HJELP! Trøbbel med barnefar

[AnonymBruker]

Hei dere. Jeg og faren til datteren min har flyttet fra hverandre for føere år siden og vi har begge egne familier. Vi hr samarbeidet greit, mye pga at jeg ikke har giddet å krangle og i utgangspunktet er litt konfliktsky. Jeg har de siste ukene ikke tatt telefonen når han har ringt fordi når han er irritert så blir han ofte veldig fort ufin og ekkel og han greier å snu og vri på saker slik at jeg får dårlig samvittighet og han til slutt får viljen sin. Han flyttet ut fra oss og opp til nordnorge. Vi bor i Trøndelag. Slik at samvær er det ikke veldig mye av. Han nekter å reise hit på besøk til datteren sin og krever at han skal komme til henne. Jeg skrev en melding til han for noen uker siden om at vi må kutte litt ned på samværet når barnet begynner i 2.klasse til høsten. Hun har brukt å fått noen fredager fri for å få en langhelg sammen med han mens jeg nå satte ned foten og synes det ikke er okei lenger og la frem ønske om st hun får reise til ham fredag ettermiddag isteden slik at hun ikke går glipp av fotballen på torsdagene samt skole på de fredagene i reisehelgen. Det blir 1 dag mindre samvær hver gang men jeg synes ikke dette er ok lenger. Hun begynner i 2.klasse og det blir mer lekser, mer fritidsaktiviteter fremover og jeg la også frem at det alltid er problematisk når hun kommer hjem fra "ferie" han, fordi de har null rutiner, null plikter og hun sitter oopr til de voksne legger seg. Dette gjør at vi her hjemme på starte omtrent på nytt hver gang hun kommer hjem igjen og det tar ofte noen dager før hin er på sporet igjen. Det synes jeg er fryktelig unødvendig. Så jeg skrev det jeg skrev, men fikk ikke svar tilbake. Isteden bombarderte han meg med ubesvarte anrop og ringte sikkert 5 ganger hver dag. Det har gitt seg nå og jeg har fått et par irriterte meldinger. Men jeg står på mitt og gidder ikke la meg herse med noe mer. Han vet jeg er svak og er litt for snill og naiv og det vet han å utnytte. Slik at det han nå har gjort er å bestilt time his familievernkontoret oppe i nord (!) som han mener jeg skal stille opp på. Grunnen til dette er usikkert, men jeg regner med han er uenig i at fredagene skal kuttes. Eller så er han snurt på meg for at jeg ikke orker å snakke med han. Jeg har foresten fortalt ham hvorfor jeg ikke orker ta telefonen og at jeg tar avstand under konflikter på grunn av hans domineremnde fremtoning så dette er han klar over.

Hva og hvordan skal jeg håndtere dette? Kan han kreve at jeg skal komme opp dit på møte med familievernkontoret? Det er ikke mekling for det var vi igjennom like etter bruddet, så jeg kan vel ikke forstå at dette er obligatorisk? 

Og en annen ting, er jeg urimelig? 

Håper noen av dere kan hjelpe meg. Sitter litt fast:/ 

Anonymkode: 120e7...0fc

[AnonymBruker]

Rettelse: han krever at HUN skal komme opp til HAN. 

Ts 

Anonymkode: 120e7...0fc

[AnonymBruker]

Det du gjør er å bestille time for drøftelser på familiev. Knt. Der du bor, så får han tilbud om å komme dit barnet oppholder seg mest det er rimeligere enn at du skal reise dit barnetmoppholder seg minst. 

Så skal du ta kontakt med skolen, rektor eller andre, og få vurdert hva de synes om at barnet taes ut av skolen på fredager. Det vil jeg nå tro at skolen ikke vil være like positiv til som på første trinnet. Er de negative til at barnet taes ut av skolen, så får du dette skriftlig fra dem. Ellers lar du den ballen ligge. Men det er jo helt klart at fredagsfraværet ikke kan fortsette hele skolegangen hennes. 

Når jeg leste spurte jeg meg selv om det her, fra fars side, ligger i kortene at han vill ha hovedomsorgen? Vær åpen med deg selv for den tanken, slik at det ikke kommer som lyn fra klar himmel på deg. 

Anonymkode: 7eed2...7a9

[lalaB]

Jeg syns ikke han kan kreve at hun tar fri fra skolen og dropper fritidsaktivitetene sine for å besøke han. Han har valgt å flytte langt bort, da må han ta konsekvensen av det! 

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig, men du vil aldri få et godt samarbeid hvis du aldri tar telefonen. Møt opp på familievernkontoret, så får dere hatt en skikkelig dialog. Tviler på at de anbefaler å ta barnet ut av skolen. 

Anonymkode: ce6cf...618

[Ramona]

Familievernkontoret løser ingenting, men du kan jo prøve.

 

Det er viktigere at du er tydelig med barnefar og setter klare grenser. Nytter ikke å være konfliktsky. Vær saklig , men veldig tydelig. Etterhvert vil han skjerpe seg, men kanskje ikke med en gang. 

[Gjest Coolaid]

Det høre ut som om det er "betent" mellom dere. 

For ham burde det være verdens viktigste oppgave å få være mest mulig sammen med jenten sin. Så han burde ta seg bryet med å reise for å besøke henne så ofte som han kan. 

Jeg syns familevernkontoret er en god ide. Sett rammer for hvordan dere samarbeider om oppdragelsen og hvordan dere snakker til hverandre. Noen felles spilleregler er på sin plass når dere ikke klarer dette på en naturlig måte. 

Jeg er sikker på at det er mulig å ha samtale med familievernkontoret på videokonferanse dersom det blir for langt for far å reise dit du bor. 

 

[AnonymBruker]

Mekling på familievernkontoret skal skje i den kommunen barnet er bosatt i, vil tro andre timer der også bør være i kommunen barnet hører til i. 

Ellers syntes jeg det er helt greit at du setter foten ned og kutter samvær som gjør at jenten går glipp av skolen. Far har kanskje familie i din kommune han kan bo hos og ha samvær med jenta der om han ønsker å se henne mer? 

Anonymkode: 82cb9...be3

[AnonymBruker]

Står det noen steder at hun MÅ til han hele fredagen?  Synes det var litt trist å lese at du faktisk har tatt barnet ut av skolen en del fredager - uansett det er førsteklasse.  Skole er mer viktig en noe annet - tror du skal sette barnets behov overfor dere begge to. Du må slutte å være konfliktsky herlighet..og han må slutte å synes det er greit å ta barnet ut fra skolen.  Hvis hun er så viktig ville han flytte tilbake og ha 50/50 samvær. 

Anonymkode: 867dc...eb5

[AnonymBruker]

Hvis han hadde prioritert samvær og barnet så hadde han ikke flyttet så langt vekk. Vil han ha et forhold til barnet som faktisk varer får han flytte tilbake. Stå på ditt.

Anonymkode: 96ce0...94f

[Peter007]

Samværsavtalen må reforhandles. Hvis  ikke er deg sabotasje. Dette kan få følger for deg TS. 

Liv og helse er gyldig grunn til å holde tilbake samvær. Slik er det ikke her. 

[AnonymBruker]

Siden dere bor så langt fra hverandre, tar familievenkontoret og avtaler en time slik at dere går til hvert deres kontor også blir det samtale via telefon. Vanlig praksis. Du trenger ikke å bekrymre deg for at du må reise opp dit for å ha en samtale med han.

Dersom han tar det til retten, da må faktisk han komme til Trøndelag da saker føres der barnet sokner.

At du ikke vil ta barnet ut av skolen for samvær er faktisk en god grunn. Han må bare forholde seg til dette. Skolen er viktig, sånn er det bare.

Det at han over meg sier at det vil få følger for deg, dritt i å høre på vaset hans. Bare trusler som det ikke er noe substans i.

Du nekter ikke samvær, du bare ber om at det holdes rimelig i forhold til barnets hverdag.

 

Anonymkode: bd247...933

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere. Jeg og faren til datteren min har flyttet fra hverandre for føere år siden og vi har begge egne familier. Vi hr samarbeidet greit, mye pga at jeg ikke har giddet å krangle og i utgangspunktet er litt konfliktsky. Jeg har de siste ukene ikke tatt telefonen når han har ringt fordi når han er irritert så blir han ofte veldig fort ufin og ekkel og han greier å snu og vri på saker slik at jeg får dårlig samvittighet og han til slutt får viljen sin. Han flyttet ut fra oss og opp til nordnorge. Vi bor i Trøndelag. Slik at samvær er det ikke veldig mye av. Han nekter å reise hit på besøk til datteren sin og krever at han skal komme til henne. Jeg skrev en melding til han for noen uker siden om at vi må kutte litt ned på samværet når barnet begynner i 2.klasse til høsten. Hun har brukt å fått noen fredager fri for å få en langhelg sammen med han mens jeg nå satte ned foten og synes det ikke er okei lenger og la frem ønske om st hun får reise til ham fredag ettermiddag isteden slik at hun ikke går glipp av fotballen på torsdagene samt skole på de fredagene i reisehelgen. Det blir 1 dag mindre samvær hver gang men jeg synes ikke dette er ok lenger. Hun begynner i 2.klasse og det blir mer lekser, mer fritidsaktiviteter fremover og jeg la også frem at det alltid er problematisk når hun kommer hjem fra "ferie" han, fordi de har null rutiner, null plikter og hun sitter oopr til de voksne legger seg. Dette gjør at vi her hjemme på starte omtrent på nytt hver gang hun kommer hjem igjen og det tar ofte noen dager før hin er på sporet igjen. Det synes jeg er fryktelig unødvendig. Så jeg skrev det jeg skrev, men fikk ikke svar tilbake. Isteden bombarderte han meg med ubesvarte anrop og ringte sikkert 5 ganger hver dag. Det har gitt seg nå og jeg har fått et par irriterte meldinger. Men jeg står på mitt og gidder ikke la meg herse med noe mer. Han vet jeg er svak og er litt for snill og naiv og det vet han å utnytte. Slik at det han nå har gjort er å bestilt time his familievernkontoret oppe i nord (!) som han mener jeg skal stille opp på. Grunnen til dette er usikkert, men jeg regner med han er uenig i at fredagene skal kuttes. Eller så er han snurt på meg for at jeg ikke orker å snakke med han. Jeg har foresten fortalt ham hvorfor jeg ikke orker ta telefonen og at jeg tar avstand under konflikter på grunn av hans domineremnde fremtoning så dette er han klar over.

Hva og hvordan skal jeg håndtere dette? Kan han kreve at jeg skal komme opp dit på møte med familievernkontoret? Det er ikke mekling for det var vi igjennom like etter bruddet, så jeg kan vel ikke forstå at dette er obligatorisk? 

Og en annen ting, er jeg urimelig? 

Håper noen av dere kan hjelpe meg. Sitter litt fast:/ 

Anonymkode: 120e7...0fc

Hva hadde du gjort om barnefar sendte deg en melding hvor han argumenterer for at datteren skal være en dag ekstra hver gang hun er på samvær, han skriver at slik blir det. Når du ringer for å prate om dette, så lar han være å svare på telefon. Tror nok du også hadde prøvd å ringe flere ganger... Og når du ikke hadde fått svar, så hadde du dratt på fvk.

 

Hva med å foreslå at datteren din får flere langhelger med faren sin? Skolebarn får permisjon for å dra på samvær med den andre forelderen når den bor langt borte. Gjør avtale med skolen, slik at hun får med seg skoleoppgaver.

Anonymkode: 50d6b...1a3

[AnonymBruker]

Slapp av. Ingen med vettet i behold synes det er lurt å ta barnet ut av skolen flere dager hver eneste måned. Bare tull fra din egoistiske eks-mann. 

Anonymkode: c836e...869

[Gopher]

HI skriver at hun har hatt "noen langhelger" i løpet av 1. klasse. Det er da ikke flere dager hver eneste måned det. Skolen vil ha 0 problemer med å gi eleven fri til samværshelger. Den sender med arbeidsoppgaver, og win-win x 2; faren får se hvordan og hva dattera si jobber med skolearbeid, får se dattera si, dattera får treffe faren sin, og ikke kommer hun til å falle etter på skolearbeid heller. Er ikke det best for barnet?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Gopher skrev:

HI skriver at hun har hatt "noen langhelger" i løpet av 1. klasse. Det er da ikke flere dager hver eneste måned det. Skolen vil ha 0 problemer med å gi eleven fri til samværshelger. Den sender med arbeidsoppgaver, og win-win x 2; faren får se hvordan og hva dattera si jobber med skolearbeid, får se dattera si, dattera får treffe faren sin, og ikke kommer hun til å falle etter på skolearbeid heller. Er ikke det best for barnet?

Enig.

Er det ikke det beste for barnet at mor legger til rette slik at far og barn får se hverandre? Eller barnet mer tjent med å få høre at pappa kunne ha kommet på besøk til henne men det gadd han ikke?

Anonymkode: 50d6b...1a3

[KG deltager]

Jeg syns du er urimelig, og fremstår som mer slem enn snill...

Du endrer avtalen dere har pr SMS - og så nekter du å snakke om det. 

Når du ikke svarer når han forsøker å ringe deg - så er han voksen nok til å bestille time på FVK.

Du fremstår som ekstremt umoden, noe som faktisk er skadelig for barnet.

Hadde du vært voksen i tankegangen din hadde du diskutert endringen med far, og dere burde i fellesskap blitt enige om hva dere gjorde.

Om skolen har gitt barnet fri noen fredager så har lærerne vurdert at dette er greit for barnet.. og dette skal du som kun en av barnets to foreldre forholde deg til! På FMK fikk eksen min også medhold i at samvær tidvis tromfer skole.

 

 

 

[AnonymBruker]

På 5.7.2017 den 10.42, AnonymBruker skrev:

Hei dere. Jeg og faren til datteren min har flyttet fra hverandre for føere år siden og vi har begge egne familier. Vi hr samarbeidet greit, mye pga at jeg ikke har giddet å krangle og i utgangspunktet er litt konfliktsky. Jeg har de siste ukene ikke tatt telefonen når han har ringt fordi når han er irritert så blir han ofte veldig fort ufin og ekkel og han greier å snu og vri på saker slik at jeg får dårlig samvittighet og han til slutt får viljen sin. Han flyttet ut fra oss og opp til nordnorge. Vi bor i Trøndelag. Slik at samvær er det ikke veldig mye av. Han nekter å reise hit på besøk til datteren sin og krever at han skal komme til henne. Jeg skrev en melding til han for noen uker siden om at vi må kutte litt ned på samværet når barnet begynner i 2.klasse til høsten. Hun har brukt å fått noen fredager fri for å få en langhelg sammen med han mens jeg nå satte ned foten og synes det ikke er okei lenger og la frem ønske om st hun får reise til ham fredag ettermiddag isteden slik at hun ikke går glipp av fotballen på torsdagene samt skole på de fredagene i reisehelgen. Det blir 1 dag mindre samvær hver gang men jeg synes ikke dette er ok lenger. Hun begynner i 2.klasse og det blir mer lekser, mer fritidsaktiviteter fremover og jeg la også frem at det alltid er problematisk når hun kommer hjem fra "ferie" han, fordi de har null rutiner, null plikter og hun sitter oopr til de voksne legger seg. Dette gjør at vi her hjemme på starte omtrent på nytt hver gang hun kommer hjem igjen og det tar ofte noen dager før hin er på sporet igjen. Det synes jeg er fryktelig unødvendig. Så jeg skrev det jeg skrev, men fikk ikke svar tilbake. Isteden bombarderte han meg med ubesvarte anrop og ringte sikkert 5 ganger hver dag. Det har gitt seg nå og jeg har fått et par irriterte meldinger. Men jeg står på mitt og gidder ikke la meg herse med noe mer. Han vet jeg er svak og er litt for snill og naiv og det vet han å utnytte. Slik at det han nå har gjort er å bestilt time his familievernkontoret oppe i nord (!) som han mener jeg skal stille opp på. Grunnen til dette er usikkert, men jeg regner med han er uenig i at fredagene skal kuttes. Eller så er han snurt på meg for at jeg ikke orker å snakke med han. Jeg har foresten fortalt ham hvorfor jeg ikke orker ta telefonen og at jeg tar avstand under konflikter på grunn av hans domineremnde fremtoning så dette er han klar over.

Hva og hvordan skal jeg håndtere dette? Kan han kreve at jeg skal komme opp dit på møte med familievernkontoret? Det er ikke mekling for det var vi igjennom like etter bruddet, så jeg kan vel ikke forstå at dette er obligatorisk? 

Og en annen ting, er jeg urimelig? 

Håper noen av dere kan hjelpe meg. Sitter litt fast:/ 

Anonymkode: 120e7...0fc

Fy søren. Du høres ekstremt umoden og egosentrisk ut. Husk det du gjør skal være til det beste for barnet, og ikke tilfredsstille dine egoistiske behov for kontroll. Jeg forundrer meg alltid over sånne kvinner som deg, som tror du har mer bestemmelsesrett over barnet du og eksmannen laget SAMMEN. Han er like mye foreldre som deg!!

ps: problemet ditt er ikke at du er for snill, som du hevder seg, men at du går i offerrollen og er ekstremt dårlig til å analysere situasjoner. SNAKK MED PAPPAN TIL BARNET DITT.

Anonymkode: 33d6e...125

[Minlillesky]

På 5.7.2017 den 16.42, AnonymBruker skrev:

Hei dere. Jeg og faren til datteren min har flyttet fra hverandre for føere år siden og vi har begge egne familier. Vi hr samarbeidet greit, mye pga at jeg ikke har giddet å krangle og i utgangspunktet er litt konfliktsky. Jeg har de siste ukene ikke tatt telefonen når han har ringt fordi når han er irritert så blir han ofte veldig fort ufin og ekkel og han greier å snu og vri på saker slik at jeg får dårlig samvittighet og han til slutt får viljen sin. Han flyttet ut fra oss og opp til nordnorge. Vi bor i Trøndelag. Slik at samvær er det ikke veldig mye av. Han nekter å reise hit på besøk til datteren sin og krever at han skal komme til henne. Jeg skrev en melding til han for noen uker siden om at vi må kutte litt ned på samværet når barnet begynner i 2.klasse til høsten. Hun har brukt å fått noen fredager fri for å få en langhelg sammen med han mens jeg nå satte ned foten og synes det ikke er okei lenger og la frem ønske om st hun får reise til ham fredag ettermiddag isteden slik at hun ikke går glipp av fotballen på torsdagene samt skole på de fredagene i reisehelgen. Det blir 1 dag mindre samvær hver gang men jeg synes ikke dette er ok lenger. Hun begynner i 2.klasse og det blir mer lekser, mer fritidsaktiviteter fremover og jeg la også frem at det alltid er problematisk når hun kommer hjem fra "ferie" han, fordi de har null rutiner, null plikter og hun sitter oopr til de voksne legger seg. Dette gjør at vi her hjemme på starte omtrent på nytt hver gang hun kommer hjem igjen og det tar ofte noen dager før hin er på sporet igjen. Det synes jeg er fryktelig unødvendig. Så jeg skrev det jeg skrev, men fikk ikke svar tilbake. Isteden bombarderte han meg med ubesvarte anrop og ringte sikkert 5 ganger hver dag. Det har gitt seg nå og jeg har fått et par irriterte meldinger. Men jeg står på mitt og gidder ikke la meg herse med noe mer. Han vet jeg er svak og er litt for snill og naiv og det vet han å utnytte. Slik at det han nå har gjort er å bestilt time his familievernkontoret oppe i nord (!) som han mener jeg skal stille opp på. Grunnen til dette er usikkert, men jeg regner med han er uenig i at fredagene skal kuttes. Eller så er han snurt på meg for at jeg ikke orker å snakke med han. Jeg har foresten fortalt ham hvorfor jeg ikke orker ta telefonen og at jeg tar avstand under konflikter på grunn av hans domineremnde fremtoning så dette er han klar over.

Hva og hvordan skal jeg håndtere dette? Kan han kreve at jeg skal komme opp dit på møte med familievernkontoret? Det er ikke mekling for det var vi igjennom like etter bruddet, så jeg kan vel ikke forstå at dette er obligatorisk? 

Og en annen ting, er jeg urimelig? 

Håper noen av dere kan hjelpe meg. Sitter litt fast:/ 

Anonymkode: 120e7...0fc

1. Snakk med barnets far. Ikke vær konfliktsky, naiv osv..det hjelper ingen. Vær tydelig og klar i stemmen.
2. Skoler er som regel veldig flinke til å tilrettelegge for barnet, om barnet ikke har spesielle behov/opplegg på skolen som må følges og det beste for barnet er å få med seg alle dagene på skolen. Lærerene sender med lekser osv..null problem..
3. Svar når han ringer. Men begynner han med useriøs snakk (spydigheter osv), så sier du at dette vil jeg ikke høre på, ring meg når du klarer å kommunisere ordentlig, og legg på. Enkelt og greit. 

Han kommer til å teste deg fremover under endringen. Vær klar over det. La barnet få være oftere med pappaen sin  Husk barnets beste. Ikke foreldrenes behov og ønsker..Du må nok og svelge mange "Kameler". Sånn er det bare ikke alle kamper er verdt å ta..

Endret 6. juli 2017 av Minlillesky