Foreldre som ikke tar kontakt

[AnonymBruker]

Jeg er litt frustrert fordi foreldrene mine er dårlige til å holde kontakten. Jeg bor ca 1 time og 5 minutters kjøretur fra mine foreldre. Her har jeg bodd i fire år sammen med samboeren min, og på de fire årene så har de besøkt oss 6 ganger. Det er stort sett alltid jeg som må ringe. Jeg ser nå på anropsloggen at mamma ikke har ringt meg siden tidlig i mai. Det er heller ikke sånn at de ringer og spør om jeg vil komme hjem til dem, og jeg må som regel be meg selv hjem. Jeg er som regel hjemme en formiddag/ettermiddag hver 2. eller 3. uke. 

Er det vanlig å ha det sånn? Er jeg urimelig? Det er heller ikke sånn at jeg er innpåsliten føler jeg. Sånn som nå har jeg ikke hørt et eneste pip på fjorten dager, og jeg har heller ikke tatt kontakt. Jeg er 28 år. 

Anonymkode: b21f9...a48

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at det er ganske normalt. De vil ikke trenge seg på, eller gnåle på voksne barn. Men inviterer du dem ofte da? 

Anonymkode: fb445...4c0

[AnonymBruker]

Jeg bor to timer med fly unna, og er 30 år: 
Mamma er kjempeflink, vi snakker på telefonen en gang i uka iallefall, til tider oftere... Jeg ringer henne om det skjer noe i livet mitt, om jeg kjeder meg, eller om jeg er på fest og vil ha selskap mens jeg tar en røyk. 
Om hun skal på møter i nærheten, så legger hun inn en ekstra dag for å være med meg. Men ser henne da kanskje 3 ganger i året. 

Pappa... det er en annen verden. 
Dem bor sammen. Han ringer meg kanskje på bursdagen min, så maksimalt en telefonsamtale pr år på hans initiativ. Jeg ringer han om jeg har jobbrelatert spørsmål, siden vi jobber i samme bransje. Han er på møter iallefall en gang i måneden 10 minutter med tog fra meg, men legger ikke engang inn tid til en kaffepause. Når vi først møtes, som også er kanskje 3 ganger i året, så er han verdens beste, vi kan prate om alt, jeg åpner meg mer for han enn mamma egentlig... 

Stortsett tenker jeg lite på det, jeg skulle ønske pappa ringte litt oftere, men jeg får meg ikke helt til å ringe han heller, selv om jeg vet han alltid tar telefonen, og vi kan da prate i mange timer. 
Men kjenner litt på at bror bor nærmere dem, og har kontakt mange ganger pr uke... 
Men mitt inntrykk er at om voksne barn og foreldre bor i samme by, så er det vanlig med mer sporadisk kontakt, utenat det betyr forholdet er dårlig. De fleste jeg kjenner som bor i en annen by, ser foreldrene ganske sjeldent, og å møtes annen hver uke faktisk er ofte. 
Min tanke er litt at foreldre ofte tror vi er veldig opptatt og liker litt avstand/fred... Og om du sier at du kunne tenke deg at dem inviterer litt oftere, så kanskje dem gjør det! men det er ikke unormalt med kontakt kun hver 2-3 uke heller. 

Anonymkode: eeb7d...302

[AnonymBruker]

Ganske vanlig. Det er som oftest jeg, eller søsknene mine, som må ta kontakt med foreldrene våre og ikke jeg/dem. Forrige sted jeg bodde, var ca 7 timer unna hjemstedet med bil, mamma og pappa besøkte meg til sammen ca 4-5 ganger, som regel i forbindelse med flytting. Jeg har også syntes at mine foreldre kunne ta kontakt oftere, og jeg har også spurt meg selv om jeg er urimelig. Men har vel innsett at livet er annerledes nå som man har flydd ut av redet, på tide å prøve å bli mer selvstendig. Jeg prøver fortsatt, selv om det ikke alltid er lett  

Anonymkode: 76319...498

[AnonymBruker]

og ikke omvendt* var det jeg mente i første setning... Såklart.

Anonymkode: 76319...498

[AnonymBruker]

Mine foreldre bor 15 min unna meg. Jeg bor 30 sek unna butikken de handler i, jeg kan se at de er i butikken fra stuavinduet! 

Enda har det godt 4 uker siden de var innom og 2/3 uker siden hun ringte meg. Vi lever hver våre liv og har ting å gjøre. Jeg var innom dem i forje uke 🙂

Anonymkode: b0ad3...87e

[AnonymBruker]

Jeg snakker selv med moren min kanskje en gang pr/annenhver mnd med min egen mor, g det er jo fordi vi er nokså forskjellige, og jeg orker heller ikke snakke så ofte med henne. Jeg har voksne barn i 20-årene, og dem snakker jeg med ukentlig. Går det en uke uten at jeg ser dem, så savner jeg dem veldig, men de bor heldigvis ikke langt unna. Yngste er hjemme på besøk ca annenhver helg, og eldste litt sjeldnere. Jeg inviterer dem gjerne, om de ikke selv tar initiativ. Så lenge det er et godt forhold mellom deg og foreldrene dine synes jeg det er litt merkelig at de tar så sjelden initiativ. Kan det være at de tror de trenger seg på? Svigerinnen min var veldig sånn i fht sine voksne barn, at hun var så redd for å bli oppfattet som slitsom, og at hun brød seg for mye, så hun tok lite kontakt. Det viste seg jo at barna savnet det, og det overrasket henne.

Anonymkode: b59e7...f85

[AnonymBruker]

Sånn er moren min også. Ringer sjeldent eller aldri. Jeg ringer innimellom. 

Tar som regel en tur hjem i ferier. Mamma har aldri besøkt meg. 

Jeg vet ikke hvorfor. Tror jo mamma er glad i meg, men hun er jo ikke akkurat engasjert i livet mitt på noen som helst måte. Veldig rart. 

Moren til samboeren min ringer han hvertfall en gang annen hver uke. Hun spør spørsmål og virker mye mer engasjert og interessert i livet hans. 

Håper jeg klarer å engasjere meg i mine fremtidige barns liv bedre enn min mor har gjort. 

Anonymkode: 6cbf0...03a

[AnonymBruker]

Jeg bor ca 3 km unna mine foreldre. Sist min mor ringte var 19 mars ser jeg på loggen. Har kanskje vært hos de 4 ganger siden nyttår. Vi har et godt forhold, men hver våre liv. Savner ikke å ha mer kontakt og det er gjensidig tror jeg. De har ikke vært på besøk hos meg på årevis, men det også fordi det er enklere at jeg drar til de synes jeg. 

Anonymkode: 45caf...813

[AnonymBruker]

Jeg bor i et annet land enn min mor. Vi snakkes noen ganger i uken på telefonen og av og til hver dag også. Jeg er hjemme ca. 4 ganger i året, og de er like ofte her. Føler vi har et veldig godt forhold

Anonymkode: dd1c7...695

[Hermine Grang]

Foreldrene mine ringer rundt 2-3 ganger i uka og samme gjør jeg til dem. 

Synes selv det er spesielt å ikke ville ha mye kontakt med egne barn. Tror også man fort kan angre når man blir gammel og grå og sitter alene på sykehjemmet. 

[AnonymBruker]

Jeg er 30 og bor i Oslo, foreldrene mine bor i Trondheim. Jeg prøver å være hjemme en gang i kvartalet og som regel er det foreldrene mine som sponser hjemturen. Min far besøket meg to helger i året, smser et par ganger i uken og ringer en gang i måneden. Min mor er ofte på jobbturer til Oslo og da møtes vi som regle for å spise middag sammen. Hun smser også og ringer et par ganger i måneden. Koselig det. Vi har god kontakt, men kveler ikke hverandre.

Anonymkode: 0bf63...96d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Hermine Grang skrev:

Foreldrene mine ringer rundt 2-3 ganger i uka og samme gjør jeg til dem. 

Synes selv det er spesielt å ikke ville ha mye kontakt med egne barn. Tror også man fort kan angre når man blir gammel og grå og sitter alene på sykehjemmet. 

Du vet jo ikke at foreldrene ikke VIL ha kontakt? De har jo kontakt? Det er bare det at ts tar initiativ til kontakten?

Mine besteforeldre er akkurat lik. De ringer aldri, og ber aldri på besøk, men det er fordi de er så redd for å tvinge seg på, for vi er jo så opptatte alle sammen tror de. Men de blir kjempeglad når folk ringer til dem, og kommer på besøk til dem, eller inviterer dem på besøk. 

Anonymkode: fb445...4c0

[Hermine Grang]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du vet jo ikke at foreldrene ikke VIL ha kontakt? De har jo kontakt? Det er bare det at ts tar initiativ til kontakten?

Mine besteforeldre er akkurat lik. De ringer aldri, og ber aldri på besøk, men det er fordi de er så redd for å tvinge seg på, for vi er jo så opptatte alle sammen tror de. Men de blir kjempeglad når folk ringer til dem, og kommer på besøk til dem, eller inviterer dem på besøk. 

Anonymkode: fb445...4c0

Det var ikke meningen å snakke om TS sine foreldre, men om foreldre generelt som  ikke ønsker mye kontakt med egne voksne barn. Beklager for at jeg var uklar. 

Når det er sagt så er det noe spesielt med foreldre som aldri inviterer egne barn hjem og aldri ringer barna sine fordi de er redde for å trenge seg på spesielt når ungene selv ringer foreldrene og inviterer seg hjem til foreldrene. 

[Gjest NotNaomi]

Hadde heller ikke ofte kontakt med moren min. Vi var for like rett og slett og det er ikke alltid en fordel :-)

Så døde broren min,og vi fikk snakket mye. Heldigvis da,for moren min døde rett etter. Godt å kjenne på at vi hadde god kontakt siste tiden :-) det har virkelig trøstet meg ofte!

Men jeg vet ikke. Har en et godt forhold så er det vel ikke så viktig med ukentlig kontakt. 

[Fru Uperfekt]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt frustrert fordi foreldrene mine er dårlige til å holde kontakten. Jeg bor ca 1 time og 5 minutters kjøretur fra mine foreldre. Her har jeg bodd i fire år sammen med samboeren min, og på de fire årene så har de besøkt oss 6 ganger. Det er stort sett alltid jeg som må ringe. Jeg ser nå på anropsloggen at mamma ikke har ringt meg siden tidlig i mai. Det er heller ikke sånn at de ringer og spør om jeg vil komme hjem til dem, og jeg må som regel be meg selv hjem. Jeg er som regel hjemme en formiddag/ettermiddag hver 2. eller 3. uke. 

Er det vanlig å ha det sånn? Er jeg urimelig? Det er heller ikke sånn at jeg er innpåsliten føler jeg. Sånn som nå har jeg ikke hørt et eneste pip på fjorten dager, og jeg har heller ikke tatt kontakt. Jeg er 28 år. 

Anonymkode: b21f9...a48

Vi snakker med svigers på tlf noen ganger i året og besøker de en gang i mnd, de kommer aldri her og ser ikke problemet med det

[AnonymBruker]

Jeg har voksne barn som har flyttet hjemmefra. Da de bodde hjemme hadde vi veldig nær kontakt. Da de flyttet ut så var jeg veldig obs på å ikke prøve å styre og invadere deres nye liv. Jeg var redd for å bli masete og forlangende. Hvor samvær blir mer tvang enn lyst. Det blir noen sms, noen snap og noen få telefonsamtaler. Det siste mest på mitt iniativ. Litt sårt for meg. Jeg hadde satt pris på en telefon en - to ganger i månden.  Når vi treffes så er kontakten der umiddelbart. De spør meg om hjelp og jeg har endelig skjønt at jeg kan be de om hjelp. Og når jeg tenker tilbake så var det noen år da jeg var rundt 25 jeg knapt var hjemme for jeg orket ikke forventninger mm som mine foreldre kom med. Derfor prøver jeg å la mine voksne barn leve sine liv som de ønsker. De vet at jeg er her.

Anonymkode: 7f0da...dc6

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svarene.

Jeg tror ikke det handler om at de ikke vil invadere mitt privatliv. Hvis det var tilfellet, så kunne de alle fall bedt meg hjem 2 ganger pr år? 2 ganger pr år ville ikke vært å trenge seg på. Nå er det ingenting. Jeg har også en lillesøster som flyttet for seg selv for et par år siden. Hun bor i nærheten av foreldrene mine, og jeg har inntrykk av at enten mamme eller pappe drar innom der ca en gang pr uke. De har mye mer til felles med henne enn med meg. Kanskje de ikke har så stor personlig interesse av å holde kontakt med meg. 

Anonymkode: b21f9...a48

[AnonymBruker]

Kanskje de bare ikke liker å snakke i telefon, generelt..

Anonymkode: 89357...a0c

[AnonymBruker]

Her er det også slik. De kommer ikke innom hvis jeg ikke ber dem, og ringer sjelden. De sender heller en sms. Som regel blir det så de er her kun på bursdager. Jeg kan svippe innom dem en gang eller 2 for uken, vi bør bare 15 min fra hverandre. Mine brødre får mye mer besøk og hjelp fra de, selv om de bør like langt fra som meg og besøker de mindre. Virker som de er mer interesserte i hva de gjør og har det enn meg. Tenker på det endel, men selv om jeg har tatt det opp så blir det ikke bedre. 

Anonymkode: 2052c...906