Blir man mer moden og reflektert av å studere i utlandet?

[AnonymBruker]

Må man utfordre seg på andre måter og vokser dermed mer på opplevelsene enn om man studerer i Norge?

Anonymkode: 1ca35...c97

[AnonymBruker]

Har noen venner som ofte valgte utdanning/jobb utenlands, mens jeg lot de planene legges på hylla når jeg fikk kjæreste i ung alder.

Nå er vi i slutten av 30-årene, og oppsummert sett; nei.

Livet ditt er det realistiske livet uansett hvor du lever det. Studier i utland krever finansiering og innsats akkurat som innenlands. Og, ting oppstår på godt og vondt.

Det som dog skjedde for dem var at de holdt sammen med studiekjæresten til rundt 30 år, før det ble klart at de ikke hadde samme tanker om hvor fremtidig familie osv skulle bo. Dette var de fleksible på i ung alder, og så når realiteten inntreffer så begge parter at de faktisk ikke ble enige likevel. Og dermed er de single og barnløse "mot" sin egentlige vilje - og begynner å bli lei av uforutsigbar hverdag. 

Det er vel omlag sånn det gikk på sikt. Ikke at jeg har hatt noe mer lykkelig liv- men jeg tror iallefall det at jeg studerte her økte sjansene for å treffe noen dom iallefall ønsker bo i Norge og evt studieby liksom. 

 

Anonymkode: abb4f...243

[AnonymBruker]

Det å studere i utlandet gir mye verdi, man lærer mye om seg selv ved å bo i ett annet land. Man blir beriket både kulturelt og språkelig, samt at du ser verden med nye øyne. Norge er ikke verdens navle liksom, og andre kan se verden på en annen måte enn deg. Man trenger heller ikke å ta hele utdanningen i utlandet eller å bo resten av livet der heller, Norge vil jo alltid være der om du vil hjem igjen  Jeg vil si at de som ikke drar utenlands for å feks studere går glipp av noe, men det er vel hva man ønsker å legge i det. Om du har lyst TS, så gå for det! Jeg har studert i både Norge og i utlandet, jeg har derfor både blitt kjent med venner og fått kontakter både innenlands og utenlands, jeg har da fortsatt ett fotfeste i Norge når jeg søker jobb hjemme igjen 

Anonymkode: ea024...a57

[navier]

Synes det er enkelt å svare nei på spørsmålet når man har studert hjemme selv og bare sammenlikner seg selv med kjente rundt. Å holde sammen med studiekjæresten sin har jo strengt tatt ingenting med å utfordre seg selv og vokse?

Jeg har studert hjemme og vært på utveksling i 2 forskjellige land, og jeg sier klart og rugende at JA; selvfølgelig møter man på andre utfordringer enn man hadde gjort hjemme i Norge. Her hjemme er alt er kjent og komfortabelt. I utlandet er du plutselig utenfor komfortsonen din, du er langt unna alt som er kjent og kjært. Jeg dro på begge mine utenlandsopphold alene og dro dit det ikke var særlig mange andre nordmenn. Da må du tilpasse deg en ny kultur, kanskje et nytt språk, gjøre en innsats for å skaffe deg et nettverk og venner, og ikke minst integrere deg selv. Bare dette i seg selv er unike opplevelser du ikke har sjangs på å oppleve ordentlig i Norge. Jeg er kjempeglad for at jeg dro på utveksling, for jeg lærte mye av det (og da hadde jeg gått på universitetet i 4 år før jeg dro).

Det er en grunn til at arbeidsgivere synes kandidater med utenlandserfaring er attraktivt.

[AnonymBruker]

Man kan leve ganske distansert og fjernt fra kulturen man studerer i, og gjerne bor man ikke i de fatigste delene. Jeg kjenner en som har studert i 2 land, og vedkommende er en av de mest dømmende personene jeg kjenner. At man bor i utlandet betyr ikke at man reflekterer over hva som skjer der. 

Anonymkode: 6ce52...f1f

[AnonymBruker]

Det er ikke gitt at det er slik, men jeg mener at opplevelser, gjerne i ukjente miljøer, gir et godt utgangspunkt for å utvikle seg på disse områdene. Når det er sagt er det mange mennesker som ikke påvirkes et fnugg av utveksling og lengre utenlandsopphold i forbindelse med jobb eller utdanning og er ikke enestående noen som har vært i Norge gjennom hele studieløpet og i arbeidssammenheng. 

Så etter min mening avhenger det av hva man har fått ut av oppholdet. 

Anonymkode: ef652...9b6

[navier]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan leve ganske distansert og fjernt fra kulturen man studerer i, og gjerne bor man ikke i de fatigste delene. Jeg kjenner en som har studert i 2 land, og vedkommende er en av de mest dømmende personene jeg kjenner. At man bor i utlandet betyr ikke at man reflekterer over hva som skjer der. 

Anonymkode: 6ce52...f1f

Nei, det er riktig, man blir ikke nødvendigvis et mer empatisk menneske av å bo i utlandet. Men om man studerer feks i Brasil og ikke bor i favelaen blant de fattige, betyr jo ikke at man ikke utsettes for brasiliansk kultur.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan leve ganske distansert og fjernt fra kulturen man studerer i, og gjerne bor man ikke i de fatigste delene. Jeg kjenner en som har studert i 2 land, og vedkommende er en av de mest dømmende personene jeg kjenner. At man bor i utlandet betyr ikke at man reflekterer over hva som skjer der. 

Anonymkode: 6ce52...f1f

Jeg er enig. I flere utenlandske studiebyer er det i tillegg et større miljø av nordmenn, og man vil strengt tatt ikke oppleve kulturen med mindre man aktivt oppsøker den. 

Anonymkode: ef652...9b6

[AnonymBruker]

Ja, helt klart! Man har i alle fall mulighet til å bli det. Men noen blir jo ikke modne og reflekterte uansett hva de gjør. 😂

Jeg har studert mer enn fem år i utlandet, og ville aldri vært det foruten.

Anonymkode: b8967...285

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, helt klart! Man har i alle fall mulighet til å bli det. Men noen blir jo ikke modne og reflekterte uansett hva de gjør. 😂

Jeg har studert mer enn fem år i utlandet, og ville aldri vært det foruten.

Anonymkode: b8967...285

Hvilket land?

Anonymkode: 1ca35...c97