Hvor går grensen mellom å "være tøff nok til å ta det første steget", og å være desperat?

[Sandra96]

Hei, jeg er 21 år gammel og er interessert i en eldre mann på rundt 29-31 år. Jeg "møtte" han første gang på den eneste butikken vi har i den lille bygda vår. Og jeg ble ikke interessert i han før alle kollegene mine begynte å tulle med at jeg og han skulle bli kjærester. (Det var internt mellom oss ansatte, han vet ingenting om det). Så etter det så ble jeg mer og mer oppmerksom på han. Nå har det gått et år ca, og alt vi gjør (jeg og han) er å hilse og smile til hverandre når vi går forbi hverandre. Jeg er veldig fristet til å kontakte han på Facebook, men er så klart livredd for å dumme meg ut. + at siden bygda vår er såpass liten, så må vi støte på hverandre av og til... Jeg er egentlig ikke interessert i et forhold, men tenker mer på å kunne henge litt, og kanskje bare holde hverandre med selskap? Jeg er 80% sikker på at han er singel, og at han har vært det i flere år nå.. så jeg tror nok at han også vil ha litt "kvinnelig" selskap! Men hvordan vet jeg at han er interessert? Det hadde vært utrolig flaut hvis han totalt avviste meg, eller ikke svarte meg hvis jeg sender han en Facebook melding. 

Hva skal jeg gjøre? 

[AnonymBruker]

Er du interessert på grunn av dine følelser for ham, eller på grunn av gruppepresset du opplever? 

Anonymkode: d18a5...51d

[AnonymBruker]

3 timer siden, Sandra96 skrev:

Jeg er egentlig ikke interessert i et forhold, men tenker mer på å kunne henge litt, og kanskje bare holde hverandre med selskap?

Hva med heller la han være i fred? 

Anonymkode: f3bcc...69d

[AnonymBruker]

Kom deg først og fremst ut av den bitte lille bygda di. Da er også sjansene for at du treffer en du faktisk er interessert i større. 

Anonymkode: d6f16...dc0

[RoH]

Jeg hadde blitt glad om du tok kontakt. Så kan dere jo se hvordan ting går. Vi lever jo i 2017. 

[Sandra96]

Jeg er interessert pga mine følelser for han. Det er absolutt ikke noe gruppepress av de på jobben min. Det var bare en spøk, som gjorde at jeg etterhvert fikk øynene opp for han. Det har kanskje vært litt øyenkontakt og et ekstra bredt smil når vi møter på hverandre. Men siden vi ikke har noe nærmere kontakt, så er jeg nysgjerrig på om han kan være interessert.. 

 

[Gjest Overrasket]

Ta kontakt ansikt til ansikt, bare gå opp og skravl litt og snik inn i samtalen at du vil møtes. Ta et ja for et ja og et nei for et nei. Drit i Facebook. Du er ikke desperat hvis du tar det første skrittet med noen du virkelig har sansen for. Desperasjon forbinder jeg med stadig mas etter å ha fått avslag eller å prøve seg på alle og enhver hele tiden.

[AnonymBruker]

Jobber du på denne butikken dere hilser i eller er dere begge kunder og hilser når dere ses rundt om kring?  Hvis første så glem å prat mer med han, alle hilser på de ansatte i nærbutikken sin man ser jevnlig. Hvis siste så slå av en prat neste gang dere ser hverandre da, jøss er du her også, vi har visst samme interesse for mat vi he he , jaja god ost, ha det fint vi ses! Så har du brutt barrieren så det blir mer naturlig å stoppe å skravle litt når dere ser hverandre og kan bli gradvis kjent på den måten. 

Men det sagt så er det teit av deg å oppsøke kontakt med han om du ikke vil ha kjæreste, for han er i en alder det er på tide å date seriøst, og for alt du vet er det godt mulig han HAR kjæreste selvom du pleier å se han alene. Kanskje de handler på rundgang og ikke sammen, eller at hun er gravid eller langvarig syk hjemme, eller at de bor i forskjellige byer så du ikke ser hun i din hjembygd. Egentlig mener jeg at han burde tatt kontakt med deg OM HAN var interessert, og siden det har gått et år så tviler jeg på at han er det, men du har jo ingenting å tape på å prate litt mer mes han. Bare ikke ha for høye forventninger men det har du vel ikke uansett siden du egentlig ikke er keen på han men bare vil henge med han. 

Anonymkode: 343a8...ce5