Problematisk forhold mor og stefar

[AnonymBruker]

Orker egentlig ikke utbrodere så mye, men har ikke så mange å snakke om dette med. Har hatt et turbulent forhold til mamma lenge, kanskje allerede fra jeg var liten til nå som jeg er godt voksen. Det eskalerte  i ungdomsårene og etter jeg flyttet hjemmefra. Jeg klandrer henne for mye. Hun var veldig streng med meg som liten, jeg var et stille og sjenert barn. Når jeg ble lei meg gikk jeg på rommet mitt. Kan ikke huske at verken mamma eller pappa kom etter meg eller snakket med meg om følelser. Er en veldig følsom person og takler ikke alltid det så godt, får ofte skyldfølelse for følelsene min, noe som har fortsatt i voksen alder. Skammer meg over meg selv, og har vel aldri likt meg selv.

Mamma har en del ganger kjeftet på meg uten at jeg har forstått hvorfor. Dette tok av etter jeg flytta ut som tenåring. Hvis jeg ikke svarte på meldingene hennes når hun ville eller jeg ikke sendte mld til familiemedlemmer på nyttårsaften kunne jeg få huden full av hvor selvsentrert, uoppdragen og bortskjemt jeg var. I denne tiden skal det sies at jeg var deprimert og hun ga meg aldri noe som helst støtte på dette. Hun og stefaren min kjeftet på meg da jeg prøvde å fortelle dem det flere år senere, som da ble en av mange ganger jeg hadde følt meg sveket av dem. Har vel aldri følt at jeg kan snakke med henne  når jeg har det vondt eller leit. For ikke så veldig lenge siden sa hun unnskyld for at hun ikke forstod at jeg var deprimert og for at hun taklet det på en dårlig måte. Problemet mitt er at jeg ikke stoler på henne i dag ang dette og ikke klarer å slappe helt av rundt henne, selv om hun har bedt om unnskyldning. Jeg kan være redd for at hun skal "snappe" på meg for ting jeg skriver på melding eller sier til henne. Jeg drømmer også om ubehagelige situasjoner som kunne hendt i virkeligheten og våkner opp med uggen følelse og får resten av dagen ødelagt pga dette. Jeg har også utviklet en veldig sjalusi for lillebroren min, fordi jeg har følt at stefaren min, mamma og bror har hatt et tettere bånd. Har derfor ofte følt meg utenfor min egen familie og at de ikke forstår meg. Siden jeg flytta ut først fikk også broren og stefaren min mer tid sammen og da jeg kom på besøk hadde de sin egen humor sammen. Har heller aldri følt et nært bånd til stefar pga dette og fordi han i starten var veldig hyggelig mot meg, og streng mot broren min, og så gikk han over til å forgude broren min og nesten overse meg(sånn føles det for meg).

Selv om ting er bedre i dag, klarer jeg ikke legge alt dette bak meg. Ofte er det ting de sier jeg kan reagere på; som feks når de sier at "bestefar er som han er, det får vi ikke gjort noe med", når de gjennom hele min ungdomstid ikke ga meg noe mestring eller oppbacking på at jeg var bra nok, men stadig vekk fikk tilbakemeldinger på at jeg følte feil/overdriver følelsen mine osv? Dette er slitsomt for meg og jeg skjønner jo at dette virker (er) bittert. 

Jeg har så lav selvfølelse, nesten en slags selvforakt. Det er så mange ting i relasjonen med de som fortsatt er sår oh jeg vet ikkke hva jeg skal gjøre for å forandre det. Stefar og  mamma i dag er mye varmere mot meg enn før, og de har nok skjønt at mye av det de gjorde tidligere ikke var helt ok, men som sagt henger det fortsatt i meg. Så hvordan kommer jeg over dette? 

Beklager ekstremt mye og rotete skrift. Regner ikke med noen gidder å lese dette uansett😂

Anonymkode: 44e55...6d0

[bobleplast_]

Hvor gammel er du? 

Hvis du er under 18 år anbefaler jeg deg å ta kontakt med familievernkontoret der du bor. De kan hjelpe til med samtaler og andre tiltak dersom det er behov for det. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Hvor gammel er du? 

Hvis du er under 18 år anbefaler jeg deg å ta kontakt med familievernkontoret der du bor. De kan hjelpe til med samtaler og andre tiltak dersom det er behov for det. 

Er over 25😉 Kunne formulert meg bedre, (klar over at det er en meget dårlig tekst) -beklager det (til alle som lider seg gjennom skvipet). 

Anonymkode: 44e55...6d0

[AnonymBruker]

Du trenger kanskje en fagperson å snakke med for å få bearbeidet det du har vært gjennom i oppveksten. Det er ikke lett å gjøre det alene, det blir helst bare grubling utav det som ikke fører noe godt med seg.

Lykke til, føler med deg. Håper det ordner seg etterhvert og at du kan få et bedre forhold til din mor og stefar med tiden. 

Anonymkode: b460c...00f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Hvor gammel er du? 

Hvis du er under 18 år anbefaler jeg deg å ta kontakt med familievernkontoret der du bor. De kan hjelpe til med samtaler og andre tiltak dersom det er behov for det. 

Skulle forøvrig ønske jeg visste at det gikk an å spørre om hjelp da jeg var tenåring/tidlig i tjueårene. Jeg ante ikke at det fantes hjelp og jeg skammet meg uansett for mye til å fortelle noen om det. (Slet med selvmordstanker osv denne tiden i tillegg). Håper dagens ungdom vet at det finnes hjelp der ute! 

Anonymkode: 44e55...6d0

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger kanskje en fagperson å snakke med for å få bearbeidet det du har vært gjennom i oppveksten. Det er ikke lett å gjøre det alene, det blir helst bare grubling utav det som ikke fører noe godt med seg.

Lykke til, føler med deg. Håper det ordner seg etterhvert og at du kan få et bedre forhold til din mor og stefar med tiden. 

Anonymkode: b460c...00f

Ja, det er veldig sant, man ender ofte med å gruble altfor mye. Tusen takk for gode ord. Må nok ta kontakt med fastlegen,ja. Gruer meg bare litt siden jeg har gått til han flere ganger for å spørre om hjelp til psyken min. Men må bare bite i det sure eplet😄

Anonymkode: 44e55...6d0

[AnonymBruker]

Kan du få med deg din mor og stefar feks til familievernkontoret?

Har dere et såpass godt forhold til dem idag at du kan spørre dem om dette?

Anonymkode: 41d84...f58

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du få med deg din mor og stefar feks til familievernkontoret?

Har dere et såpass godt forhold til dem idag at du kan spørre dem om dette?

Anonymkode: 41d84...f58

Fint forslag😊 Mamma og jeg prøvde faktisk dette én gang. Mamma ville ikke gå flere ganger. Har ikke sånt forhold til stefar, ville føltes rart. Men det hadde nok egentlig vært veldig lurt. 

Anonymkode: 44e55...6d0