Hva i allverden skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Heisann, jeg har et ganske stort dilemma som jeg sliter med å løse. Per i dag er jeg 26 år gammel, snart 27. Og jeg har aldri vært ute i noen form for arbeid i mitt liv. CV'en min er praktisk talt blank. Jeg har heller ikke klart å fullføre mer enn 3 fag på videregående. H,ar prøvd å gjøre noe med dette 2 ganger, men endte opp med å droppe ut da en veldig vanskelig livssituasjon dukket opp. (mistet min mor)

Dette har sine grunner såklart, da livet mitt opp til nylig har vært preget av sykdom, både somatisk og psykisk. Frem til jeg ble 18 så var jeg hardt preget av en sykdom som heter Lupus/Sle. Pga dette så slet jeg allerede med hodet mitt, var deprimert og hadde et veldig mørkt syn på fremtidsutsiktene mine. I tillegg så tok min mor selvmord når jeg var rundt 20, og dette førte til at depresjonen min og de andre psykiske problemene bare økte. Slet mye med samvittigheten da jeg mente at mye av grunnen til det var min feil. I tillegg var jeg selv suicidal en stund.

Det er også mye annet, jeg har ikke levd et enkelt liv. Men skulle jeg skrive ned alt så ville det ta evigheter og det er heller ikke poenget. 

Jeg sitter å funderer på hva jeg skal gjøre av meg, hvordan i allverden skal jeg få meg en jobb når CV'en min er like brukbar som et blankt A4 ark? Hvem vil ansette noen uten skolegang eller noen form for arbeidserfaring? Somatisk er jeg helt frisk nå, ingen smerter ingen symptomer, psykisk er jeg også mye bedre. 

Føler at ting er ganske håpløst, og etter noen googlesøk så finner jeg ikke akkurat mange i min situasjon. 

Kanskje noen her har noen gode råd? Ville satt uendelig stor pris på det. 

Anonymkode: d76d5...21d

[AnonymBruker]

Kan NAV være et sted å begynne? Frivillig arbeid for å få noe på cvn? 

Anonymkode: 6b6e6...e6f

[AnonymBruker]

Gå på skole eller start en utdanning du er interessert i. Det er aldri forsent. Vet om mange som omskolerer seg i 30 års alderen. Må bare aldri gi opo. Og bli ufør er det værste du kan bli

Anonymkode: d1faa...34d

[AnonymBruker]

Første bud er å fullføre videregående skole, det trenger du enten du skal ta mer utdanning og/eller søke jobber. Det er jo allerede vrient å få jobb med VGS i dag, så det er nok ganske vanskelig hvis man kun har grunnskole. Samtidig kan du f. eks. jobbe litt frivillig e.l. hvis du ikke får jobb pga. manglende erfaring? Alle må jo starte et sted, så bare kom i gang  

Anonymkode: c9b75...13f

[Nuddelkopp]

Hei! Så fint at du føler deg frisk nå! Det er mange som mister skolegang pga sykdom, men nå har du jo faktisk muligheten til å starte på skole igjen Det finnes VGS voksenopplæring både privat og offentlig. Ta kontakt med rådgiver på den gamle skolen din så hjelper de deg med alle rettigheter, muligheter og å komme igang. 

Det er også lurt å skaffe seg en deltidsjobb, det kan man fint få uten utdannelse, og det klarer man som frisk å ha parallelt med at man går på skole. Alt fra å stå i kiosk, butikk av alle slag, lager, resepsjon, servitør, telefonsalg, og ganske mye mer. Du kan se etter utlyste stillinger på nett, og gå i butikker eller f eks hoteller å levere søknad med kontaktinfo tilfelle de har eller får bruk for hjelp. Da vil de se på levert søknad før de lyser ut stilling på nett som gir deg større sjanse for å få en jobb

Selvom du kanskje tenker at å sitte i kassa på Rema eller telefonsalg ikke er så mye å imponere med på en CV , så er det jo det, for da vil fremtidig arbeidsgiver se at du har vist arbeidsvilje siden du ble frisk og det er mye bedre enn en blank CV. Å se at du prøver å komme videre betyr mye. 

Mulighetene er åpne for deg nå som du ikke er syk lenger og det er aldri for sent å utdanne seg

 

Endret 5. juli 2017 av Nuddelkopp

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heisann, jeg har et ganske stort dilemma som jeg sliter med å løse. Per i dag er jeg 26 år gammel, snart 27. Og jeg har aldri vært ute i noen form for arbeid i mitt liv. CV'en min er praktisk talt blank. Jeg har heller ikke klart å fullføre mer enn 3 fag på videregående. H,ar prøvd å gjøre noe med dette 2 ganger, men endte opp med å droppe ut da en veldig vanskelig livssituasjon dukket opp. (mistet min mor)

Dette har sine grunner såklart, da livet mitt opp til nylig har vært preget av sykdom, både somatisk og psykisk. Frem til jeg ble 18 så var jeg hardt preget av en sykdom som heter Lupus/Sle. Pga dette så slet jeg allerede med hodet mitt, var deprimert og hadde et veldig mørkt syn på fremtidsutsiktene mine. I tillegg så tok min mor selvmord når jeg var rundt 20, og dette førte til at depresjonen min og de andre psykiske problemene bare økte. Slet mye med samvittigheten da jeg mente at mye av grunnen til det var min feil. I tillegg var jeg selv suicidal en stund.

Det er også mye annet, jeg har ikke levd et enkelt liv. Men skulle jeg skrive ned alt så ville det ta evigheter og det er heller ikke poenget. 

Jeg sitter å funderer på hva jeg skal gjøre av meg, hvordan i allverden skal jeg få meg en jobb når CV'en min er like brukbar som et blankt A4 ark? Hvem vil ansette noen uten skolegang eller noen form for arbeidserfaring? Somatisk er jeg helt frisk nå, ingen smerter ingen symptomer, psykisk er jeg også mye bedre. 

Føler at ting er ganske håpløst, og etter noen googlesøk så finner jeg ikke akkurat mange i min situasjon. 

Kanskje noen her har noen gode råd? Ville satt uendelig stor pris på det. 

Anonymkode: d76d5...21d

Var i samme situasjon som deg men langt eldre. Jeg fikk hjelp av NAV til utdanning (bachelor). Kanskje du kan høre med saksbehandler om å få fullført VGS og ta det derfra? Om ikke skole er tingen for deg kan NAV og hjelpe med å finne en ok arbeidsplass.

Anonymkode: 621a3...498

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heisann, jeg har et ganske stort dilemma som jeg sliter med å løse. Per i dag er jeg 26 år gammel, snart 27. Og jeg har aldri vært ute i noen form for arbeid i mitt liv. CV'en min er praktisk talt blank. Jeg har heller ikke klart å fullføre mer enn 3 fag på videregående. H,ar prøvd å gjøre noe med dette 2 ganger, men endte opp med å droppe ut da en veldig vanskelig livssituasjon dukket opp. (mistet min mor)

Dette har sine grunner såklart, da livet mitt opp til nylig har vært preget av sykdom, både somatisk og psykisk. Frem til jeg ble 18 så var jeg hardt preget av en sykdom som heter Lupus/Sle. Pga dette så slet jeg allerede med hodet mitt, var deprimert og hadde et veldig mørkt syn på fremtidsutsiktene mine. I tillegg så tok min mor selvmord når jeg var rundt 20, og dette førte til at depresjonen min og de andre psykiske problemene bare økte. Slet mye med samvittigheten da jeg mente at mye av grunnen til det var min feil. I tillegg var jeg selv suicidal en stund.

Det er også mye annet, jeg har ikke levd et enkelt liv. Men skulle jeg skrive ned alt så ville det ta evigheter og det er heller ikke poenget. 

Jeg sitter å funderer på hva jeg skal gjøre av meg, hvordan i allverden skal jeg få meg en jobb når CV'en min er like brukbar som et blankt A4 ark? Hvem vil ansette noen uten skolegang eller noen form for arbeidserfaring? Somatisk er jeg helt frisk nå, ingen smerter ingen symptomer, psykisk er jeg også mye bedre. 

Føler at ting er ganske håpløst, og etter noen googlesøk så finner jeg ikke akkurat mange i min situasjon. 

Kanskje noen her har noen gode råd? Ville satt uendelig stor pris på det. 

Anonymkode: d76d5...21d

Har du vært syk siden 18 til 27, så har du vel hatt bistand fra nav. Du må jo hatt inntekt. Bestill time hos din saksbehandling på nav

Anonymkode: 0750b...5ff

[AnonymBruker]

Takker for alle svar så langt, mye bra og konstruktivt her. 

Ja, jeg har hatt bistand fra NAV, i lengre tid enn jeg er komfortabel med å innrømme. Er per i dag under AAP, har vært snakk om å gi meg uføre før men jeg har nekta da jeg har følt det finnes håp der ute for meg. 

Dialogen min med NAV er per i dag ganske lite konstruktivt, jeg er fremdeles under behandling i psykiatrien og dette er tydeligvis nok for dem til at aktivitetsplanen min holdes. Har deltatt på jobbsøkerkurs uten hell og jeg har selvsagt levert inn søknader på flere steder uten å få napp. 

Voksenopplæring kunne vært en veldig god ide, men jeg føler at jeg ikke kan gå arbeidsledig stort lengre nå. Om jeg fremdeles er i denne situasjonen når jeg er 30 så ser det jo enda mørkere ut. 

Men jeg får prøve å pushe på saksbehandleren min, jeg er veldig klar for en jobb nå. Veldig lei av å være i navsystemet. Og hele greia er preget av en viss skam over at andre skattebetalere skal sørge for at jeg får mat på bordet. 

TS 

Anonymkode: d76d5...21d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takker for alle svar så langt, mye bra og konstruktivt her. 

Ja, jeg har hatt bistand fra NAV, i lengre tid enn jeg er komfortabel med å innrømme. Er per i dag under AAP, har vært snakk om å gi meg uføre før men jeg har nekta da jeg har følt det finnes håp der ute for meg. 

Dialogen min med NAV er per i dag ganske lite konstruktivt, jeg er fremdeles under behandling i psykiatrien og dette er tydeligvis nok for dem til at aktivitetsplanen min holdes. Har deltatt på jobbsøkerkurs uten hell og jeg har selvsagt levert inn søknader på flere steder uten å få napp. 

Voksenopplæring kunne vært en veldig god ide, men jeg føler at jeg ikke kan gå arbeidsledig stort lengre nå. Om jeg fremdeles er i denne situasjonen når jeg er 30 så ser det jo enda mørkere ut. 

Men jeg får prøve å pushe på saksbehandleren min, jeg er veldig klar for en jobb nå. Veldig lei av å være i navsystemet. Og hele greia er preget av en viss skam over at andre skattebetalere skal sørge for at jeg får mat på bordet. 

TS 

Anonymkode: d76d5...21d

Tips fra en som som sagt har gjort dette før, legg frem dette for din behandler. Fortell og finn ut hva DU ønsker -om det er skole eller jobb. Ta planene med til nav (du kan ha behandler med i møtet om du ønsker, kan være en god ide om dialogen med nav i utgangspunktet går trått). 

Voksen opplæring over noen år kan være det som skal til for at du kommer ut av dritten, samtidig som du går i behandling. Jeg synes ikke du skal peise på med alt av xtra jobber. Kons deg om et fag eller to og se hvordan det går før du tar en ny vurdering. 

Anonymkode: 621a3...498

[AnonymBruker]

I lengden tror jeg det er lurt at du setter deg på skolebenken først, selv om jeg forstår at du har mest lyst til å begynne med arbeid med en gang. 

Så som andre sier bør du rette blikket mot VGS. Det kan NAV være behjelpelig med. Når du har fått studiekompetanse kan du eventuelt sikte deg inn på en bachelor som gjør deg arbeidsklar etter du har fullført de tre årene. 

Anonymkode: 279fe...233

[AnonymBruker]

Når du skal vise frem CVen din til en arbeidsgiver vil de se på jobbene du har hatt de siste 5 årene ca. Tar du fatt på utdannelsen din nå, og samtidig jobber vil du ha dekket hullet ditt dersom du satser på høyskoleutdanning (3 år for en bachelor + fullføring av VGs) 

Så flott å høre at du er klar til å ta fatt, det er rette innstillingen! Ønsker deg alt godt  

Anonymkode: e898e...507