikke at jeg ikke er glad i han eller at vi ikke visste hva vi gikk til da vi bestemte oss for å kjøpe oss en hund.

- TS

Anonymkode: 2ae75...d98

Jeg vil si at problemet er psykisk hos deg. Alle tankene går til hunden og det sliter deg ut. Hunden trenger ikke at du tenker på den hele døgnet. Du må enten kvitte deg med hunden eller rettigheter slett lage deg en liste over hva som faktisk du trenger å bekymre deg og og følge den. På lista kan det feks stå hva som er nødvendig feks det antallet turer du ser for deg og hvor mange dager i uka du vil trene lydighet. Er tingene på lista i orden så må du jobbe med å fri tankene dine fra hunden. Klart du har det forferdelig hvis hunden skal eie deg hele tiden. 

Et lite eksempel: min mor tenkte bare på hunden. Hun kunne nesten aldri gå på besøk til venner uten han, hun MÅTTE gå så og så mange timer, hun trodde faktisk at hvis hun var ute og gjorde ting hun hadde lyst til uten hunden, så ville hunden tenke på at han lå ensom og forlatt i sofaen mens hun brukte tid på seg selv. Han ville holde det mot henne. Og når han så han i øynene når hun kom hjem ville hun være enda sikrere på at det var det han hadde tenkt. Hun ville ha svart samvittighet enda hunvisste med seg selv at bikkja hadde det fint i sofaen den timen hun var borte, og da spesielt siden de hadde gått en firetimers tur tidligere på dagen. Hun måtte lyve til hunden om hun måtte på butikken og kjøpe seg et sårt tiltrengt klesplagg. Da fortalte hun ham at hun skulle på jobben. Kort fortalt tok dette helt av. Han eide henne. Når han etter mange,mange år døde så var hun uendelig lei seg men følte også en stor lettelse over å bare kunne være seg selv og å eie tankene sine. Og det er synd det ble slik for hunder trenger ikke å bli sydd puter under armene på døgnet rundt. Tur likte de begge å gå, mat og vann og kos fikk han så hvorfor kunne hun ikke kost seg resten av tiden? 

[AnonymBruker]

17 timer siden, Mrs.Purdey skrev:

Jeg vil si at problemet er psykisk hos deg. Alle tankene går til hunden og det sliter deg ut. Hunden trenger ikke at du tenker på den hele døgnet. Du må enten kvitte deg med hunden eller rettigheter slett lage deg en liste over hva som faktisk du trenger å bekymre deg og og følge den. På lista kan det feks stå hva som er nødvendig feks det antallet turer du ser for deg og hvor mange dager i uka du vil trene lydighet. Er tingene på lista i orden så må du jobbe med å fri tankene dine fra hunden. Klart du har det forferdelig hvis hunden skal eie deg hele tiden. 

Et lite eksempel: min mor tenkte bare på hunden. Hun kunne nesten aldri gå på besøk til venner uten han, hun MÅTTE gå så og så mange timer, hun trodde faktisk at hvis hun var ute og gjorde ting hun hadde lyst til uten hunden, så ville hunden tenke på at han lå ensom og forlatt i sofaen mens hun brukte tid på seg selv. Han ville holde det mot henne. Og når han så han i øynene når hun kom hjem ville hun være enda sikrere på at det var det han hadde tenkt. Hun ville ha svart samvittighet enda hunvisste med seg selv at bikkja hadde det fint i sofaen den timen hun var borte, og da spesielt siden de hadde gått en firetimers tur tidligere på dagen. Hun måtte lyve til hunden om hun måtte på butikken og kjøpe seg et sårt tiltrengt klesplagg. Da fortalte hun ham at hun skulle på jobben. Kort fortalt tok dette helt av. Han eide henne. Når han etter mange,mange år døde så var hun uendelig lei seg men følte også en stor lettelse over å bare kunne være seg selv og å eie tankene sine. Og det er synd det ble slik for hunder trenger ikke å bli sydd puter under armene på døgnet rundt. Tur likte de begge å gå, mat og vann og kos fikk han så hvorfor kunne hun ikke kost seg resten av tiden? 

 

Ja, din mor høres ut som en litt ekstrem versjon av meg. Jeg føler at når jeg jobber en heltidsjobb så må jeg være sammen med han resten av tiden. Jeg pleier å løpe hjem fra jobb for å passe på at han ikke er hjemme mer enn 7-8 timer. Jeg kjenner også veldig på det der med å hele tiden tro at hunden er sint på meg, ikke liker meg, ikke trives med meg. Det er ikke bare med hunden min jeg føler det sånn, men også i relasjonene mine til andre mennesker. Jeg sliter en god del med sosial angst og jeg føler alltid at folk ikke liker meg, at jeg ikke har noe å gi, at jeg ikke er bra nok. Når man alltid skal være med hunden er det en del ting man aldri får gjort - som å dra på kino, dra på bar, dra på date eller konserter. 

Kanskje et avlastningshjem i små perioder ikke er en så dårlig idé. Jeg hadde aldri klart å omplassere han tror jeg. Det eneste jeg er så redd for med andre personer er at de ikke skal behandle han bra nok eller forstå han. Eller at han skal bli sint på meg eller ta skade av at han har vært hos noen fremmede. Min hund er en veldig snill og submissiv hund. Han tåler ikke å bli tatt hardt og han legger seg på rygg hver gang vi møter en annen hund. Hvis han skulle vært hos noen andre er det sånne ting jeg føler man må ta hensyn til så det ikke går helt galt. 

- TS

Anonymkode: 2ae75...d98

[Gjest making.a.mess]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, din mor høres ut som en litt ekstrem versjon av meg. Jeg føler at når jeg jobber en heltidsjobb så må jeg være sammen med han resten av tiden. Jeg pleier å løpe hjem fra jobb for å passe på at han ikke er hjemme mer enn 7-8 timer. Jeg kjenner også veldig på det der med å hele tiden tro at hunden er sint på meg, ikke liker meg, ikke trives med meg. Det er ikke bare med hunden min jeg føler det sånn, men også i relasjonene mine til andre mennesker. Jeg sliter en god del med sosial angst og jeg føler alltid at folk ikke liker meg, at jeg ikke har noe å gi, at jeg ikke er bra nok. Når man alltid skal være med hunden er det en del ting man aldri får gjort - som å dra på kino, dra på bar, dra på date eller konserter. 

Kanskje et avlastningshjem i små perioder ikke er en så dårlig idé. Jeg hadde aldri klart å omplassere han tror jeg. Det eneste jeg er så redd for med andre personer er at de ikke skal behandle han bra nok eller forstå han. Eller at han skal bli sint på meg eller ta skade av at han har vært hos noen fremmede. Min hund er en veldig snill og submissiv hund. Han tåler ikke å bli tatt hardt og han legger seg på rygg hver gang vi møter en annen hund. Hvis han skulle vært hos noen andre er det sånne ting jeg føler man må ta hensyn til så det ikke går helt galt. 

- TS

Anonymkode: 2ae75...d98

Det beste for deg når du har det slik vil være å gi slipp på han. Omplassere han så du får muligheten til å ha et liv. Hunden kan trives godt med andre. La dette gå før det kveler deg

[Gjest NotNaomi]

Jeg skjønner at du er glad i hunden TS! Det tror jeg oppriktig at du er. Men når det blir så belastende for deg,blir ansvaret for mye. Det vil vil hunden din oppfatte. De merker signaler godt! Og nei,du er ikke et forferdelig menneske! Men du kan bli et bedre ved å omplassere. Eventuelt få fast avlastning. Er selv avlastning for hunde-eiere. Det fungerer kjempefint. 

Det er sikkert flere enn meg som vil avlaste,for jeg elsker dyr,og flere gjør! På grunn av at kroppen min bestemmer seg for å streike iblant,kan jeg ikke eie lenger. Så Vinn-Vinn:-)