Hvor langt skal man gå for å glede andre?

[AnonymBruker]

Vi gikk en gave her om dagen av noen familiemedlemmer, noe som i og for seg var veldig hyggelig. Men vi har allerede det vi fikk i gave, og har derfor ingen behov for det. Nå er ikke denne gaven kjøpt i en vanlig butikk,men det er en premie/ gevinst, så vi kan ikke bytte den.

Jeg prøvde denne gaven, og fant ut at det vi har fra før er mye bedre + at denne gaven er en ting man setter på kjøkkenbenken, og jeg vil nødig ha to sånne stående fremme. Det vanlige er jo en. Ihvertfall så satte jeg denne gaven på boden. Det kjøkkenredskapet vi allerede har letter jo også matlagingen, og er i daglig bruk. 

Igår kom plutselig giverne på overraskelsesbesøk, og mannen braste rett inn på kjøkkenet, og da han ikke så gaven de hadde gitt oss, spurte han hvorfor den ikke sto på benken. Jeg blei litt satt ut og sa at vi hadde tenkt å slite ut det vi hadde fra før først.

I den forbindelse lurer jeg på hvor langt man skal være nødt til å gå for å glede andre. Skal vi være nødt til å fylle kjøkkenbenken med ting vi ikke bruker for å glede giverne? Skal vi sette et godt kjøkkenredskap i boden for å glede giverne? Eller er det ok å gjøre som vi har gjort, satt gaven i boden? 

 

Anonymkode: de0f3...838

[AnonymBruker]

En gave blir gitt der og da. Den skal aldri noensinne igjen spørres om, det er et massivt brudd på all folkeskikk. Du står fritt til å kaste en gave rett i søpla. I dette tilfellet har du altså ikke fått en gave - du har fått en forpliktelse. Og den må du så raskt som mulig kvitte deg med igjen, og det på en måte som setter ned foten for givers neste "gavmilde" forsøk på å sette deg i gjeld til han/henne. Å gi folk forpliktelser er trolig mer vanlig enn å gi dem gaver...

Anonymkode: 7f6b0...2b9