Kan noen gi litt gode råd her?

[AnonymBruker]

Jeg har vært deprimert som 20 åring pga jeg var i dårlig forhold som jeg ikke klarte å komme meg ut av. Var psykisk nedbrutt i forholdet, og trodde gjerne jeg var deprimert uten å egentlig skjønne hva som var problemet. Med engang jeg brøt ut og senere traff mannen min, forsvant depresjonen og vi fikk barn. Det jeg nå er litt bekymret for er barnevernet. Jeg har jo vært deprimert tidligere og barnevernet kan bruke gamle diagnoser i mot noen. En annen ting er at jeg går fortsatt på medisinen jeg fikk for snart 8 år siden. Egentlig mest fordi jeg orker ikke de bivirkningene som skulle medføre hvis jeg sluttet. Og pga bekymringstanker om ditt og datt. Har også gått til psykolog for å få hjelp med tankene. Medisinen trapper jeg ned nå. Har bestemt meg at jeg skal ut av denne sirkelen. Selv om jeg følte at medisinen holdt bekymringstankene i sjakk. Det jeg egentlig vil med dette innlegget er å høre om det er flere her inne som har vært/er deprimerte eller sliter med angst samt går på medisinere mot det, og fortsatt ikke hatt problemer med barnevern? Jeg fungerer fint i hverdagen og er oppegående ellers, aldri vært sykemeldt pga angsten eller depresjonen. Og ingen har sendt ut noen bekymringsmeldinger om meg, hverken leger, psykolog eller på helsestasjonen hvor jeg går med barnet mitt. Er det noe jeg kan/bør gjøre med tanke på dette? 

Anonymkode: fd1e6...06b

[AnonymBruker]

Du kan slutte å tenke på det. Så lenge barna får adekvat omsorg spiller det ingen rolle om du har diagnoser eller går på medisiner. 

Anonymkode: f5624...eb0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært deprimert som 20 åring pga jeg var i dårlig forhold som jeg ikke klarte å komme meg ut av. Var psykisk nedbrutt i forholdet, og trodde gjerne jeg var deprimert uten å egentlig skjønne hva som var problemet. Med engang jeg brøt ut og senere traff mannen min, forsvant depresjonen og vi fikk barn. Det jeg nå er litt bekymret for er barnevernet. Jeg har jo vært deprimert tidligere og barnevernet kan bruke gamle diagnoser i mot noen. En annen ting er at jeg går fortsatt på medisinen jeg fikk for snart 8 år siden. Egentlig mest fordi jeg orker ikke de bivirkningene som skulle medføre hvis jeg sluttet. Og pga bekymringstanker om ditt og datt. Har også gått til psykolog for å få hjelp med tankene. Medisinen trapper jeg ned nå. Har bestemt meg at jeg skal ut av denne sirkelen. Selv om jeg følte at medisinen holdt bekymringstankene i sjakk. Det jeg egentlig vil med dette innlegget er å høre om det er flere her inne som har vært/er deprimerte eller sliter med angst samt går på medisinere mot det, og fortsatt ikke hatt problemer med barnevern? Jeg fungerer fint i hverdagen og er oppegående ellers, aldri vært sykemeldt pga angsten eller depresjonen. Og ingen har sendt ut noen bekymringsmeldinger om meg, hverken leger, psykolog eller på helsestasjonen hvor jeg går med barnet mitt. Er det noe jeg kan/bør gjøre med tanke på dette? 

Anonymkode: fd1e6...06b

Om alle med depresjon og angst skulle få kontakt med bv...så vil det sprenge den etaten. Glem det. Men....skulle du komme i kontakt med bv av annen grunn, så er det en kjent sak at bv tar dette med

Anonymkode: ae8d4...b45

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om alle med depresjon og angst skulle få kontakt med bv...så vil det sprenge den etaten. Glem det. Men....skulle du komme i kontakt med bv av annen grunn, så er det en kjent sak at bv tar dette med

Anonymkode: ae8d4...b45

Og hva tror du jeg kan risikere da?

Anonymkode: fd1e6...06b

[AnonymBruker]

Hei TS, forstår redselen din. Jeg har selv hatt angst og depresjon, og også vært innlagt en gang (før jeg fikk barn). Dette var ikke noe barnevernet vektla i det hele tatt, de så at barnet og jeg var helt normalt fungerende. 

Anonymkode: 8422b...0d0

[AnonymBruker]

Jeg synes du også viser selvinnsikt, ved at du ikke slutter på medisiner bare for å slutte på de, for da er du liksom "frisk". Det er ikke noe galt i å bruke medisiner som hjelper hjernen din. De som har hjerteproblemer hjelper hjertet sitt etc. Det er ansvarlig av deg som mor å gå på medisiner inntil du og lege mener du kan trappe ned/ slutte, og det er ansvarlig av deg som mor at du søker hjelp/ går i terapi. Så dette er et stort pluss for deg sånn bv-messig. Mye verre med de som ikke har selvinnsikt, ikke forstår sine utfordringer og som ikke søker og får hjelp. Bytt og angst og depresjon med alle mulige fysiske sykdommer, og se at du da ikke vil fordømme deg selv sånn, det er ingen skam å ha en psykisk plage på samme måte som det ikke er en skam å ha en fysisk plage. 

Klem til deg! 

Anonymkode: 8422b...0d0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du også viser selvinnsikt, ved at du ikke slutter på medisiner bare for å slutte på de, for da er du liksom "frisk". Det er ikke noe galt i å bruke medisiner som hjelper hjernen din. De som har hjerteproblemer hjelper hjertet sitt etc. Det er ansvarlig av deg som mor å gå på medisiner inntil du og lege mener du kan trappe ned/ slutte, og det er ansvarlig av deg som mor at du søker hjelp/ går i terapi. Så dette er et stort pluss for deg sånn bv-messig. Mye verre med de som ikke har selvinnsikt, ikke forstår sine utfordringer og som ikke søker og får hjelp. Bytt og angst og depresjon med alle mulige fysiske sykdommer, og se at du da ikke vil fordømme deg selv sånn, det er ingen skam å ha en psykisk plage på samme måte som det ikke er en skam å ha en fysisk plage. 

Klem til deg! 

Anonymkode: 8422b...0d0

Tusen takkk 💜

Anonymkode: fd1e6...06b