Hvorfor?

[Gjest Rebekke]

Nå er jeg helt på gråten. Den forgje behandleren min ville ikke ha meg der mere fordi jeg trang visst mere hjelp. Også måtte jeg dessverre slutte hos han mot min vilje. Også søkte han meg til et sykehus. Og nå har jeg fått en ny behandler på sykehuset. Men de bare maser om at jeg må innlegges. Men jeg tør ikke og klarer ikke å bli innlagt. Jeg er så innmari redd og angsten min er så stor at jeg føler jeg skal dø.

Han behandleren min på sykehuset sier at det er helt frivillig at jeg kommer. Og for hver gang jeg har kommet så sier han at det er bra jeg velger å komme. Men jeg har jo ikke noe valg? Og nå sier behandleren min at jeg turte å komme til sykehuset og da tør jeg også å bli innlagt.? Men det er jo veldig stor forskjell å komme til en time og det å bli innlagt.? Jeg klarer så vidt å presse meg til sykehuset. Det er så tungt og vanselig å komme dit.

Behandleren min sa at jeg skulle bli innlagt i morra, og at jeg kunne velge å komme. Men jeg tør ikke å bli innlagt. Jeg har visst mye mere angst enn vanlig, sa han. Men hvis jeg ikke kommer sykemelder de meg ikke. Så da kan jeg jo ikke velge å ikke å komme.? For hvis jeg ikke kommer får jeg ikke penger, derfor tvinger de meg til å bli innlagt mot min vilje.? Eller hva mener dere? Er det frivillig da? Er det frivillig når jeg ikke får sykemelding hvis jeg ikke tør å bli innlagt.? De pressser meg sånn. De presser meg sånn at jeg får enda mere angst. Og nå er selvmordstankene enda større. Jeg orker ikke å presse meg til sykehuset. Jeg er så redd.

Angsten knyter i magen, har så innmari mye mageknip, diare og vondt i magen. Har kastet opp og blitt enda mere bekymret. Orker ikke mat. Har spenninger i hodet, nakken og ryggen. Har vondt i brystet. Vondt når jeg puster. Er svimmel og føler meg uvell. Er det meningen? At jeg skal bli værre? Jeg har ivertfall blitt mye værre etter at de nevnte innleggelse?

[Gjest seroxata]

huffda, dette høres virkelig forferdelig ut.... :-(

Jeg vet ikke om jeg kan komme med så mange gode råd, men jeg har vært i lignende situasjon selv en gang..

Jeg var helt knekt for noen år siden, jeg turte ikke gå ut døra nesten. Skole kunne jeg bare glemme, og butikker turte jeg ikke gå inn i med mindre jeg hadde noen til å følge meg..

Var ut og inn hos psykologer, og det hjalp meg lite på den tiden, ettersom jeg ikke fant noen jeg fikk kjemi med(meget nøye at det klikker for at det skal hjelpe)

Til slutt klarte jeg ikke gå ut døra for å gå til psykologen engang, og jeg måtte tvangskjøres ut, selv om jeg grein og grein, og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg..

De prøvde å tvangsinnlegge meg og på denne tida, men da klikka jeg helt og truet med å ta livet mitt, og det var jeg skremmende seriøs med og. De kunne ikke ta fra meg noen penger/ikke melde meg syk, fordi jeg gikk på skole og ikke fikk noen, så jeg slapp unna da...

Fikk etterhvert hjelp av en veldig god psykolog, og kom meg på bena igjen..

Jeg går enda til psykologer, 1 gang i mnd, noe som er helt greit nå..

Jeg vet ikke hva din angst dreier seg om, så er vanskelig å stille noe svar på en del områder, men selv hvor fælt det virker, så kan det faktisk være noe hjelp i å bli innlagt... Jeg angrer på at jeg ikke gikk med på det, for jeg tror jeg ville kommet meg ut av angsten og depresjonene mye fortere om jeg hadde gjort det..

Selvfølgelig, det virker utrolig skremmende å skulle legges inn! Og det virker som et fengsel! Mora mi har vært innlagt flere ganger, og når jeg har vært på besøk, så har det virekt skummelt, men mamma har faktisk hatt det bra der sier hun!

For hun fikk hjelp! Masse hjelp! Hun har prøvd selvmord noen ganger, og har kommet ut med godt mot og ny selvtillit! Problemet med slike steder er at de ofte sender folk ut for tidlig, ifølge mine meninger! Jeg synes ikke alltid de følger godt nok opp på pasientene sine, at de erklærer dem friske altfor tidlig..

Men det kan jo hende det bare er her jeg bor..

Jeg synes du skal kreve å få snakke med psykologen din før du skal eventuelt innlegges, og forklare akkurat hva du føler! Er han en god psykolog, så vil han høre på deg, og gjøre det beste for deg!

Men synes det er trist du sier du sliter med selvmordstanker.... For all del, om du trenger å snakke med noen her, så vit at jeg stiller opp for deg! Til tross for min unge alder så har jeg opplevd ganske mye innenfor dette emnet, og jeg vet det avogtil er godt å få luftet tankene sine!

Lykke til :trøste:

[Gjest gjesta]

Kjære deg.

Behandleren din vurderer nok en innleggelse å være det beste for deg. Behandleren din forsøker å hjelpe, og når vi har det vondt og vanskelig er det ikke sikkert vi klarer å se slikt selv.

Jeg håper du drar til sykehuset i dag, og er helt sikker på at du får det bedre etterpå hvis du gjør det. Det finnes mange som er i din situasjon, og heldigvis er det hjelp å få, selv om den kan være tøff og ta i mot.

Lykke til, skal tenke på deg i dag jeg.

Klem fra Mie.