,

[BerntHulken]

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

Du må flytte. Flytt langt vekk. Du har tatt første steget i dag, i morgen tar du neste. Alt går an, du får det til.

Anonymkode: 330ee...c92

[BerntHulken]

På 5.7.2017 den 0.38, AnonymBruker skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[Midt.i.smørøyet]

2 timer siden, Steffieboy skrev:

Jeg har et veldig forknytt forhold til et av mine søsken. En eldre bror. Vi er begge voksne menn.

Vi er vidt forskjellige personer, og har veldig lite til felles. Man kan si at han er den sterke, mens jeg er den svake parten, når det gjelder utdannelse og status. Jeg blir overkjørt, og noen ganger føler jeg på verbal mobbing. Jeg vet jeg kan være sårbar og har mye følelser, mens han er beinhard og kynisk. Heldigvis tør jeg å motsi han og lar han ikke alltid vinne.. Men alltid sitter jeg igjen med uforløst sinne og frustrasjon.

Jeg anser han som en veldig lite empatisk og ydmyk person. Dessverre er det slik at jeg bor i samme hus som vedkommende; jeg leier. Utsiktene for å flytte ut pr.nå er lave, pga økonomi. Ellers hadde jeg gjort det på flekken.

Rett og slett føler jeg på at jeg vil flytte langt vekk, bort fra han. Kunne fint klart meg årevis uten kontakt med han, jeg er bare så innmari lei. Vet jeg også høres kynisk ut nå, men denne personen suger ut energien min. Alle andre familiemedlemmer eller venner og bekjente suger ikke energien ut av meg på denne måten.

Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette videre. Vil så gjerne flytte, både fra han og fra hele plassen...

Har du tenkt over at det kanskje er han som egentlig trenger hjelp? At han har relasjonsskader fra barndommen? Og at dette overhodet ikke handler om deg men at det er han som sliter med problemer inni seg? Familie rundt oss er bare mennesker de også, det er viktig å tenke på og noen er helt ubevisste på hvordan deres egen oppførsel påvirker andres følelsesliv.

Har du prøvd å være litt mer objektiv og se situasjonene og han utenfra slik at du kan koble fra dine egne følelser og reaksjoner på oppførselen hans og samtidig reflektere over hvorfor han oppfører seg slik han gjør? 

Mange speiler sin egen angst og frykter over på andre når de kommer med utblåsninger eller formaninger. Så husk at dette handler om han og ikke deg. Og kanskje er han ikke så beinhard på innsiden som du tror? Oppvekst kan gjøre mye rart med folk.

Endret 5. juli 2017 av Midt.i.smørøyet

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg sett på muligheten for å komme meg vekk fra samme bolig som vedkommende. Leier du hos han eller? Du trenger ikke å svare, men ser for meg at du havner i en litt ekstra underlegen posisjon da. Jeg ville faktisk heller leid et rom i et shabby kollektiv enn å leie av et familiemedlem jeg hadde et sånt forhold til. 

Jeg leide billig hos et familiemedlem jeg hadde et likt forhold til en gang, på grunn av økonomi. Kjenner meg veldig igjen, bare at vi begge er kvinner. Den dagen jeg flytta og hun ikke lenger var i samme hus, hvor hun eide og jeg var den som leide billig og var avhengig hennes goodwill, så fikk jeg endelig puste

Anonymkode: 3b35b...a14