Hva i allverden skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Heisann, jeg har et ganske stort dilemma som jeg sliter med å løse. Per i dag er jeg 26 år gammel, snart 27. Og jeg har aldri vært ute i noen form for arbeid i mitt liv. CV'en min er praktisk talt blank. Jeg har heller ikke klart å fullføre mer enn 3 fag på videregående. H,ar prøvd å gjøre noe med dette 2 ganger, men endte opp med å droppe ut da en veldig vanskelig livssituasjon dukket opp. (mistet min mor)

Dette har sine grunner såklart, da livet mitt opp til nylig har vært preget av sykdom, både somatisk og psykisk. Frem til jeg ble 18 så var jeg hardt preget av en sykdom som heter Lupus/Sle. Pga dette så slet jeg allerede med hodet mitt, var deprimert og hadde et veldig mørkt syn på fremtidsutsiktene mine. I tillegg så tok min mor selvmord når jeg var rundt 20, og dette førte til at depresjonen min og de andre psykiske problemene bare økte. Slet mye med samvittigheten da jeg mente at mye av grunnen til det var min feil. I tillegg var jeg selv suicidal en stund.

Det er også mye annet, jeg har ikke levd et enkelt liv. Men skulle jeg skrive ned alt så ville det ta evigheter og det er heller ikke poenget. 

Jeg sitter å funderer på hva jeg skal gjøre av meg, hvordan i allverden skal jeg få meg en jobb når CV'en min er like brukbar som et blankt A4 ark? Hvem vil ansette noen uten skolegang eller noen form for arbeidserfaring? Somatisk er jeg helt frisk nå, ingen smerter ingen symptomer, psykisk er jeg også mye bedre. 

Føler at ting er ganske håpløst, og etter noen googlesøk så finner jeg ikke akkurat mange i min situasjon. 

Kanskje noen her har noen gode råd? Ville satt uendelig stor pris på det. 

Anonymkode: 7f7e8...f5f

[doremifa]

Du kan forsøke å ta kontakt med NAV og be om å komme i arbeidspraksis et sted. Det kan gi deg en jobberfaring på CVen, en attest, referanse og i beste fall en jobbmulighet videre. Kan du dokumentere dine tidligere helseproblemer for NAV, kan det muligens gi deg forsterkede rettigheter. Kvalifiseringsprogrammet kan være en mulighet.

[AnonymBruker]

Hva lever du av? Hvor kommer penger til husleie, strøm og mat fra?

Anonymkode: 8cea3...592

[Blodets rett]

33 minutter siden, doremifa skrev:

Du kan forsøke å ta kontakt med NAV og be om å komme i arbeidspraksis et sted. Det kan gi deg en jobberfaring på CVen, en attest, referanse og i beste fall en jobbmulighet videre. Kan du dokumentere dine tidligere helseproblemer for NAV, kan det muligens gi deg forsterkede rettigheter. Kvalifiseringsprogrammet kan være en mulighet.

Arbeidspraksis i regi av NAV virker faktisk mot sin hensikt. Arbeidsgivere skyr slike CV'er som pesten. Da er det faktisk bedre å ha en blank CV og heller kompensere med å vise litt initiativ.

 

[AnonymBruker]

Har du prøvd å søke jobb, og hva slags jobber? Prøvd å søke på alt mulig, jobber som ikke krever utdannelse eller erfaring? Du kan prøve å starte med å studere igjen slik at det hvert fall ser ut som du gjør noe på CV:n. 

Hilsen en som også har hatt en vanskelig oppvekst og en forelder som tatt selvmord, og også følt skyld. Selv har jeg ikke hatt problemer med studier og jobb, tvertimot har jeg studert og jobbet mye da jeg føler meg bedre hvis jeg har mye å gjøre og det tar også vekk fokus fra angst osv.

Anbefaler deg å prøve å vende blikket utad og prøve å ikke fokusere alt for mye på din egen smerte (lettere sagt enn gjort). Selvhjelpsbøker og KBT gjennom DPS har jeg hatt stor hjelp av. Som terapeuten min sa "prøv å gi litt faen", og det er faktisk sant. 

Lykke til! 

Anonymkode: df346...2e0

[AnonymBruker]

 

Mottar du økonomisk støtte fra NAV? Sosialstønad eller AAP? Jeg tenker du burde ta kontakt med NAV, og snakke med de. Hør helst om mulighet for å ta voksenopplæring, da du nå har voksen-rett, etter fylte 25år. Det har du mest igjen for i lengden. Eller få noe arbeidspraksis. Ut av den praksisen får du noe å putte på CVn din, og så kan du få en referanseperson, og en god attest, hvis du gjør en god jobb. Det er viktig. Det er disse tingene som åpner dører videre på veien. Da får du en start. Det handler om å få en fot innenfor, og så ruller ting på seg derfra. 

I din situasjon håper jeg du er i kontakt med helsevesenet, og får støtte der fra? Selvmord i nær familie er et kjent og alvorlig traume, som det kan ta åresvis å bearbeide. Jeg synes at du burde be om henvisning til terapi, om du ikke allerede får det. Dette, ikke bare for å bearbeide traumet, men fordi det kan være godt å ha støttespillere rundt seg, særlig når man forsøker å gjøre nye ting/skape endring i livet sitt. 

Jeg vet hvor håpløst det kan føles i den situasjonen du er i, men du er ikke den eneste som har vært der, og det er mulig å snu livet sitt rundt, dog det tar tid og arbeid. 

Anonymkode: be7ed...488

[AnonymBruker]

11 timer siden, Blodets rett skrev:

Arbeidspraksis i regi av NAV virker faktisk mot sin hensikt. Arbeidsgivere skyr slike CV'er som pesten. Da er det faktisk bedre å ha en blank CV og heller kompensere med å vise litt initiativ.

 

Det er ingen som tvinger noen til å skrive "Arbeidspraksis i regi av NAV" på CV. Her er det fullt mulig å utelate unødvendig informasjon. De fleste stiller opp arbeidsplassens navn og ens egen stilling på CV, og ikke mer enn det. 

Anonymkode: be7ed...488

[Blodets rett]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen som tvinger noen til å skrive "Arbeidspraksis i regi av NAV" på CV. Her er det fullt mulig å utelate unødvendig informasjon. De fleste stiller opp arbeidsplassens navn og ens egen stilling på CV, og ikke mer enn det. 

Anonymkode: be7ed...488

Alle arbeidsgivere vet at disse latterlige jobbene er arbeidspraksisplasser i regi av NAV. Så man trenger slett ikke skrive at dette var en arbeidspraksisplass for at arbeidsgiverne skal forstå det og sky CV'en din som pesten.

En arbeidspraksisplass i regi av NAV fungerer faktisk som et stempel for en ubrukelig arbeidstager man helst bør unngå. NAV er fullstendig klar over dette, og prøver å skjerpe seg ved å samarbeide med bedrifter som gir mer relevante jobber og ikke bare for å få gratis arbeidskraft som hele tiden blir byttet ut med nye NAV-klienter, men for de verste klienttilfellene har de ofte ikke annet valg enn å ty til tullejobber for å tilfredsstille de politiske arbeidslinjekravene de har over seg.

[AnonymBruker]

Jeg har delvis vært i din situasjon, ang. tom cv.. Vokste opp i omsorgssvikt, ble mobbet på skolen og droppet ut uten å fullføre et eneste fag fra videregående. Jeg møtte veggen som 16 år fordi jeg hele livet måtte vise omsorg for den personen som skulle være omsorgsperson for meg. Gikk til psykolog i mange herrans år, slet med posttraumatisk stress-syndrom. Fikk støtte fra Barnevernet for å flyte ut først, derretter NAV. I denne tiden gikk jeg til psykolog for å bearbeide traumene og skape meg en identitet og et liv. Etter hvert ble jeg så "frisk" at jeg fikk ta opp skolen med støtte fra NAV. Tok opp fag fra videregående gjennom 23/5 regelen (søk på dette om du ikke allerede har gjort det). Når jeg var ferdig med skole fikk jeg praksisplass gjennom NAV, og søkte høyskole. Etter 1 år i praksis begynte jeg på høgskolen, og begynte halvveis inn i skoleåret å søke jobber. Følte meg skamfull over at det ikke var noe på CV'en utenom praksisplass og skole i en alder av 26.. Men, jeg fikk jobb, etter hvert..! På intervju ble jeg spurt om "det sorte hullet", da svarte jeg saklig og kort at ting ikke hadde vært så greit i min barndom og at jeg ble mye mobbet noe som medførte at jeg trengte et par år på å bearbeide ting og komme meg til hektene igjen. Arbeidsgiver svarte ok, kikket på meg og gikk videre i samtalen. Intervjuet ble uformelt og bra, jeg fikk jobben! :D Det at jeg gikk skole og var i praksis i ett år gav meg 3 år med "sysselsetting" på Cv en. Fikk også referanse fra praksisplass som var gull verdt, da jeg virkelig jobbet i 1 år for "luselønn" og allikevel gav alt jeg hadde og kunne vise til plettfritt oppmøte og arbeidsinnsats  

Anonymkode: ad515...33a

[AnonymBruker]

Jeg er i NØYAKTIG samme situasjon som deg. Jeg ble 27 tidligere dette året. Har null fag fra vgs, og har droppet ut to ganger (ulike linjer). Jeg har ingenting å sette på CV annet enn kontaktopplysninger. Javisst, her er CV! "Ja, jeg ser du heter XXX. Og det er det?" Jepp.
Vi har noe ulik bakgrunn, men jeg har hatt en vanskelig barndom, og gikk gjennom enorm livskrise fra da jeg var 15-21 år. Fikk til slutt en diagnose jeg nå går på medisiner for. Jeg er MYE bedre. Jeg har fått to barn også nå. Går på AAP (gjort siden 2009, men den gang het det noe annet) og har forsøkt kartlegging, forberedende kurs, enda mer kartlegging, forsøk ute i praksis (aldri gått bra...) og div. Vært i terapi over lengre perioder.

Får nå dekket voksenopplæring av NAV, med oppstart om en uke. Jeg er veldig spent, og håper jeg får det til. Jeg tror uansett det blir vanskelig å få jobb etter endt utdanning, men jeg prøver å holde motet oppe.

Anonymkode: a4a16...2e0

[AnonymBruker]

4 timer siden, Blodets rett skrev:

Alle arbeidsgivere vet at disse latterlige jobbene er arbeidspraksisplasser i regi av NAV. Så man trenger slett ikke skrive at dette var en arbeidspraksisplass for at arbeidsgiverne skal forstå det og sky CV'en din som pesten.

En arbeidspraksisplass i regi av NAV fungerer faktisk som et stempel for en ubrukelig arbeidstager man helst bør unngå. NAV er fullstendig klar over dette, og prøver å skjerpe seg ved å samarbeide med bedrifter som gir mer relevante jobber og ikke bare for å få gratis arbeidskraft som hele tiden blir byttet ut med nye NAV-klienter, men for de verste klienttilfellene har de ofte ikke annet valg enn å ty til tullejobber for å tilfredsstille de politiske arbeidslinjekravene de har over seg.

Du har ikke flere unnskyldninger på lager? Du vet at du kan gå ut å lage en avtale og skaffe deg praksisplass selv? Ingen som må sitte passivt og tvinne tommeltotter, mens de venter på NAV. Jeg har hatt praksis, i en helt vanlig butikk, og har en helt vanlig attest, som sier at jeg gjør en glimrende jobb. 

Anonymkode: be7ed...488

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i NØYAKTIG samme situasjon som deg. Jeg ble 27 tidligere dette året. Har null fag fra vgs, og har droppet ut to ganger (ulike linjer). Jeg har ingenting å sette på CV annet enn kontaktopplysninger. Javisst, her er CV! "Ja, jeg ser du heter XXX. Og det er det?" Jepp.
Vi har noe ulik bakgrunn, men jeg har hatt en vanskelig barndom, og gikk gjennom enorm livskrise fra da jeg var 15-21 år. Fikk til slutt en diagnose jeg nå går på medisiner for. Jeg er MYE bedre. Jeg har fått to barn også nå. Går på AAP (gjort siden 2009, men den gang het det noe annet) og har forsøkt kartlegging, forberedende kurs, enda mer kartlegging, forsøk ute i praksis (aldri gått bra...) og div. Vært i terapi over lengre perioder.

Får nå dekket voksenopplæring av NAV, med oppstart om en uke. Jeg er veldig spent, og håper jeg får det til. Jeg tror uansett det blir vanskelig å få jobb etter endt utdanning, men jeg prøver å holde motet oppe.

Anonymkode: a4a16...2e0

Jeg har hatt den voksenopplæringen, og det endret alle mine muligheter. Stå på! Dette kan endre livet ditt, om du vil. 

Anonymkode: be7ed...488

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt den voksenopplæringen, og det endret alle mine muligheter. Stå på! Dette kan endre livet ditt, om du vil. 

Anonymkode: be7ed...488

Takk for oppmuntring! Setter veldig pris på motiverende ord! 

Anonymkode: a4a16...2e0

[Blodets rett]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke flere unnskyldninger på lager? Du vet at du kan gå ut å lage en avtale og skaffe deg praksisplass selv? Ingen som må sitte passivt og tvinne tommeltotter, mens de venter på NAV. Jeg har hatt praksis, i en helt vanlig butikk, og har en helt vanlig attest, som sier at jeg gjør en glimrende jobb. 

Anonymkode: be7ed...488

Jeg trenger ingen praksisplass. Jeg skriver bare om hvordan slike NAV-praksisplasser blir oppfattet på arbeidsmarkedet av arbeidsgivere flest. Dette som en korreksjon til de som påstår at markedet virker for alle, og at det bare er å ta seg sammen og ta en praksisplass fra NAV for å komme videre. Ja for ikke å snakke om din påstand, at de ikke en gang trenger NAV og at det bare er ordne dette på arbeidsmarkedet selv.

Det du åpenbart ikke forstår er at er de som blir sendt på slike praksisplasser for å få yrkeserfaring, erfaringsmessig fungerer så dårlig i arbeidslivet at de uansett er lite attraktiv arbeidskraft for arbeidsgiver, og slike praksisplasser på CV'en fungerer dermed i praksis som et stempel for lite attraktiv arbeidskraft når arbeidsgiver leser CV'en din.

Arbeidsgivere er nemlig ikke interessert i å ansette en slik arbeidstager når de kan få en langt mer velfungerende arbeidstager for samme pris. Og det er ganske forståelig, er det ikke?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Blodets rett skrev:

Jeg trenger ingen praksisplass. Jeg skriver bare om hvordan slike NAV-praksisplasser blir oppfattet på arbeidsmarkedet av arbeidsgivere flest. Dette som en korreksjon til de som påstår at markedet virker for alle, og at det bare er å ta seg sammen og ta en praksisplass fra NAV for å komme videre. Ja for ikke å snakke om din påstand, at de ikke en gang trenger NAV og at det bare er ordne dette på arbeidsmarkedet selv.

Det du åpenbart ikke forstår er at er de som blir sendt på slike praksisplasser for å få yrkeserfaring, erfaringsmessig fungerer så dårlig i arbeidslivet at de uansett er lite attraktiv arbeidskraft for arbeidsgiver, og slike praksisplasser på CV'en fungerer dermed i praksis som et stempel for lite attraktiv arbeidskraft når arbeidsgiver leser CV'en din.

Arbeidsgivere er nemlig ikke interessert i å ansette en slik arbeidstager når de kan få en langt mer velfungerende arbeidstager for samme pris. Og det er ganske forståelig, er det ikke?

Så da er det bare å legge seg ned å gi opp da? 

Anonymkode: ad5ce...86b

[Blodets rett]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da er det bare å legge seg ned å gi opp da? 

Anonymkode: ad5ce...86b

Det skader selvsagt ikke å prøve og gjøre sitt beste, vår protestantiske kristne kulturarv gjør jo det nærmest til en plikt, men jeg mener vi alle skal være glad for at den norske velferdsstaten gjør det mulig å leve utenfor arbeidsmarkedet uten å være avhengig av å jobbe for å ha til salt i grøten.

Det er nemlig ikke realistisk at alle skal jobbe når vi har markedsøkonomi, da markedet rett og slett ikke er i stand til å produsere mat, klær og husleiebetalende jobber/forretningsmuligheter for alle. Hvem det så blir som ikke klarer det får konkurransen på arbeidsmarkedet vise. Klarer du det så er det fint for deg, men klarer du det ikke synes jeg så absolutt du skal få en trygd det går an å leve rimelig greit av.

Endret 12. august 2017 av Blodets rett