Hva feiler det moren min?

[AnonymBruker]

Hun er bare 45 år. I løpet av de siste årene har hun blitt så sinnsykt fjern! Når vi går ut klarer hun ikke å være tilstedeværende. Jeg snakker til henne men hun bare ser seg rundt og følger bare med på om andre ser på henne eller ikke. Når hun er i sosiale settinger eller snakker i telefon snakker hun som om hun er 80 år gammel. Veldig formelt,og mørk i stemmen. Og hun har en tendens til å klage masse! Utover det er hun bare stille, og byr ikke så mye på seg selv.

Det er mest det med fjernheten som bekymrer meg.. Og når jeg snakker med henne om enkle ting som en person vi har snakket om tidligere eller en sak så må hun alltid spørre dumme spørsmål! Må mate henne inn med teskje om alt vi snakker om! Eller enda verre, bare for å ta et eksempel , når jeg spør hun "Hvorfor gjør du sånn?" så sier hun "Hvem, jeg?" Det er slitsomt og jeg orker ikke sånt mer! Jeg er jo 25 år og bor sammen med henne. Ikke så rart jeg blir litt frustrert.. 

Er vel bare å ignorere slike personlighetstrekk, si? Man er jo forskjellig. 

Anonymkode: 5b898...107

[AnonymBruker]

Det er på tide å flytte ut og få litt avstand tenker jeg. 

Anonymkode: d57e4...0ec

[AnonymBruker]

Du er 25...bor hos din mor?  Flytt...stå på egne ben

Anonymkode: a4f16...25c

[AnonymBruker]

Jeg lover deg, jeg har såå lyst til å gjøre det. Men dessverre er det ikke helt normalt i vår kultur at man flytter ut og bor for seg selv. Nå vil jeg ikke villede denne tråden, men da har jeg hvertfall sagt det. 

Heldigvis er jeg mye ute og har mine venner. Hun har ikke det, hun jobber hjemme, og man ser lett på henne at hun blir bitter og tyr til første mulighet for å være aggressiv av null grunn når hun ser at jeg har hatt det gøy. Men det driter jeg bare i, ass. Går ut over henne, ikke meg. 

Anonymkode: 5b898...107

[AnonymBruker]

Jeg bor med familien ikke bare med mor. Som sagt. Det er ikke det som er fokuset her da det dessverre ikke er vanlig i vår kultur Skulle gjerne ha flytta for lenge siden jeg ass, hvis folk ikke hadde snakket osv. Vennligst respekter det, og forhold dere til tråden

Anonymkode: 5b898...107

[AnonymBruker]

Det jeg gjør er å være mest mulig ute og distrahere meg med ting, begynner å hate å snakke med henne for jeg får ingenting ut av samtalene , og når hun er så fjern er jeg så redd for å bli som henne. Men det er bare teit holdning herregud  

Anonymkode: 5b898...107

[AnonymBruker]

Det kan være mye. Prøv å få henne til legen. Om hun nekter så ring legen hennes og fortell hvordan det er og at hun nekter å komme inn til legen. Hvis det er noe fysisk så bør det så absolutt utredes og ev behandles. Når jeg leser det du skriver så synes jeg hun kan virke dement. Hos noen så kommer alzheimer tidlig og det er da den verste formen, men den kan ofte bremses. 

Anonymkode: deb22...f7a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det jeg gjør er å være mest mulig ute og distrahere meg med ting, begynner å hate å snakke med henne for jeg får ingenting ut av samtalene , og når hun er så fjern er jeg så redd for å bli som henne. Men det er bare teit holdning herregud  

Anonymkode: 5b898...107

Trodde først du var reelt bekymret for moren din, men så ser jeg jo at du er bekymret først og fremst på egne vegne. Samt lei...

Kan rett og slett være overgangsalderen som har begynt. 

Anonymkode: 85179...f6b

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig uansett kultur å flytte for seg selv i den alderen men vet at ikke alle gjør det. Det er allikevel ikke mest vanlig uansett kultur å bo hjemme til man gifter seg, her i norge. Sikker på du ikke bare bruker kulturen som en unnskyldning for å ikke stå på egne ben og bruke penger på egen husleie?

Det er naturlig å irritere seg over moren sin og ofte har man forskjellige interesser også. Hun gidder ikke engasjere seg i der du som 25 åring har fokus eller være like selvbevisst som du som 25 åring er. For deg kan det oppfattes tåkete når hun slapper av i  tankene mens hun kanskje oppfatter deg igjen som overtenkende og stressa. Tror ikke det er noe direkte galt med moren din. 

Anonymkode: 8aa1a...a09

[AnonymBruker]

Kan være alt fra noe som har skjedd, til fysisk/psykisk sykdom, f. eks. alzheimer eller demens. Det er ikke uvanlig med fiendtlighet/aggresjon i slike tilfeller, så dere må få henne til lege. Snakk med resten av familien, vil tro at du kanskje ikke er den eneste som har opplevd hvordan hun kan være. 

Anonymkode: 6e030...5ff

[AnonymBruker]

Sant ... skal definitivt ta det opp med legen hennes... 

men dette er vel ikke noe jeg behøver å bekymre meg for - altså på egne vegne? Dette er vel ikke smittsomt heheh

Anonymkode: 5b898...107

[AnonymBruker]

Altså ikke i den grad smittsomt ved at jeg stiller dumme spørsmål! Men ved at jeg plutselig plutselig får vanskeligheter med å prate normalt og at jeg sliter litt med tilstedeværelse i samtaler og ellers... noen ganger utfordrende å finne på andre ting å snakke om med venner i perioder det er stille... jeg bare nevner dette også , tror dog dette ikke er noe annet enn å bare endre på dette

Anonymkode: 5b898...107

[AnonymBruker]

På 4.7.2017 den 11.57, AnonymBruker skrev:

Hun er bare 45 år. I løpet av de siste årene har hun blitt så sinnsykt fjern! Når vi går ut klarer hun ikke å være tilstedeværende. Jeg snakker til henne men hun bare ser seg rundt og følger bare med på om andre ser på henne eller ikke. Når hun er i sosiale settinger eller snakker i telefon snakker hun som om hun er 80 år gammel. Veldig formelt,og mørk i stemmen. Og hun har en tendens til å klage masse! Utover det er hun bare stille, og byr ikke så mye på seg selv.

Det er mest det med fjernheten som bekymrer meg.. Og når jeg snakker med henne om enkle ting som en person vi har snakket om tidligere eller en sak så må hun alltid spørre dumme spørsmål! Må mate henne inn med teskje om alt vi snakker om! Eller enda verre, bare for å ta et eksempel , når jeg spør hun "Hvorfor gjør du sånn?" så sier hun "Hvem, jeg?" Det er slitsomt og jeg orker ikke sånt mer! Jeg er jo 25 år og bor sammen med henne. Ikke så rart jeg blir litt frustrert.. 

Er vel bare å ignorere slike personlighetstrekk, si? Man er jo forskjellig. 

Anonymkode: 5b898...107

Har hun hatt kreft feks? Moren min var slik etter kreftbehandlingen. 

Anonymkode: 7bd70...627

[AnonymBruker]

Moren min er faktisk akkurat slik hun å! 

Men med oss ligger det i familien.. Både morfar, mamma og søsteren min har blitt fjern.

Er vell på veg jeg og snart...

Anonymkode: 2dee2...9ca

[AnonymBruker]

Kanskje hun er litt trett og sliten og lei av å ha voksne barn rundt seg selv om det er vanlig i deres kultur? Blandet med mulig overgangsalder kan det være en påkjenning for henne. Hjelper dere til hjemme? Lar henne ha litt alenetid? Eller er det alltid fullt hus? Mener ikke dette som noen anklage altså, men prøver å forstå situasjonen utenfra.

Kan du ikke ta en prat med henne og høre om det er noe hun sliter med?

Anonymkode: 68565...168

[AnonymBruker]

På 8.7.2017 den 19.38, AnonymBruker skrev:

Sant ... skal definitivt ta det opp med legen hennes... 

men dette er vel ikke noe jeg behøver å bekymre meg for - altså på egne vegne? Dette er vel ikke smittsomt heheh

Anonymkode: 5b898...107

Du høres ikke ut som du er 25, heller 15. Måten du skriver på i denne tråden får meg til å tenke at det er like greit du bor hjemme kanskje, såpass umoden som du virker. Beklager altså, måtte bare si det. Tidlig demens er ikke smittsomt, men man kan arve det.

Anonymkode: 78e41...549

[Chizue]

På 8.7.2017 den 19.38, AnonymBruker skrev:

Sant ... skal definitivt ta det opp med legen hennes... 

men dette er vel ikke noe jeg behøver å bekymre meg for - altså på egne vegne? Dette er vel ikke smittsomt heheh

Anonymkode: 5b898...107

Er ikke smittsomt, men arvelig.
Du trenger ikke å bekymre deg for det.
Men..
Om hun har har det, så vil jeg anbefale deg å få mest mulige positive minner for deg og henne, før hun glemmer deg helt.

Det er veldig vondt å se pårørende komme å besøke moren sin, søsteren sin eller ektemannen/kona og de ikke vet hvem personen er. Min bestemor vet ikke hvem jeg er, jeg er en total fremmed for henne, det samme gjelder barna hennes...
Det å se pasienter visne bort, den ene dagen husker de hvordan de kler på seg, neste dag vet de ikke hvordan de bruker ett toalett.. Det skjer gradvis..

Jeg har en pasient hvor jeg jobber, som for 3år siden drev med ridning. Demensen kom luskende og idag vet hun ikke hvordan hun går på egne ben, hun er fastlenket i en rullestol, må ha hjelp til alt og for hver måned mister hun mer og mer språk. Idag kan hun bare svare på enkle spørsmål, hvor hun svarer ja/nei på. Hun vet ikke hvordan hun former setninger og det nærmeste hun kommer er mumling og babbling og det eneste du kan gjøre er å prøve å lytte, se på kroppspråket,ansiktsuttrykket for å prøve å finne ut hva hun ønsker, snakke litt med i en god "God dag mann, økseskaft!" Stil.

Jeg håper at din mor ikke har det.
For all del kan det være depresjon..
Lykke til =)

[AnonymBruker]

På 10.7.2017 den 14.59, Chibi skrev:

Er ikke smittsomt, men arvelig.
Du trenger ikke å bekymre deg for det.
Men..
Om hun har har det, så vil jeg anbefale deg å få mest mulige positive minner for deg og henne, før hun glemmer deg helt.

Det er veldig vondt å se pårørende komme å besøke moren sin, søsteren sin eller ektemannen/kona og de ikke vet hvem personen er. Min bestemor vet ikke hvem jeg er, jeg er en total fremmed for henne, det samme gjelder barna hennes...
Det å se pasienter visne bort, den ene dagen husker de hvordan de kler på seg, neste dag vet de ikke hvordan de bruker ett toalett.. Det skjer gradvis..

Jeg har en pasient hvor jeg jobber, som for 3år siden drev med ridning. Demensen kom luskende og idag vet hun ikke hvordan hun går på egne ben, hun er fastlenket i en rullestol, må ha hjelp til alt og for hver måned mister hun mer og mer språk. Idag kan hun bare svare på enkle spørsmål, hvor hun svarer ja/nei på. Hun vet ikke hvordan hun former setninger og det nærmeste hun kommer er mumling og babbling og det eneste du kan gjøre er å prøve å lytte, se på kroppspråket,ansiktsuttrykket for å prøve å finne ut hva hun ønsker, snakke litt med i en god "God dag mann, økseskaft!" Stil.

Jeg håper at din mor ikke har det.
For all del kan det være depresjon..
Lykke til =)

Ja jeg tror heller det er depresjon

Anonymkode: 5b898...107

[Gjest]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Ann Christin, mod

[Gjest NotNaomi]

Hun kan jo bare være sliten da! Man er ikke på topp hele tiden.

Apropos det med å være "fjern"ute blant andre. Det kan jeg bli også,fordi det blir noen ganger for mye for meg med masse folk. Er vel ikke noe rart med det?

Hjelp til hjemme og la henne være i fred litt. Vær en omsorgsfull datter og bry deg om. Ikke krev så mye. Du er voksen selv om du bor med foreldre.