Det går bare ikke.... Hvorfor må jeg være sånn?

[AnonymBruker]

Sitter og gråter for meg selv nå.. Er så oppgitt over hvordan jeg er i sosiale sammenhenger.. Alle ler og spøker og koser seg, har noe å si, noe morsomt å komme med. Mens jeg bare sitter og smiler dumt, jeg har en dårlig utstråling og negativ energi er jeg sikker på(noe som folk rundt meg merket@)

Husker i gamle dager, da var jeg en av de, som alle andre. Nå er jeg bare en outsider, en raring som ikke tør noen ting. Jeg sitter i mitt eget fengsel, som er mine følelser og hvordan Jeg ser meg selv og sammenligner meg med andre. 

Tårene kommer som en lettelse i et evig spill av falskhet fra min side, for jeg Er misunnelig på disse menneskene. De vet alle hvor de hører hjemme, hvem de er, er tilfreds med det. Skjønner at ikke alle viser det utad( jeg gjør jo blant annet ikke det) men det synes. Og mennesker blir ukomfortable når jeg er i nærheten..

hvorfor må alt dette være så tungt, jeg vil bare slappe av og nyte tiden som alle andre...

Anonymkode: b578f...a13

[hotpants]

Huff, dette hørtes ikke noe særlig ut! Et råd jeg alltid får når jeg føler slike ting er at alle viser nok seg fra sin beste side og sliter mer innvendig enn man tror. Det har aldri hjulpet meg særlig før jeg begynte å innse at det faktisk er sant. Og det hjalp meg til å slippe den skammen rundt å ha det sånn. Jeg er nok av den typen som bærer masken og virker alltid fornøyd, men ensomheten kjenner jeg likevel selv i de mest folkerike sammenkomster. Nå forteller du om en før/nå-periode, er det noe spesielt som har skjedd som har ført til denne overgangen? Det kan være brå overganger; traumatiske hendelser, mistet jobben, dødsfall, brudd? Eller snikende overganger som økonomiske problemer, ensomhet, depresjon, sykdom? Det høres på meg som om du er deprimert og dette får man behandling for. Jeg ville fortalt dette til fastlegen din så kan han/hun henvise deg til din lokale dps. Der vil du få hjelp til å ta tak i hvorfor du føler deg slik og hvordan du kan endre tankegangen din. Det er ingen som har dårlig utstråling og negativ energi, man må bare bli satt i riktig spor. Ellers ville jeg kanskje råde deg til å kanskje ta en pause fra sosiale settinger og heller starte en jakt på hva som gjør deg lidenskapelig. Hva driver deg? Hva gir deg livsgnisten? Disse spørsmålene trenger du ikke svare på nå, du må heller tenke at du skal bygge deg opp - få lyst til å jakte. Hold deg unna situasjoner som driver deg ned. Så en dag er du klar til å ta av masken og skinne under den. Selv om livet alltid vil få oss til og måtte ta den på i ny og ne;) Jeg ønsker deg lykke til! For når du har den selvinnsikten til å skrive dette, er det ingen tvil om at du har kraften til å snu på alt:)