Hater å studere. Vurderer å gi opp.

[AnonymBruker]

Argh. Trenger virkelig noen råd her. Jeg har studert to år på ett studie. Det første semesteret var jeg motivert, men motivasjonen og trivselen på studiet begynte å forsvinne mot juletider. Etter jul var motivasjonen borte og jeg klarte ikke å lese til eksamen, jobbet heller i studentjobben. Klarte akkurat å bestå vårsemesteret og bestemte meg for å fullføre bacheloren. Var motivert i et par uker, deretter forsvant studiegleden totalt og jeg sluttet på studiet etter 1.5 år. Tenkte at jeg ikke likte studiet godt nok og at jeg heller burde studere noe annet. Begynte så på et annet studie som jeg virkelig så en fremtid med, men holdt bare ut 6 måneder. Etter mye tenking begynte jeg på studiet jeg går nå. Har fullført ett år av bacheloren, men klarer ikke tanken på to nye år. Har utrolig lite lyst til å studere. Først trodde jeg det var studie som ikke stemte med meg og mine interesser, men nå tror jeg det faktisk er så enkelt som at jeg hater å gå på skolen. 

Jeg får ikke så gode karakterer og strøk på to fag dette året. Må lese på disse i sommerferien. Problemet mitt er nok at jeg ikke liker press. Hver dag går jeg rundt å bekymrer meg for eksamen, om å bestå, om praksis og å bestå denne. Kverner på slike ting hver dag og virkelig hater å ha disse bekymringene hengende over meg. Jeg blir ganske "deprimert" og stresset av å studere og til slutt orker jeg knapt å stå opp om morningene. Sliter mye med å se gleden av livet og mening med å stå opp. Det er ikke slik at jeg vurderer selvmord, men kan oppleve perioder der jeg er så langt nede at jeg virkelig ikke ser noe mening med livet og ikke klarer å reise meg opp fra sengen. Bare det å pusse tenner er vanskelig. Er vanskelig å tenkte på hvor mange år jeg har igjen å leve. Disse periodene der jeg virkelig er langt nede kan vare ganske lenge og jeg kan ende med å stryke/få veldig dårlig karakter, som gir meg enda mindre mestringsfølelse og motivasjon. 

På studiet jeg går nå har vi fast skoledag hver dag, men dette hjelper ikke. Klarer ikke å finne motivasjon til å møte opp. Takker heller ja til å jobbe (i en studierelatert jobb, så tydeligvis at jobben man får av å gå studiet interesserer meg). Tror rett og slett at jeg ikke er noe "skolemenneske". Liker ikke å lese pensum, liker ikke forelesninger, kollokviegrupper, diskusjoner og stress. Derimot er jeg veldig glad i å være på jobb, ha faste rutiner og finner mye mer motivasjon og livsglede i jobben enn i skolen. 

Kjenner jeg gruer meg ekstremt mye til at sommerjobbingen er ferdig og skolestart i august nærmer seg. Har absolutt ikke noe lyst til å begynne på skolen igjen. Samtidig vet jeg at å ikke ta utdanning er utrolig dumt, spesielt når jeg allerede har studiegjeld. Jeg ønsker ikke å jobbe i yrker der teknologi kan erstatte meg og lønnstaket er lavt. Den beste sikkerheten har man kanskje med en utdanning i bunn, og mye større del av arbeidsmarkedet blir tilgjengelig. Er det noen som har noen tips til hvordan man kan holde på motivasjonen og finne livsglede til tross for at man ikke trives i hverdagen? 

Setter pris på alle råd. 

Vurderer forresten å bytte studie enda en gang, men tror egentlig ikke det er noe vits i. Tenkte å se på resteplasser i slutten av juli, men regner med at jeg blir like umotivert av hvilke som helst studie. 

 

Anonymkode: 89225...673

[AnonymBruker]

Jeg tror at det er lurt at du fortsetter studiet og jobber målrettet mot målstreken. Når du vingler og bytter studier hele tiden blir det mye lenger studietid, og man får heller ikke den studieprogresjonen til at man blir motivert av sine egne oppnåelser. Det er viktig å tenke langsiktig. Samtidig kan du ikke ignorere den nåværende situasjonen, så jeg synes absolutt at du bør oppsøke en av helsesøsterne/veilederne/etc på studiet. De har nok møtt mange i din situasjon og kan veilede deg underveis. 

Det er ikke helt sammenlignbart, men jeg går et studium der de første to årene ikke var noe særlig. Jeg synes ikke det var interessant, mistrivdes og spekulerte flere ganger i om dette faktisk var det rette for meg. I tillegg hadde jeg en studieaktivitet annenhver uke som jeg foraktet. Det var veldig vanskelig for meg å klare å komme gjennom det. Jeg makset ut fraværsgrensene og hadde det elendig med meg selv annenhver uke i nesten to år. Men nå er jeg ferdig med det, og så ille som det var er jeg utrolig glad for at jeg holdt ut. Det var virkelig verdt det. 

Anonymkode: 70ea7...374

[Gjest NotNaomi]

Slutt aldri studie! Du vil angre såå mye senere! Hold ut!

[AnonymBruker]

Har du alltid følt det sånn med skole, eller ble motivasjonen dalende etter at du begynte å studere etter vgs? 
Og har du andre interesser eller hobbyer som du gir opp lett? Er det kun motivasjonen det står på, eller har det noen underliggende grunn, slik som konsentrasjonsvansker eller noe?
Jeg tror ikke det vil hjelpe så mye å bytte studie nok en gang, eller kanskje hvis du finner noe du virkelig brenner for. 
Hvis du kan se for deg å jobbe innen den utdanningen du går nå, og det ikke er noe i veien med konsentrasjonen eller læringen din, vil det nok være å anbefale at du holder ut de siste årene. Du får jo så mye igjen for det etterpå! 
Prøv å hold ut i to år til, hva er to år med dritt mot resten av livet i en jobb du trives i?

Anonymkode: 1ce4d...184

[AnonymBruker]

Om du ikke greier å gå mer enn 1-2 år på noe studie, så ville jeg satset på å jobbe et år eller tre, kanskje du finner igjen motivasjonen da?

Anonymkode: 3729a...62f

[Gjøksuppe]

Det er ikke alltid så lett å holde motivasjonen oppe når en studerer, spesiellt med fag som er et grunnlag for men nødvendigvis ikke en del av jobben du sikter på. Dette gjelder, tror jeg, mest for proffesjonsutdanninger og mindre for rent akademiske grader. 

Her til lands er det et større fokus på å utdanne generalister inne  proffesjonsutdaaningene mer så en i det store utland så en må belage seg på å lære mindre relevante ting enn man gjerne ønsker.

Har du vurdert å ta ett semester eller to i utlandet? Det kan jo hjelpe på motivasjonen  

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du alltid følt det sånn med skole, eller ble motivasjonen dalende etter at du begynte å studere etter vgs? 
Og har du andre interesser eller hobbyer som du gir opp lett? Er det kun motivasjonen det står på, eller har det noen underliggende grunn, slik som konsentrasjonsvansker eller noe?
Jeg tror ikke det vil hjelpe så mye å bytte studie nok en gang, eller kanskje hvis du finner noe du virkelig brenner for. 
Hvis du kan se for deg å jobbe innen den utdanningen du går nå, og det ikke er noe i veien med konsentrasjonen eller læringen din, vil det nok være å anbefale at du holder ut de siste årene. Du får jo så mye igjen for det etterpå! 
Prøv å hold ut i to år til, hva er to år med dritt mot resten av livet i en jobb du trives i?

Anonymkode: 1ce4d...184

Ja, hele tiden. Men på vgs var det normalt å mistrives og jeg viste at skole ble mer interessant når man studerer noe man er interessert i. Etter vgs brukte jeg to år på å ta opp igjen fag jeg hadde strøket i slik at jeg fikk generell studiekompetanse og kunne begynne å studere. Har reist i tilsammen ett år og gjort andre ting. 

Jeg har ikke konsentrasjonsvansker eller noe underliggende grunn. Tror jeg bare hater skole. 

Jeg tror ikke jeg vil jobbe som sykepleier (det jeg studerer nå), men finnes sikkert en annen retning å gå etter utdanningen. Kanskje avdelingsleder på kontor. Så lenge jeg slipper å utdanne meg mer. Tenker at det er lurt å kanskje studere sykepleier fordi de bryr seg mer om erfaring enn karakterer. Fordi jeg klarer ikke bedre enn E på eksamen når jeg er umotivert. 

Med de to fagene jeg må ta opp igjen nå i ferien blir det kanskje for mye, så det kan hende jeg må slutte, og ta permisjon til høsten. Fordi man må bestå alle fag for å gå videre, og jeg har ikke fått lest noe enda pga. sommerjobb. Helt ærlig frister det ganske mye. Men da blir jo studie utsatt ett år igjen. 

Irriterer meg over at noe som nesten alle får til skal jeg slite med  To er jo ganske kort som du sier. 

Anonymkode: 89225...673

[AnonymBruker]

 

23 minutter siden, Gjøksuppe skrev:

Det er ikke alltid så lett å holde motivasjonen oppe når en studerer, spesiellt med fag som er et grunnlag for men nødvendigvis ikke en del av jobben du sikter på. Dette gjelder, tror jeg, mest for proffesjonsutdanninger og mindre for rent akademiske grader. 

Her til lands er det et større fokus på å utdanne generalister inne  proffesjonsutdaaningene mer så en i det store utland så en må belage seg på å lære mindre relevante ting enn man gjerne ønsker.

Har du vurdert å ta ett semester eller to i utlandet? Det kan jo hjelpe på motivasjonen  

Jeg har allerede reist rundt og jeg har ikke råd til utveksling på dette studiet. Da jeg reiste forrige gang trivdes jeg ikke i det hele tatt og lovte meg selv at det ble første og siste lange reise til utlandet. Det kan hende at utveksling blir annerledes, men prisen blir nok for høy dessverre. 

Anonymkode: 89225...673

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at det er lurt at du fortsetter studiet og jobber målrettet mot målstreken. Når du vingler og bytter studier hele tiden blir det mye lenger studietid, og man får heller ikke den studieprogresjonen til at man blir motivert av sine egne oppnåelser. Det er viktig å tenke langsiktig. Samtidig kan du ikke ignorere den nåværende situasjonen, så jeg synes absolutt at du bør oppsøke en av helsesøsterne/veilederne/etc på studiet. De har nok møtt mange i din situasjon og kan veilede deg underveis. 

Det er ikke helt sammenlignbart, men jeg går et studium der de første to årene ikke var noe særlig. Jeg synes ikke det var interessant, mistrivdes og spekulerte flere ganger i om dette faktisk var det rette for meg. I tillegg hadde jeg en studieaktivitet annenhver uke som jeg foraktet. Det var veldig vanskelig for meg å klare å komme gjennom det. Jeg makset ut fraværsgrensene og hadde det elendig med meg selv annenhver uke i nesten to år. Men nå er jeg ferdig med det, og så ille som det var er jeg utrolig glad for at jeg holdt ut. Det var virkelig verdt det. 

Anonymkode: 70ea7...374

 

Ja, det er dette jeg vil. Klare å bestå og bli ferdig med utdanning for alltid. Bare komme meg igjennom det, men jeg synes det er utrolig vanskelig. Hjelper ikke å jobbe målrettet når jeg blir så lang nede av å mistrives. I tillegg fortsetter jeg å stryke på eksamen som de fleste består uten å lese. Så får bare flere fag oppå hverandre og takler ikke det stresset. Merker jeg hadde trengt en pause i sommerferien, men med de to fagene får jeg jo ikke det. 

Tenker å sende en epost til studie angående permisjon. Kanskje jeg kunne brukt ett år på å jobbe og tatt et par eksamener. Jeg har også vurdert å ta studie deltid i stedet for. Da blir det fire år, men litt mindre å gjøre per år. Vet ikke helt hvordan det er å studere deltid og om man faktisk får bedre tid på seg, eller om man må jobbe fullt ved siden av, men kanskje det hadde vært noe for meg. 

Anonymkode: 89225...673

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Og har du andre interesser eller hobbyer som du gir opp lett?
Prøv å hold ut i to år til, hva er to år med dritt mot resten av livet i en jobb du trives i?

Anonymkode: 1ce4d...184

Nei, alle mine hobbyer har jeg hatt i flere år, har mislikt det meste der også, men har ikke fått lov til å slutte. Så de har jeg ikke gitt opp lett. Nå har jeg ingen interesser eller hobbyer. For meg er det nok med jobb, studie og praksis. 

Anonymkode: 89225...673

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å kjenne på motivasjon og læreglede når karakterene er dårlige, du ikke oppnår det du ønsker, og unnviker studiene. De fleste som kommer fra Vgs over til høyere utdanning blir overrasket over at de må lære seg studieteknikk på et helt annet nivå. Hvis du ikke utvikler effektive studieteknikker, og istedenfor unnviker, så får du jo masse negativ mestringsfølelse, og det er ikke gøy. Da blir det bare verre og verre å møte opp og prøve å levere. Samme skjer jo når du hopper av studiene over på noe nytt. Så jeg tenker at du i sommer bør stikke innom biblioteket og skaffe deg bøker om studieteknikker type "Superstudent", for da går studiet lettere, du forstår bedre hva som skal til, hva du skal gjøre, får bedre resultater og dermed trives bedre. 

Anonymkode: 0a11d...544

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å kjenne på motivasjon og læreglede når karakterene er dårlige, du ikke oppnår det du ønsker, og unnviker studiene. De fleste som kommer fra Vgs over til høyere utdanning blir overrasket over at de må lære seg studieteknikk på et helt annet nivå. Hvis du ikke utvikler effektive studieteknikker, og istedenfor unnviker, så får du jo masse negativ mestringsfølelse, og det er ikke gøy. Da blir det bare verre og verre å møte opp og prøve å levere. Samme skjer jo når du hopper av studiene over på noe nytt. Så jeg tenker at du i sommer bør stikke innom biblioteket og skaffe deg bøker om studieteknikker type "Superstudent", for da går studiet lettere, du forstår bedre hva som skal til, hva du skal gjøre, får bedre resultater og dermed trives bedre. 

Anonymkode: 0a11d...544

Ikke meningen å avspore her, men av nysgjerrighet, lurer på hva du mener med effektive studieteknikker? Som å kunne lese mest mulig, eller at man lærer på egen måte? Jeg har aldri lest bøker fra perm til perm, jeg må bla frem og tilbake i ei bok, notere og skrive ned, og diskutere... Har rett og slett aldri sittet på en lesesal og bare lest. Jeg har bachelor barnehagelærerutdanning med over B i snitt, og ett år av mastergrad i spesialpedagogikk, der fikk jeg A og B. 

Anonymkode: ac6d9...bf4

[AnonymBruker]

Ikke hør på folkene som prøver å presse deg videre i skolemaskineriet. Dette er ikke for alle.

Jeg droppet selv ut etter ett år på vg. Hatet skole intenst, og så ingen nytte i det. Jo lengre man går der, jo mer spisskompetent blir man. Man låser seg til et fast yrke, og må ha skole i årevis for å kunne drive med det. Bare for senere å finne ut at man ikke likte det.

Folk må tenke utenfor skolemaskineri-boksen. Norge etterspør gründere så det holder fremover. Vi trenger nye næringer, uortodokse løsninger og folk som ikke er hjernevasket i fag og skole.

Jeg har aldri angret en dag på at jeg hoppet av denne galskapen. Å være gründer kan være hardt, men står man på vil man lykkes. Slik er det med skole også. Man MÅ være god.

Jeg tjener nå 1.5 mill i året på å jobbe 3 mnd av året:-)

Anonymkode: 7a609...13f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke hør på folkene som prøver å presse deg videre i skolemaskineriet. Dette er ikke for alle.

Jeg droppet selv ut etter ett år på vg. Hatet skole intenst, og så ingen nytte i det. Jo lengre man går der, jo mer spisskompetent blir man. Man låser seg til et fast yrke, og må ha skole i årevis for å kunne drive med det. Bare for senere å finne ut at man ikke likte det.

Folk må tenke utenfor skolemaskineri-boksen. Norge etterspør gründere så det holder fremover. Vi trenger nye næringer, uortodokse løsninger og folk som ikke er hjernevasket i fag og skole.

Jeg har aldri angret en dag på at jeg hoppet av denne galskapen. Å være gründer kan være hardt, men står man på vil man lykkes. Slik er det med skole også. Man MÅ være god.

Jeg tjener nå 1.5 mill i året på å jobbe 3 mnd av året:-)

Anonymkode: 7a609...13f

Man kan ikke bare ha gründere heller. Vi må ha sykepleiere, leger, lærere, veterinærer, byggingeniører, elektrikere, snekkere osv også. Jeg trives kjempegodt med det utdanningen min har gitt meg. Så selv om du har finnet din egen retning (noe som er bra), så er det ikke sånn at du kan tenke helt svart-hvitt om skolesystemet. 

Anonymkode: ac6d9...bf4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke bare ha gründere heller. Vi må ha sykepleiere, leger, lærere, veterinærer, byggingeniører, elektrikere, snekkere osv også. Jeg trives kjempegodt med det utdanningen min har gitt meg. Så selv om du har finnet din egen retning (noe som er bra), så er det ikke sånn at du kan tenke helt svart-hvitt om skolesystemet. 

Anonymkode: ac6d9...bf4

Det sa jeg da vel heller aldri? Vi trenger OGSÅ gründere, sa jeg. Prøv i det minste å holde fakta straight.

For folk som hater skolen, kan veien være en annen. Folk tenker altfor snevert om dette, som om skole er det eneste.

Anonymkode: 7a609...13f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke hør på folkene som prøver å presse deg videre i skolemaskineriet. Dette er ikke for alle.

Jeg droppet selv ut etter ett år på vg. Hatet skole intenst, og så ingen nytte i det. Jo lengre man går der, jo mer spisskompetent blir man. Man låser seg til et fast yrke, og må ha skole i årevis for å kunne drive med det. Bare for senere å finne ut at man ikke likte det.

Folk må tenke utenfor skolemaskineri-boksen. Norge etterspør gründere så det holder fremover. Vi trenger nye næringer, uortodokse løsninger og folk som ikke er hjernevasket i fag og skole.

Jeg har aldri angret en dag på at jeg hoppet av denne galskapen. Å være gründer kan være hardt, men står man på vil man lykkes. Slik er det med skole også. Man MÅ være god.

Jeg tjener nå 1.5 mill i året på å jobbe 3 mnd av året:-)

Anonymkode: 7a609...13f

Men de fleste som hopper av skolen har ikke denne lønnen, og det er tåpelig å råde andre til å hoppe av på bakgrunn av slike enkelttilfeller. De fleste som bare har videregående jobber i lavtlønnede yrker. 

Anonymkode: 70ea7...374

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det sa jeg da vel heller aldri? Vi trenger OGSÅ gründere, sa jeg. Prøv i det minste å holde fakta straight.

For folk som hater skolen, kan veien være en annen. Folk tenker altfor snevert om dette, som om skole er det eneste.

Anonymkode: 7a609...13f

Jøss, ro deg ned. Du skrev ikke noe sted at du mente "OGSÅ" gründere, du skrev på en måte som svartmaler skolesystemet ganske så mye.

Anonymkode: ac6d9...bf4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men de fleste som hopper av skolen har ikke denne lønnen, og det er tåpelig å råde andre til å hoppe av på bakgrunn av slike enkelttilfeller. De fleste som bare har videregående jobber i lavtlønnede yrker. 

Anonymkode: 70ea7...374

Enig

Anonymkode: ac6d9...bf4

[AnonymBruker]

To år er ikke mye av livet ditt. Evt fire år, men da uten riktig så mye press. Det er fremdeles ikke mye av livet. Deltidsstudier kan absolutt være en løsning, så kan du heller jobbe litt mer, du sier jo at du liker jobben. 

Kjenner meg forøvrig litt igjen med å ikke ha så mye som interesserer en. Det er liksom tabu i våre dager, man SKAL være lidenskapelig opptatt av noe, enten det er hobby eller fagfelt, og gjerne talentfull på et eller flere områder også. Ville bare si at du ikke er alene om det. 

Anonymkode: 70b49...816

[Svartedauden]

Been there, done that. Trivselen min var helt på bunn siste halvåret av 1 året. Møtte ikke opp på skolen, ville heller ligge hjemme og grine. Det eneste som hjalp meg var å skifte menneskene jeg var rundt, og prøvde å finne meg venner som var på samme nivå som meg. Byttet ut mange av mine egne studieteknikker, og fant ut at jeg lærte best visuelt. Har gått ferdig andreåret nå, og jeg likte det mye bedre. Du må liksom ha et liv utenom skolen, og ikke fokusere så hardt på det.