Sosial angst / snakke-problemer.

[AnonymBruker]

Hei,

kanskje det er noen som kjenner seg igjen i dette, og har noen tips / råd.

Er i 30-årene, alltid vært beskjeden / stille / få venner etc. Typisk "raring", helt til folk begynner kjenne meg, så er jeg visst ikke så rar likevel.

Uansett, jeg får så voldsomme problemer med å snakke når jeg er nervøs. Det virker som at angsten min lammer hele snakke-systemet.

Jeg har lite av andre typiske angst-reaksjoner, som skjelving, rødming osv. Men, jeg merker at jeg mister kontrollen over svelg, kjeve, tunge osv. Altså hele systemet som lager lyder når man snakker.

En ting er at det føles som at hele gapet snerpes litt sammen, vanskelig å få opp nok pust til å snakke tydelig.

Men det som plager meg enda mer, er at det virker som jeg mister både kontroll på tunga (lage lyder etc), og mister delvis kontroll på ordene som kommer ut. (mikser sammen bokstaver fra forskjellige ord i setningen, f.eks i stedet for å si "i hjørnet i kjelleren", kan jeg lett si "i kjørnet i kjelleren". Eller i stedet for å si "kjør en annen vei", kan jeg si "kjann en annen vei".) Noe forbanna dritt med andre ord.

Og dette blir jeg så selvbevisst og oppmerksom på, at det kan være til tider helt grusomt (fysisk) å snakke med andre mennesker.

Jeg skjønner at det finnes teknikker for å hanskes med dette, typ bevisst på pusten og ikke snakke for fort osv. Men føler ikke at det hjelper no særlig ..

Anonymkode: 8bfdd...71a

[Hjertefisk]

Jeg vet veldig godt hvordan du har det!  jeg hadde det veldig som deg før, men det ble MYE bedre etter at jeg pusha meg selv til å være mer sosial. Før unngikk jeg omtrendt alle slags sosiale sammenkomster pga. angsten. I tillegg var jeg livredd for å bruke telefonen, dra på møter i forbindelse med jobb, treffe nye mennesker, osv. Jeg var så nervøs at alt ble bare tull og folk rundt meg syntes synd på meg fordi jeg var så synlig nervøs.

Nøkkelen er (som du nok allerede vet) å eksponere deg for disse sosiale settingene som gjør deg nervøs. Det skal ikke så mye til heller før man behersker det bedre. Det som har hjulpet meg mest er å omfavne mine særegne sider og ikke prøve å være noen andre enn den jeg er. For ja, jeg er ganske rar! Jeg er ikke hun utadvendte, sofistikerte, velformulerte dama med høy selvtillit. Jeg er litt små-teit noen ganger. Jeg får fort krøll på tunga jeg også og sier mye snodig. Men tror folk flest liker meg for den jeg er. Sånn tror jeg du kan prøve å tenke også. Det gjør jo ingenting om du får krøll på tunga. Bare le det bort og vis litt selvironi. Ikke vær redd for å si noe du selv synes kan virke rart. Jo mer jeg henger med folk, jo mer oppdager jeg hvor utrolig forskjellige folk er. Og hvor mye rart de sier! Også folk uten angst får snakkeproblemer, blir tom for ord eller sier noe feil. Men de driter litt mer i det, tror jeg. Det kan du også øve deg på.

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har det akkuratt på samme måte. Er en jente på 24 år som sliter med sosial angst. Når jeg snakker så stokker ordene seg og jeg blir hørendes helt teit ut. Jeg vet omtrent hva jeg vil si men ordene kommer ut helt feil. Noen ganger så er det så ille at jeg ikke kan gjenfortelle en historie fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal forklare den, selv om jeg vet hvordan historien er.

 

Anonymkode: 1bdae...261

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Hypnosee skrev:

Jeg vet veldig godt hvordan du har det!  jeg hadde det veldig som deg før, men det ble MYE bedre etter at jeg pusha meg selv til å være mer sosial. Før unngikk jeg omtrendt alle slags sosiale sammenkomster pga. angsten. I tillegg var jeg livredd for å bruke telefonen, dra på møter i forbindelse med jobb, treffe nye mennesker, osv. Jeg var så nervøs at alt ble bare tull og folk rundt meg syntes synd på meg fordi jeg var så synlig nervøs.

Nøkkelen er (som du nok allerede vet) å eksponere deg for disse sosiale settingene som gjør deg nervøs. Det skal ikke så mye til heller før man behersker det bedre. Det som har hjulpet meg mest er å omfavne mine særegne sider og ikke prøve å være noen andre enn den jeg er. For ja, jeg er ganske rar! Jeg er ikke hun utadvendte, sofistikerte, velformulerte dama med høy selvtillit. Jeg er litt små-teit noen ganger. Jeg får fort krøll på tunga jeg også og sier mye snodig. Men tror folk flest liker meg for den jeg er. Sånn tror jeg du kan prøve å tenke også. Det gjør jo ingenting om du får krøll på tunga. Bare le det bort og vis litt selvironi. Ikke vær redd for å si noe du selv synes kan virke rart. Jo mer jeg henger med folk, jo mer oppdager jeg hvor utrolig forskjellige folk er. Og hvor mye rart de sier! Også folk uten angst får snakkeproblemer, blir tom for ord eller sier noe feil. Men de driter litt mer i det, tror jeg. Det kan du også øve deg på.

Vel, takk for støttende ord. Men jeg vet ikke om jeg tror så mye på den eksponerings-greia lengre. Jeg har et meget sosialt yrke. Det vil si, yrke med mye prat. Jeg er en form for instruktør, så det sier seg selv det blir mye prating.

Med 80% av klientene går det helt fint, men med 20% så stokker det seg så jævlig at det blir en helt grusom opplevelse. Null flyt i praten, merker selv at jeg bommer på uttalelsen av ord, stokker og blander sammen bokstavene osv. Jeg kan si ting som "Hei hei peter petter" (I stedet for hei jeg heter petter). Bruker ofte stavelser fra det neste ordet, i det ordet jeg sier.

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det akkuratt på samme måte. Er en jente på 24 år som sliter med sosial angst. Når jeg snakker så stokker ordene seg og jeg blir hørendes helt teit ut. Jeg vet omtrent hva jeg vil si men ordene kommer ut helt feil. Noen ganger så er det så ille at jeg ikke kan gjenfortelle en historie fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal forklare den, selv om jeg vet hvordan historien er.

 

Anonymkode: 1bdae...261

Kjenner veldig til dette.. Vet at hvis jeg skal fortelle en historie med mye detaljer og mye referanser så er det egentlig bare å glemme det.. Blir så mye surr i ordene og måten jeg forteller på, blir så usammenhengende at jeg dette av selv til og med. Så prøver jeg desperat å hente meg inn igjen men så blir det bare enda mer krøll og surr..

Selv om det jeg egentlig har tenkt til å fortelle er helt klart i mitt eget hode.

Dritt, lurer på om dette er no sykdom eller no syndrom av no slag.

Anonymkode: 8bfdd...71a

[Eneri]

Kan du få deg noen timer hos logoped? Mulig det er noen teknikker du kan benytte deg av.

Min eksmann slet med stamming, ikke den typen hvor man hakker ivei med en lyd i ett ord, men mer stakkato setninger uten flyt, og der tunga slo krøll på seg ved lange vanskelige ord. Han fikk god hjelp, bla med pusteteknikk og endel andre ting. 

Hvis man er nervøs for å begynne å stotre og slite, blir det jo fort selvforsterkende og situasjonen forverrer seg. 

[AnonymBruker]

Sosial angst kan behandles hos psykolog. Dersom du kun strever med å forme ord og lyder, er logoped derimot tingen.

Anonymkode: 96f35...a85