Nedtyngende venninne

[AnonymBruker]

In desperate need of help! 

Jeg har en venninne som går meg på mine siste nerver. Vi har vært gode venner i flere år, og hun har slitt med psykisk helse. Jeg er den personen som har verdt der for hun gjennom alt, støttet hun uansett hva. Vi skal være bestevenner, likevel føler jeg meg som en støttekontakt. Alt skal handle om henne, vi snakker om meg og mine problemer 2/10 ganger. Jeg føler at vennskapet mitt ikke blir satt pris på i det hele tatt.

Hver gang hun snakker til meg, er det et nytt problem, jeg må være psykolog og jeg kjenner jeg bare irriterer meg over hele situasjonen. Grusomt at jeg sier det, men jeg har kommet til et punkt hvor jeg rett og slett ikke bryr meg. Det skal ikke være slik, skal det? Jeg har sagt ifra til hun, at jeg føler jeg blir nedtrykt, men da blir hun bare lei seg igjen og begynner å gråte. Hun tar ikke mine råd til seg, hun trykker meg ned istedenfor å løfte meg opp. Hva skal jeg gjøre???

Anonymkode: cbbc2...855

[AnonymBruker]

Dump og gå videre. Dette må hun ta med profesjonelle.

Anonymkode: 5d083...57a

[AnonymBruker]

Gah, kjenner meg veldig igjen... Men jeg har ikke turt å si noe, jeg har bare latt det gå lenger og lenger tid mellom hver gang vi møtes... 

Om du har vært så tøff at du har klart å si noe, så kjør på i samme spor. Hver gang hun syter, si ifra at ok, nå får hun 10 min til å syte, men så vil du ikke høre mer. Si klart ifra at du blir nedtrykt av henne, og at om hun fortsetter sånn og ikke respekterer det når du sier du har fått nok, så kan dere ikke treffes lenger. Gi henne råd om å gå til psykolog med problemene sine, for det er ikke ok å bruke venner på denen måten. 

Anonymkode: fbebf...83b

[AnonymBruker]

Klassisk eksempel på misbruk av vennskap.  Her må du sette tydelige grenser eller unngå kontakt. Hun kan godt få tilbakemelding på dette så hun vet hvorfor folk skygger banen. 

Anonymkode: 7dc26...68a

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sånn venninne. Hun var noen år eldre enn meg og det eneste hun klarte å snakke om hver eneste gang vi var sammen var at hun var i konflikt med de hun jobbet med. Hun bombarderte meg med meldinger om at jeg var så dårlig til å ta kontakt og at det var en dårlig unnskyldning at jeg ikke kunne møte henne fordi jeg var veldig sliten etter en lang arbeidsdag. Hun avlyste hver andre avtale vi hadde og en av grunnene hennes var fordi hun hadde mensen. Og en dag fikk jeg nok. Har det mye bedre nå. Hun spurte meg heller aldri hvordan jeg hadde det noe jeg spurte henne om hver eneste dag! 

Anonymkode: 05f10...e2e