Hvordan lære seg å ikke bry seg om andres meninger?

[AnonymBruker]

Jeg er og har alltid vært ALT for opptatt av å please andre. Jeg tenker alltid på hva alle andre syns og mener om det jeg gjør og sier. Skjønner det har med dårlig selvtillit å gjøre, men hvordan har dere klart å komme dere over det, og er 100% dere selv? 

Jeg er ikke som alle andre. Jeg liker ting ikke alle andre har, jeg liker best å finne på noe ikke alle andre gjør. Skjønner? Et eksempel kan være bryllupet vårt. Det var ikke et vanlig kirkebryllup med middag og fest i en ballsal etterpå. Det var et kristelig bryllup, men ikke som alle andre. Ikke engang her i Norge. Og jeg var fryktelig nervøs for hva alle tenkte om dette. 

Det er slitsomt! Og jeg ser så opp til de som tør å være seg selv, og ikke bryr seg om andre menneskers meninger (som jeg vet ikke betyr noe), og som ikke er redd for å gjøre ting i tilfelle det muligens kunne såret noen. For eksempel å bytte etternavn når man gifter seg. Det er jo bare tull. Men da hadde jeg dårlig samvittighet overfor den forelderens navn som jeg måtte velge bort, for ikke å ende opp med tre etternavn. 

Denne ble lang, Sorry! Men dere skjønner tegninga? Jeg trenger litt tips og råd! 

Takk 😊

Anonymkode: 1c57d...edf

[Blod]

Hva er du redd for? Hvorfor er andre sin mening så viktig på alt? Hvis DU vet hva DU vil betyr andre sin mening ingen verdens ting...

[Lammelåret]

Ofte er det sånn at en tror folk mener noe om ens valg, men ofte gjør de ikke det. Det er gjerne din egen kritiske stemme du må ta et oppgjør med. 

[Nmtt]

Hos meg kom det vel med erfaringer og alderen. Blitt så sær nå. Og bare 27. Huff. 

Selvtillit er nøkkelen tror jeg. Lære å "chille" litt. 

[AnonymBruker]

Tenk litt "Hva har jeg å tape". Jeg pleier også å tenke litt sånn, når jeg dør...så er det ingen som husker dette. Da betyr det ingenting lenger. Hvorfor skal man leve et liv på nåler for å please andre?

Anonymkode: d502e...cc6

[AnonymBruker]

Bare begynn. Begynn å hevde deg selv mer, og ta tak i den indre dialogen din.

Anonymkode: f19c4...701

[AnonymBruker]

Bli din egen beste venn.Lær deg å føle på nytt og hold avstand til personer og situasjoner som gir deg en dårlig følelser og gjør det på tross av kritikere rundt deg som vil klandre deg for dette sykeliggjøre deg og kalle deg sær.

 

Vær konsekvent. 

Jeg kan garantere deg at du kommer ikke til å angre.

Jeg hadde djevelen på besøk forleden.

Iblant trenger man påminnelsen på hvor ille det faktisk var å forholde seg til vedkommende. Man glemmer hvor onde mennesker kan være.

Da er det sunt med den påminnelse slik at man kan handle med fornuft dvs lempe dem ut av livet ditt igjen.

Anonymkode: b95e7...4a2

[AnonymBruker]

På 5.7.2017 den 0.11, AnonymBruker skrev:

Jeg er og har alltid vært ALT for opptatt av å please andre. Jeg tenker alltid på hva alle andre syns og mener om det jeg gjør og sier. Skjønner det har med dårlig selvtillit å gjøre, men hvordan har dere klart å komme dere over det, og er 100% dere selv? 

Jeg er ikke som alle andre. Jeg liker ting ikke alle andre har, jeg liker best å finne på noe ikke alle andre gjør. Skjønner? Et eksempel kan være bryllupet vårt. Det var ikke et vanlig kirkebryllup med middag og fest i en ballsal etterpå. Det var et kristelig bryllup, men ikke som alle andre. Ikke engang her i Norge. Og jeg var fryktelig nervøs for hva alle tenkte om dette. 

Det er slitsomt! Og jeg ser så opp til de som tør å være seg selv, og ikke bryr seg om andre menneskers meninger (som jeg vet ikke betyr noe), og som ikke er redd for å gjøre ting i tilfelle det muligens kunne såret noen. For eksempel å bytte etternavn når man gifter seg. Det er jo bare tull. Men da hadde jeg dårlig samvittighet overfor den forelderens navn som jeg måtte velge bort, for ikke å ende opp med tre etternavn. 

Denne ble lang, Sorry! Men dere skjønner tegninga? Jeg trenger litt tips og råd! 

Takk 😊

Anonymkode: 1c57d...edf

Jeg jobber med denne tankegangen på min 12 år gamle lillebror. Han er ikke som alle andre og begynner nå å forstå at det er greit. 

Selv også har jeg alltid vært snill pike samtidig som jeg alltid tar annerledes valg enn hva folk forventer. Jeg har hørt så mye dritt om meg selv, men jeg tar alltid valg som faller naturlig for meg. Ikke hva andre forventer. Så man kan si at selvtilliten ikke alltid er på topp, for disse menneskene passer på å fortelle meg sine tanker enten jeg spør eller ikke. 

Du får bare gjøre det som faller deg naturlig. Også ikke unnskyld deg! Ikke gjør det. Si at du er voksen og tar egne avgjørelser. Alle er forskjellige og det er ofte folk gjør ting som ikke kunne falt meg inn, tenker de kunne hatt lettere muligheter. Men folk er ulike. 

Tenk så kjedelig å være prikk lik alle andre.

Anonymkode: e3c45...647

[Gjest NotNaomi]

Du pleaser andre best ved å være den du er :-) 

Andres meninger påvirker heller ikke livet ditt. Det er det handlinger som gjør i så fall. Er du glad i andre fortjener de å se deg som du er. Folk som pleaser i din betydning kan en jo ikke stole helt på. Ikke vondt ment altså! Men det ekte er alltid best :-)

[AnonymBruker]

Jeg har alltid brydd meg/bryr meg for mye om andres meninger. Dette var helt forferdelig ille før, men det har faktisk blitt mye bedre de siste to årene hvor jeg har jobbet mye med min egen tankegang (gått til psykolog, men du MÅ ikke det). 

Jeg tror det viktigste er å slutte å sammenligne seg selv med alle andre, eller det er det viktigste. 

Her er noen av mine punkter:

• Ikke tenke at jeg selv er mindre verdt på noen som helst måte, min væremåte, personlighet, klesstil, interesser, musikksmak, sminke og hvordan jeg vil ha håret mitt er ikke noe verre enn hvordan de andre er. Alle er forskjellige, og hvordan jeg er er like mye verdt. 
• Det hjelper å tenke på hva venner og folk rundt meg liker og gjør som kan være "rart", jeg er en veldig selvkritisk person, så jeg prøver uten å kritisere andre å bare legge merke til hva de gjør, sier og liker. Da kan jeg minne meg selv på at det jeg sier og liker ikke er noe verre, og er ikke noe å være selvkritisk for. Alle har sin egen væremåte!
• Jeg er en skikkelig peoples pleaser, og dette har vært vanskelig for meg LENGE. Jeg har alltid sagt ja til alt og alle fordi jeg ikke vil at de skal bli sure eller tenke noe negativt om meg. Dette har vært vanskelig å endre, men jeg har kommet langt i det siste. Man må kunne sette grenser, og ikke få dårlig samvittighet for å si nei til folk. Jeg merket at det var visse mennesker rundt meg som gjorde meg utslitt og som gjorde at jeg følte meg tvunget til å møte de eller lignende. Jeg kuttet ut disse menneskene, uten å i det hele tatt si noe egentlig. Jeg bare fjernet de fra livet mitt, og jeg har hatt det så mye bedre etterpå! Og ved å ta et sånt valg, så klarer jeg å være mer klar på mine grenser ellers også, og mindre redd for å si ifra. 
• Noen ganger når jeg sitter på trikken så bare observerer jeg folk rundt meg, på gaten, osv, for å bare se hva folk har på seg av klær, hvordan håret deres er og sminke (ikke på en dømmende måte, men bare for å legge merke til). En dag så så jeg en jente med shorts, sokker og platå-sandaler, håret var flettet og hun gikk med ryggsekk. Jeg tenker ikke noe negativt, jeg synes det er kult at noen gjør ting utenom det normale, og det hjelper meg til å være mindre usikker. Altså, jeg går kledd ganske basic og normalt, så hvis hun kunne gå sånn uten å føle seg usikker - så trenger ikke jeg å føle meg usikker heller når mine klær er så "usynlig". Det minner meg også på at jeg ikke trenger å være så usikker, for folk bryr seg som oftest ikke. Jeg tenker jo ikke negativt om henne, så hvorfor skal folk som ikke kjenner meg tenke noe negativt om meg.
• Jeg prøver liksom å tenke hvordan jeg tenker når jeg møter folk, eller snakker med folk. Om jeg føler meg usikker angående noe, så forestiller jeg meg selv om hvordan jeg ville reagert på det gjennom å tenke om det var noen andre, og som regel ville jeg jo ikke tenkt noe negativt. For eksempel dette du nevnte med å bytte etternavn, hvordan ville du tenkt om det var en annen person? For eksempel en venninne av deg, og at dere har en samtale om at hun føler seg usikker nettopp pga dette. Jeg tror de fleste ville tenkt: Selvfølgelig kan du bytte etternavnet uten å få dårlig samvittighet, det er helt normalt å bytte etternavn når man gifter seg. Det er en tradisjon og noe fint, og familien ville jo forstått hvorfor man bytter. Hadde du ikke tenkt det om det var din venninne?

Det hjelper å prøve å se det i et annet perspektiv noen ganger. Er ikke sikkert du sliter med det samme som jeg har nevnt her, men håper det kan være til litt hjelp allikevel! Du er i hvert fall ikke alene om å bry seg alt for mye om hva folk rundt deg tenker om deg.

Anonymkode: f8d10...1f0

[AnonymBruker]

Tenk at mennesker i et forum kan være så fine! Tusen takk for mange tips og tanker, dette er noe jeg skal ta med meg videre, og virkelig begynne å jobbe med meg selv. Slitsomt å ha dårlig samvittighet hele tiden, og være usikker på seg selv. Gleder meg til den dagen jeg kan gå kledd som jeg vil og ta de valgene jeg vil uten å bekymre meg for andres meninger!

Anonymkode: 1c57d...edf

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler mye om omgangskrets. Ovenfor noen mennesker så holder jeg en maske, som blant annet ovenfor svigerforeldrene mine. Men stort sett omgir jeg med personer som ikke er dømmende på en negativ måte, og hvor det er rom for å være seg selv. Når jeg tenker etter så tror jeg at jeg alltid har holdt meg unna personer hvor jeg ikke klarer å være meg selv. Så på en måte har jeg kanskje valgt den enkle løsningen. Ellers bryr jeg meg ikke noe særlig om hva andre tenker. Det vil alltid være noen som tenker negativt om hvem du er og hva du gjør - uavhengig av hva du faktisk gjør. Det er rett og slett umulig å please alle. Derfor ser jeg ingen vits i å prøve heller. 

Anonymkode: 1d7e7...588