Rase som kan matche nåværende hund.

[AnonymBruker]

Vi har en labrador og har lenge vurdert å skaffe en hund til. Har passet flere ulike hunder, og ser at dette er noe både vi og hunden vår trives med.
Ettersom vi ikke har sett oss ut noen spesiell rase, så føles det litt som å skulle lete i en jungel. Lurer derfor om noen har noen tips til raser som passer til det jeg har listet opp under;

*Pels; Pelsen er ikke kjempeavgjørende, men vil helst ikke ha en hund som krever MYE pelsstell - vil ikke ha en rase som må til hundefrisør.
*Størrelse; Medium - Large. Vil ha en robust hund som tåler litt ''røff'' lek.
*Aktivitetsnivå; Middels. Er klar over at det finnes indviduelle forskjeller, men vil ikke ha type Border Collie / Polarhunderaser / Jakthund. Hunden her får sammenhengde tur på minst 1t hver dag, som oftest går vi rundt 2t, og noen ganger lenger. ( + tisselufting selvfølgelig ). Legger også inn trening av triks, litt lydighet, godtbitsøk o.l for mental trening. Ønsker en førerorientert rase, gjerne en som egner seg til lydighet, men aller helst en like allsidig rase som labradoren - kan brukes til det aller meste.
*Helse; Helse er helt klart avgjørende for oss. Raser som er spesielt utsatt for div sykdommer er ikke veldig interessante. Ser også at allergi er en gjenganger blant populære raser, også blant labrador ( mye derfor ser vi etter en annen rase. )
*Lynne; Vil ikke ha en rase med jaktinnstinkt. Vil ha en rase som er kjent for å være omgjengelig med andre hunder og dyr. Lavt vokterinnstinkt. Gjerne også en rase som er mindre sta, og mindre energisk enn labradoren. Og veldig gjerne en rase som ikke er så matfokusert ( spiser alt fra a til å )!

Hva skal vi bruke hunden til; Hunden vil først og fremst bli brukt som familiehund, og så kommer evnt hundesport/lydighet i andre rekke - har ikke tenkt å satse noe aktivt, mere som en hobby/avveksling + litt mere seriøst enn i dag, f.eks ulike kurs.

Jeg er fullstendig klar over at det finnes indviduelle forskjeller, og at mye kommer ann på jobben man legger i hundeholdet, men de ulike rasene har jo genetisk ulike forutsetninger.

Mulig jeg har glemt noe på lista, si gjerne i fra!

Noen som har noen forslag? Vil sette oss ned og gå igjennom de ulike rasene, men skriv gjerne litt om rasen hvis du har god kjennskap til den.

Anonymkode: 21197...449

[Crizpo]

(Korthårs) collie? 

Mynde? Har ikke mye kjenneskap til de selv. Mulig de har noe jaktinstinkt 

Hva med en labrador til? Eller en av de andre retrieverne

Puddel (men utgår kanskje pga pelsstell)

Lapsk vallhund

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Crizpo skrev:

(Korthårs) collie? - Alltid hatt litt sansen for langhåret Collie, men har hørt så mye negativt ifht nervøsitet er utpreget blant rasen. Skal uansett sette oss mere inn i begge alternativene.

Mynde? Har ikke mye kjenneskap til de selv. Mulig de har noe jaktinstinkt. - Mynder blir litt for ''sære'' for meg, det er ikke raser som tiltaler meg i det hele tatt, så jeg er vel kanskje også litt sær

Hva med en labrador til? Eller en av de andre retrieverne - Det absolutt perfekte hadde vært en labrador til, og det er også noe vi sterkt vurderer, men det er så mange tilfeller av allergi innad i rasen. Mulig vi vil se på muligheten for import. Men så er det også dette med at de spiser alt, det er ikke alltid like morsomt å ha en hund du konstant må vokte ute på tur.
Har tenkt litt på Golden Retriever. Flatcoated & Toller blir hakket mere krevende enn labrador, i allefall de jeg har møtt, og så er det fortsatt dette usunne matfokuset

Puddel (men utgår kanskje pga pelsstell) - Puddel kan være et alternativ, til tross for pelsstell - skal lese mere om den også.

Lapsk vallhund - Denne har vi null kjennskap til, men skal sjekkes ut.

Takk for svar og tips!

Anonymkode: 21197...449

[AnonymBruker]

Vil si storpuddel. Kan klippes kort, så da blir det minimalt med pelsstell bortsett fra klippen selvfølgelig. Det er en fantastisk hund! Lettlært, snill, leken og trofast. 

Anonymkode: c9ba3...456

[Majott]

Jeg har to hunder, en Labrador og en Cane Corso. Corsoen er snart 9 år, og jeg har begynt å vurdere hva slags rase jeg skal ha neste gang. Ikke at jeg ønsker Corsoen død altså! Det kan godt hende det blir en hund til før hun har sagt farvel.

Men jeg ønsker å ha to hunder, for jeg ser hvor godt hundene har av det. Og jeg forbereder meg på å få en hund til om en stund.

Mine kriterier er omtrent som dine. Men jeg er så fornøyd med Labrador at jeg vurderer å ha en til. Det er bare røytingen som gjør at jeg vurderer andre raser. Men hadde jeg funnet en til Labrador som er som min, så hadde jeg kjøpt den! Uten tvil i hele tatt! Selv om jeg får dobbelt opp med hår i huset. Så jeg ser på linjene, og har et par hunder jeg følger med som jeg håper blir mor til et valpekull. De er i ganske nær slekt med min. 

Jeg har en middels energisk Labrador, som ikke spiser alt han ser hverken inne eller ute. Han har vært lett å oppdra, og han er den beste hunden jeg har hatt. Elsker å trene, men er rolig til sinns. Corsoen har mye større tendens til å spise alt. Det er hun som forsyner seg fra søppelposen hvis hun får sjansen, og hun kan ta mat fra bordet hvis ingen er til stede. Ikke kjøkkenbenken, men bord i stua er visst fritt fram! Labradoren gjør ikke det. Han vet han ikke får lov, og da er det en stor grense for han. Når vi er ute, så snuser han jo i grøftekantene han også, men det er mest pga andre hunder som har gått der. Han er ikke typen til å spise alt han finner ute. Men han er matglad, og jeg kan trene inn hva som helst med han fordi han er så glad i mat. 

Da vi anskaffet Labradoren, valgte vi den kun pga egenskaper, og den passer så godt inn med oss. Den er også kroppshard, og liker røff lek, akkurat som Corsoen gjør. Så de passer veldig godt sammen, og det er godt at Labradoren ikke har vakt/vokt i seg, for det har Corsoen mer enn nok av. 

Jeg vurderer som sagt en Labrador til. Vår har ikke allergi, og de Labradorene jeg kjenner til har heller ikke det. Husker en Labrador som ble avlivet som 6 mnd gammel valp fordi han hadde sterk allergi, og sår over hele kroppen som ikke lot seg hele. Men kjenner man til foreldre og linjer så kan man unngå det. Det eneste hinderet for meg er at de røyter så mye!

Andre raser jeg tenker på er: 

-Storpuddel. De er også allsidige og førerorienterte. Men jeg kjenner flere, og det er et variert gemytt der, og derfor er det ikke førstevalg. Jeg vet det blir mer pelsstell, men da slipper jeg også så mye hår i huset. Tror den er hakket mer krevende enn Labradoren på enkelte punkt. Da ville jeg hatt min nedklippet, men likevel hadde det blitt barbering i ansikt, og sikkert napping i ører og noe styr mellom tær og sånt. Jeg vet ikke. Børsting og bading jevnlig. Jeg børster også Labradoren når han røyter, men han krever jo strengt tatt ikke mye stell. Har alltid sagt at jeg foretrekker støvsuging framfor børsting og bading. 

-Bichon Havainese. Disse har jeg et godt inntrykk av, hvis man vurderer en liten hund. De er rolige og greie, og jeg har inntrykk av at man får litt storhundgemytt i en liten hund. Det er faktisk den eneste av småhundrasene jeg kan tenke meg, kun pga gemytt. Jeg kjenner til to, og de er enkle og greie. Skal jeg tenke på det praktiske med å ha en liten rase, så er det denne jeg kan tenke meg da. Det er f.eks mer praktisk å gå tur med en liten og en stor. Har du to hunder, så vil de alltid påvirke hverandre når de er ute på tur, og det er ikke alltid så lett å gå tur med to store hunder som reagerer på f.eks en annen hund som kommer i mot på veien. Har man en liten og en stor, så er det faktisk litt enklere å håndtere hvis begge girer seg opp.

-Dalmatiner. Den vurderte jeg da vil skulle ha hund sist. Altså da Labradoren ble valgt. Etter mitt inntrykk er den mer energisk enn Labradoren, og sikkert ganske lik Corsoen når den er ute på tur. Ikke når det gjelder vakt/vokt og sånn, men jeg tror den er mer PÅ og oppmerksom på omgivelsene enn Labradoren. Så jeg har inntrykk av at den VIL FRAM, og ikke nødvendigvis er så lett å trene til ro i tur-situasjoner der det er to hunder.

Når det gjelder Retriever-rasene, så vil jeg selv holde meg til Labrador. Mulig en Golden også hadde gått an, men der blir det mer pels, og like mye røyting. Men den er jo hakket mindre krevende enn Labrador, og både lettlært og førerorientert. 

Jeg merker selv stor forskjell på å gå tur med en og to hunder. Labradoren min er stort sett avslappet uansett, men Corsoen er helt annerledes når hun er på tur med Labradoren enn når hun er alene.

Er hun alene, er hun avslappet og rolig, og reagerer kun når det er en grunn til det. Det kan være en katt eller andre hunder vi møter. Da reagerer hun MYE, og jeg må holde igjen. Det har vi trent på siden hun var valp, men hun reagerer altså fortsatt på slike ting. Og da er det vanskelig å gå med to hunder.

Nå er jeg så heldig at Labradoren ikke reagerer så veldig, og han er stort sett grei uansett, men han blir jo også påvirket av hennes reaksjon når vi møter andre hunder. Det er ikke så enkelt å passere andre hunder da, og Corsoen reagerer også med stress og trekking når vi møter folk når jeg går med begge. Når hun er alene, passerer hun fint ved siden av meg, men når de er to, så er det annerledes. Sånn er det bare, uansett trening. 

Når jeg tenker ny hund, så er det to ting som står i fokus. Jeg vet at Labradoren min finner glede i å omgås de fleste, så jeg tenker ikke så mye på hard lek osv, for han tilpasser seg den andre hunden der. Det ene er røyting og hår, og det andre er at jeg skal kunne gå tur med begge samtidig uten problem.

Skaffer jeg enda en Labrador fra hans linjer, håper jeg på at slektskapet gjør at jeg får mye av hans egenskaper. Ettersom jeg har fulgt flere fra hans slekt, og de er omtrent som han, så håper jeg på det! Det er det sikreste valget.

Skaffer jeg en annen rase, må jeg sette meg inn i rasens egenskaper, og holde de opp mot det jeg ønsker av rasen og i hverdagen, akkurat som du gjør nå. Da havner jeg fort på Bichon Havainese fordi jeg har sett hvor greie og omgjengelige de er. Og det er veldig langt fra det jeg har sett for meg før. 

Det viktigste for meg er at jeg kan gå med begge på tur samtidig. Jeg gjør det for det meste nå også, men vi går for det meste i fjell og skog da. Jeg vil også ha mulighet til å ta begge med på tur i byen og langs veier uten at det skal være en utfordring. Som det er nå, må jeg ta en og en med på tur om vi skal gå tur der det er mye folk og hunder vi kan møte på.

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil si storpuddel. Kan klippes kort, så da blir det minimalt med pelsstell bortsett fra klippen selvfølgelig. Det er en fantastisk hund! Lettlært, snill, leken og trofast. 

Anonymkode: c9ba3...456

Takk for innspill!

6 timer siden, Majott skrev:

Jeg har to hunder, en Labrador og en Cane Corso. Corsoen er snart 9 år, og jeg har begynt å vurdere hva slags rase jeg skal ha neste gang. Ikke at jeg ønsker Corsoen død altså! Det kan godt hende det blir en hund til før hun har sagt farvel.

Men jeg ønsker å ha to hunder, for jeg ser hvor godt hundene har av det. Og jeg forbereder meg på å få en hund til om en stund.

Mine kriterier er omtrent som dine. Men jeg er så fornøyd med Labrador at jeg vurderer å ha en til. Det er bare røytingen som gjør at jeg vurderer andre raser. Men hadde jeg funnet en til Labrador som er som min, så hadde jeg kjøpt den! Uten tvil i hele tatt! Selv om jeg får dobbelt opp med hår i huset. Så jeg ser på linjene, og har et par hunder jeg følger med som jeg håper blir mor til et valpekull. De er i ganske nær slekt med min. 

Jeg har en middels energisk Labrador, som ikke spiser alt han ser hverken inne eller ute. Han har vært lett å oppdra, og han er den beste hunden jeg har hatt. Elsker å trene, men er rolig til sinns. Corsoen har mye større tendens til å spise alt. Det er hun som forsyner seg fra søppelposen hvis hun får sjansen, og hun kan ta mat fra bordet hvis ingen er til stede. Ikke kjøkkenbenken, men bord i stua er visst fritt fram! Labradoren gjør ikke det. Han vet han ikke får lov, og da er det en stor grense for han. Når vi er ute, så snuser han jo i grøftekantene han også, men det er mest pga andre hunder som har gått der. Han er ikke typen til å spise alt han finner ute. Men han er matglad, og jeg kan trene inn hva som helst med han fordi han er så glad i mat. 

Da vi anskaffet Labradoren, valgte vi den kun pga egenskaper, og den passer så godt inn med oss. Den er også kroppshard, og liker røff lek, akkurat som Corsoen gjør. Så de passer veldig godt sammen, og det er godt at Labradoren ikke har vakt/vokt i seg, for det har Corsoen mer enn nok av. 

Jeg vurderer som sagt en Labrador til. Vår har ikke allergi, og de Labradorene jeg kjenner til har heller ikke det. Husker en Labrador som ble avlivet som 6 mnd gammel valp fordi han hadde sterk allergi, og sår over hele kroppen som ikke lot seg hele. Men kjenner man til foreldre og linjer så kan man unngå det. Det eneste hinderet for meg er at de røyter så mye!

Andre raser jeg tenker på er: 

-Storpuddel. De er også allsidige og førerorienterte. Men jeg kjenner flere, og det er et variert gemytt der, og derfor er det ikke førstevalg. Jeg vet det blir mer pelsstell, men da slipper jeg også så mye hår i huset. Tror den er hakket mer krevende enn Labradoren på enkelte punkt. Da ville jeg hatt min nedklippet, men likevel hadde det blitt barbering i ansikt, og sikkert napping i ører og noe styr mellom tær og sånt. Jeg vet ikke. Børsting og bading jevnlig. Jeg børster også Labradoren når han røyter, men han krever jo strengt tatt ikke mye stell. Har alltid sagt at jeg foretrekker støvsuging framfor børsting og bading. 

-Bichon Havainese. Disse har jeg et godt inntrykk av, hvis man vurderer en liten hund. De er rolige og greie, og jeg har inntrykk av at man får litt storhundgemytt i en liten hund. Det er faktisk den eneste av småhundrasene jeg kan tenke meg, kun pga gemytt. Jeg kjenner til to, og de er enkle og greie. Skal jeg tenke på det praktiske med å ha en liten rase, så er det denne jeg kan tenke meg da. Det er f.eks mer praktisk å gå tur med en liten og en stor. Har du to hunder, så vil de alltid påvirke hverandre når de er ute på tur, og det er ikke alltid så lett å gå tur med to store hunder som reagerer på f.eks en annen hund som kommer i mot på veien. Har man en liten og en stor, så er det faktisk litt enklere å håndtere hvis begge girer seg opp.

-Dalmatiner. Den vurderte jeg da vil skulle ha hund sist. Altså da Labradoren ble valgt. Etter mitt inntrykk er den mer energisk enn Labradoren, og sikkert ganske lik Corsoen når den er ute på tur. Ikke når det gjelder vakt/vokt og sånn, men jeg tror den er mer PÅ og oppmerksom på omgivelsene enn Labradoren. Så jeg har inntrykk av at den VIL FRAM, og ikke nødvendigvis er så lett å trene til ro i tur-situasjoner der det er to hunder.

Når det gjelder Retriever-rasene, så vil jeg selv holde meg til Labrador. Mulig en Golden også hadde gått an, men der blir det mer pels, og like mye røyting. Men den er jo hakket mindre krevende enn Labrador, og både lettlært og førerorientert. 

Jeg merker selv stor forskjell på å gå tur med en og to hunder. Labradoren min er stort sett avslappet uansett, men Corsoen er helt annerledes når hun er på tur med Labradoren enn når hun er alene.

Er hun alene, er hun avslappet og rolig, og reagerer kun når det er en grunn til det. Det kan være en katt eller andre hunder vi møter. Da reagerer hun MYE, og jeg må holde igjen. Det har vi trent på siden hun var valp, men hun reagerer altså fortsatt på slike ting. Og da er det vanskelig å gå med to hunder.

Nå er jeg så heldig at Labradoren ikke reagerer så veldig, og han er stort sett grei uansett, men han blir jo også påvirket av hennes reaksjon når vi møter andre hunder. Det er ikke så enkelt å passere andre hunder da, og Corsoen reagerer også med stress og trekking når vi møter folk når jeg går med begge. Når hun er alene, passerer hun fint ved siden av meg, men når de er to, så er det annerledes. Sånn er det bare, uansett trening. 

Når jeg tenker ny hund, så er det to ting som står i fokus. Jeg vet at Labradoren min finner glede i å omgås de fleste, så jeg tenker ikke så mye på hard lek osv, for han tilpasser seg den andre hunden der. Det ene er røyting og hår, og det andre er at jeg skal kunne gå tur med begge samtidig uten problem.

Skaffer jeg enda en Labrador fra hans linjer, håper jeg på at slektskapet gjør at jeg får mye av hans egenskaper. Ettersom jeg har fulgt flere fra hans slekt, og de er omtrent som han, så håper jeg på det! Det er det sikreste valget.

Skaffer jeg en annen rase, må jeg sette meg inn i rasens egenskaper, og holde de opp mot det jeg ønsker av rasen og i hverdagen, akkurat som du gjør nå. Da havner jeg fort på Bichon Havainese fordi jeg har sett hvor greie og omgjengelige de er. Og det er veldig langt fra det jeg har sett for meg før. 

Det viktigste for meg er at jeg kan gå med begge på tur samtidig. Jeg gjør det for det meste nå også, men vi går for det meste i fjell og skog da. Jeg vil også ha mulighet til å ta begge med på tur i byen og langs veier uten at det skal være en utfordring. Som det er nå, må jeg ta en og en med på tur om vi skal gå tur der det er mye folk og hunder vi kan møte på.

 

 

 

 

 

 

Takk for langt og utfyllende svar!

Jeg må si meg veldig enig i både beskrivelsen og tankegangen din rundt det med å velge labrador. Det er jo en fantastisk herlig rase; den kan brukes til det aller meste, den har ikke noe vokt i seg, og den er omgjengelig med alt og alle.
Den vi har har heller ikke noe spesielt vokt i seg, men han brummer/bjeffer dypt en sjelden gang i blant ( på postdama! ) Hadde det kommet innbrudstyver hadde han vel hjulpet dem med å bære ut TV'n
Nå har vi vært heldig med at vår ikke røyter sånn aller verst, så det er vel derfor vi har fått en som spiser alt han kommer over - man kan vel ikke få i pose og sekk + at han har mye øreproblemer, har hatt furunkler, og andre allergisymptomer. ( Han får medisin & spesialfôr. )

Og siden vi har en hund med allergi, har vi kommet i kontakt med mange andre, innad i rasen, i samme situasjon. Det er dessverre et velkjent problem på rasen, i følge veterinær.
Han stjeler ikke mat og slikt inne, men han er fæl til å snuse seg frem til alt tenkelig ute i grøfta + bæsj, bæsj i stoooore mengder. Og siden han har allergi, og ømfintlig mage, så må man passe ekstra på.
Ellers har vår også middels motor. Han er veldig lite krevende, er fornøyd bare han får gå en tur utenfor tomta. Han får jo mye mere enn det, men han har null problem med en dag eller to på sofaen. Han er energisk og ''på'' ute, men ''av'' inne. På tur subber han også bare rundt i eget tempo, aldri full fart og masse driv. ( Kun ved velkjente ''raptuser''. )
I lek er han, som din, veldig tilpassningsdyktig. Han ''speiler'' ofte de hundene han leker sammen med, men om han finner det for godt, så er det baskete lek med full styrke. En stor, kompakt labrador er ikke bare-bare å krasje med! Jeg tenker mere på at en rase nr 2 skal ''tåle litt'', at den skal tåle å brukes. Ble kanskje litt dårlig forklart og feil ordvalg med ''røff lek''.

Så er det vel noe med at like barn, leker best. Ser jo en helt annen type lek, når han leker med andre labradorer, kontra andre raser.

Skal vel ikke se helt bort i fra at vi ender opp med to labradorer allikevel til slutt Men vi vil i allefall se litt på andre alternativer før vi bestemmer oss.


 

Anonymkode: 21197...449