Menn som fremstår som mindre opplyst: hvorfor? Er det jeg som dømmer?

[AnonymBruker]

Jeg har i lang tid snakket med en fyr som har vært interessert i meg. Han er rundt 30, jeg i midten av 20-årene. Jeg har for det meste sett på det som vennskapelig, hvor jeg for noen uker siden fikk øynene litt opp for han, noe som ble helt borte igjen etter at jeg møtte han for et par dager siden. Grunnen er - og dette har jeg opplevd før med andre menn - han fremstår rett og slett som lite opplyst. Helt greit å ikke være opptatt av politikk og så videre, men det er liksom null refleksjon rundt forskjellige etiske og praktiske spørsmål i hverdagen. Det er også (eller virker som at det er) lite interesse for slike refleksjoner og når jeg kommer med ulike innfallsvinkler på ting så kommer det bare sånne "å, ja" og "ja, ha" - svar. 

Jeg føler på en måte at jeg er dømmende, og på en annen måte føler jeg at jeg har rett. Som sagt vet jeg at ikke alle interesserer seg for de samme tingene, men jeg lurer på om dette egentlig handler om interesse? Er dette sånn mange menn tror de må fremstå for å virke "cool" overfor ei dame, sånn at jeg kanskje får feil inntrykk? Er han kanskje bare usikker på seg selv? Eller er det bare sånn at det å reflektere mer enn fra A til B, ikke er for alle? 

Noen som har lignende erfaringer eller kan gi meg noen synspunkter? Bør jeg gi han flere sjanser? Orker ikke gi han forhåpninger og såre han, for hvis det er sånn han er så er det ikke noe for meg... 

Anonymkode: 7b263...119

[AnonymBruker]

Ikke gi ham "flere sjanser," å tilbringe mer tid på den måten med noen du ikke egentlig liker er hverken snilt mot deg selv eller mot ham.

Anonymkode: 79f5a...5df

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har i lang tid snakket med en fyr som har vært interessert i meg. Han er rundt 30, jeg i midten av 20-årene. Jeg har for det meste sett på det som vennskapelig, hvor jeg for noen uker siden fikk øynene litt opp for han, noe som ble helt borte igjen etter at jeg møtte han for et par dager siden. Grunnen er - og dette har jeg opplevd før med andre menn - han fremstår rett og slett som lite opplyst. Helt greit å ikke være opptatt av politikk og så videre, men det er liksom null refleksjon rundt forskjellige etiske og praktiske spørsmål i hverdagen. Det er også (eller virker som at det er) lite interesse for slike refleksjoner og når jeg kommer med ulike innfallsvinkler på ting så kommer det bare sånne "å, ja" og "ja, ha" - svar. 

Jeg føler på en måte at jeg er dømmende, og på en annen måte føler jeg at jeg har rett. Som sagt vet jeg at ikke alle interesserer seg for de samme tingene, men jeg lurer på om dette egentlig handler om interesse? Er dette sånn mange menn tror de må fremstå for å virke "cool" overfor ei dame, sånn at jeg kanskje får feil inntrykk? Er han kanskje bare usikker på seg selv? Eller er det bare sånn at det å reflektere mer enn fra A til B, ikke er for alle? 

Noen som har lignende erfaringer eller kan gi meg noen synspunkter? Bør jeg gi han flere sjanser? Orker ikke gi han forhåpninger og såre han, for hvis det er sånn han er så er det ikke noe for meg... 

Anonymkode: 7b263...119

Vel, det er flere av dine medsøstre som også går under denne kategorien.

Anonymkode: 6e06a...654

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vel, det er flere av dine medsøstre som også går under denne kategorien.

Anonymkode: 6e06a...654

Ikke misforstå, jeg mener så absolutt ikke at dette ikke kan gjelde kvinner.... Men i alle mine tilfeller handler det nok om menn.

Anonymkode: 7b263...119

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke gi ham "flere sjanser," å tilbringe mer tid på den måten med noen du ikke egentlig liker er hverken snilt mot deg selv eller mot ham.

Anonymkode: 79f5a...5df

Jeg har ikke skrevet noe sted at jeg ikke kan like han,  jeg stiller spørsmål ved om det kan ligge mer i han enn det det virker som. 

Anonymkode: 7b263...119

[AnonymBruker]

Han er antakeligvis ikke en veldig reflektert person, eller han interesserer seg ikke for de samme temaene som deg. Ser ikke hvorfor han skulle late som.

Du kan enten akseptere det som en fling, eller gå videre.

Anonymkode: 93567...3e0

[AnonymBruker]

Det virker ikke som om dere passer særlig godt sammen. Det du beskriver her er personlighetstrekk som er litt større enn ulik kles- og musikksmak. Dette er ikke ting som går over med tiden. La ham gå, og se deg om etter noen andre. 

Anonymkode: d44ca...e30

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han er antakeligvis ikke en veldig reflektert person, eller han interesserer seg ikke for de samme temaene som deg. Ser ikke hvorfor han skulle late som.

Du kan enten akseptere det som en fling, eller gå videre.

Anonymkode: 93567...3e0

 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det virker ikke som om dere passer særlig godt sammen. Det du beskriver her er personlighetstrekk som er litt større enn ulik kles- og musikksmak. Dette er ikke ting som går over med tiden. La ham gå, og se deg om etter noen andre. 

Anonymkode: d44ca...e30

 

Ja, spørs om det er lurt å avslutte mens det fortsatt er på det vennskapelige plan. Bare så synd at han hele tiden spør når neste gang vi skal se på film blir, hvor vi skal være osv... Vet ikke helt hva jeg skal svare, men går kanskje ikke an å ha han som venn uansett om han kun ser meg som kjærestemateriale. 

Anonymkode: 7b263...119

[Uffda]

Eller at det du driver å reflekterer rundt er pretensiøst vås og utrolig lite interessant for menn på den øvre delen av IQ-skalaen.

[AnonymBruker]

Jeg er mann og har nøyaktig samme erfaring motsatt vei, at jeg bare får ja og ha og at ting jeg anser som helt elementær kunnskap om verden rundt meg ikke er på plass. Det sier jeg ikke for å gjøre dette til kjønnskamptråd nr. 1000 her inne, altså, for jeg har jo definitivt opplevd menn som er som det du beskriver også - det bare gjør ikke så mye, for de ville nå bare i beste fall blitt venner uansett. Jeg tror i hvert fall dette handler mer om mennesketype enn kjønn.

Jeg har uansett funnet ut at det ikke er verdt å bruke tid på potensielle partnere som er så grunnleggende annerledes enn meg på ting som dette. En gang hoppet jeg i det og gikk inn i et forhold med en som ikke ante hvem som satt i regjering eller at det var krig i Irak, og det var et forvarsel på en forskjell som bare ble bare mer og mer frustrerende for oss begge over tid. Det endte dårlig. Jeg skal ikke si at jeg og mine interesser er "bedre" eller noe slikt, men det du beskriver er et symptom på en helt grunnleggende forskjell ved dere. En forskjell jeg kan garantere at bare hadde blitt mer plagsom i lengden, dersom du allerede kjenner på det nå.

I dag er jeg forøvrig sammen med en kvinne som er langt mer likere enn meg på dette, og jeg kan love deg at det var verdt hvert sekund å være litt kritisk, selv om det var frustrerende å luke ut mulige partnere på slikt grunnlag før jeg traff henne.

Anonymkode: 2a16d...386

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann og har nøyaktig samme erfaring motsatt vei, at jeg bare får ja og ha og at ting jeg anser som helt elementær kunnskap om verden rundt meg ikke er på plass. Det sier jeg ikke for å gjøre dette til kjønnskamptråd nr. 1000 her inne, altså, for jeg har jo definitivt opplevd menn som er som det du beskriver også - det bare gjør ikke så mye, for de ville nå bare i beste fall blitt venner uansett. Jeg tror i hvert fall dette handler mer om mennesketype enn kjønn.

Jeg har uansett funnet ut at det ikke er verdt å bruke tid på potensielle partnere som er så grunnleggende annerledes enn meg på ting som dette. En gang hoppet jeg i det og gikk inn i et forhold med en som ikke ante hvem som satt i regjering eller at det var krig i Irak, og det var et forvarsel på en forskjell som bare ble bare mer og mer frustrerende for oss begge over tid. Det endte dårlig. Jeg skal ikke si at jeg og mine interesser er "bedre" eller noe slikt, men det du beskriver er et symptom på en helt grunnleggende forskjell ved dere. En forskjell jeg kan garantere at bare hadde blitt mer plagsom i lengden, dersom du allerede kjenner på det nå.

I dag er jeg forøvrig sammen med en kvinne som er langt mer likere enn meg på dette, og jeg kan love deg at det var verdt hvert sekund å være litt kritisk, selv om det var frustrerende å luke ut mulige partnere på slikt grunnlag før jeg traff henne.

Anonymkode: 2a16d...386

 

Takk for at du deler dine erfaringer med meg. Ja, det er akkurat det jeg tenker - det handler ikke om at hva jeg interesserer meg for er noe bedre enn andres interesser og så videre, men at det ikke passer for meg å ikke kunne reflektere over alle disse tingene i det daglige liv. Jeg både føler meg dum overfor de som ikke interesserer seg for slikt, og jeg får ikke utløp for noe som er viktig for meg. En livspartner skal jo kunne være en støttespiller og også motsatt vei - og da må man jo kunne kommunisere på et relativt likt plan tenker jeg. 

Jeg tenker som sagt også at dette like mye kan gjelde kvinner, men da blir det jo som du sier bare et eventuelt venneforhold eller ikke. Og i et venneforhold kan man dessuten lettere regulere avstanden mellom hverandre enn hva man kan med en eventuell kjæreste. 

Men det er godt å høre at jeg ikke er alene om å være usikker, og at det er flere som går på slike feilskjær. Jeg har også vært sammen med noen tidligere der jeg hadde de samme erfaringene, men det er lett å tenke at det er en selv det handler om. Og ja, det er som du sier frustrerende å gå rundt og måtte luke ut muligheter fordi man rett og slett ikke passer sammen mentalt. Men det er vel bedre å være singel enn å gå inn i et sånt forhold. 

Anonymkode: 7b263...119

[AnonymBruker]

Til alle lesere i denne tråden: 

Dette er ikke en tråd om at kvinner er bedre enn menn, jeg skriver om mine erfaringer men menn fordi jeg er et hetero kvinnfolk  

-        TS

Anonymkode: 7b263...119

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann og har nøyaktig samme erfaring motsatt vei, at jeg bare får ja og ha og at ting jeg anser som helt elementær kunnskap om verden rundt meg ikke er på plass. Det sier jeg ikke for å gjøre dette til kjønnskamptråd nr. 1000 her inne, altså, for jeg har jo definitivt opplevd menn som er som det du beskriver også - det bare gjør ikke så mye, for de ville nå bare i beste fall blitt venner uansett. Jeg tror i hvert fall dette handler mer om mennesketype enn kjønn.

Jeg har uansett funnet ut at det ikke er verdt å bruke tid på potensielle partnere som er så grunnleggende annerledes enn meg på ting som dette. En gang hoppet jeg i det og gikk inn i et forhold med en som ikke ante hvem som satt i regjering eller at det var krig i Irak, og det var et forvarsel på en forskjell som bare ble bare mer og mer frustrerende for oss begge over tid. Det endte dårlig. Jeg skal ikke si at jeg og mine interesser er "bedre" eller noe slikt, men det du beskriver er et symptom på en helt grunnleggende forskjell ved dere. En forskjell jeg kan garantere at bare hadde blitt mer plagsom i lengden, dersom du allerede kjenner på det nå.

I dag er jeg forøvrig sammen med en kvinne som er langt mer likere enn meg på dette, og jeg kan love deg at det var verdt hvert sekund å være litt kritisk, selv om det var frustrerende å luke ut mulige partnere på slikt grunnlag før jeg traff henne.

Anonymkode: 2a16d...386

Jeg signerer dette (som kvinne).

Jeg tror mange har vært i din posisjon, TS, og det handler nok også om at 'jakten' på den rette kan være tidvis frustrerende, og jo høyere krav du har til en solid samtalepartner, desto vanskeligere kan den være. Det er rett og slett færre mennesker som vil oppleves som stimulerende for deg.  Jeg datet en mann jeg virkelig fant interessant, og da det ikke fungerte, ble jeg rett og slett litt deprimert. Alle sier jo at "det er mange fisker i havet", men jeg vet jo for et faktum at det ikke er så vanvittig mange som ham.

Det faktum at det er vanskelig gjør jo også at man ofte prøver litt ekstra for å få det til å funke. Greit, han virker litt grunn, men kanskje det er et indre som plutselig åpenbarer seg. Kanskje han er sjenert? Later som? Du kan forsøke å hive ut litt åte - nevn en spaltist eller en konkret samfunnsdebatt - og se om det er noe respons. Er blikket tomt, så er ikke dette noe han bryr seg om, og du pisker en død hest. 

Nå høres dette fryktelig elitistisk ut, og ingen av oss er feilfrie, men nå er det en gang slik at noen mennesker sliter litt mer med å finne likesinnede enn andre. Jeg tror, som AB over, at dette er mer personlighetsbestemt enn kjønnsbestemt. En forskjell ligger kanskje i det at en del menn er såpass visuelt drevet at de (i hvert fall for en stund) kan ignorere manglende intellektuell kompatibilitet om jenta er søt.

Anonymkode: 93567...3e0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for at du deler dine erfaringer med meg. Ja, det er akkurat det jeg tenker - det handler ikke om at hva jeg interesserer meg for er noe bedre enn andres interesser og så videre, men at det ikke passer for meg å ikke kunne reflektere over alle disse tingene i det daglige liv. Jeg både føler meg dum overfor de som ikke interesserer seg for slikt, og jeg får ikke utløp for noe som er viktig for meg. En livspartner skal jo kunne være en støttespiller og også motsatt vei - og da må man jo kunne kommunisere på et relativt likt plan tenker jeg. 

Jeg tenker som sagt også at dette like mye kan gjelde kvinner, men da blir det jo som du sier bare et eventuelt venneforhold eller ikke. Og i et venneforhold kan man dessuten lettere regulere avstanden mellom hverandre enn hva man kan med en eventuell kjæreste. 

Men det er godt å høre at jeg ikke er alene om å være usikker, og at det er flere som går på slike feilskjær. Jeg har også vært sammen med noen tidligere der jeg hadde de samme erfaringene, men det er lett å tenke at det er en selv det handler om. Og ja, det er som du sier frustrerende å gå rundt og måtte luke ut muligheter fordi man rett og slett ikke passer sammen mentalt. Men det er vel bedre å være singel enn å gå inn i et sånt forhold. 

Anonymkode: 7b263...119

Jepp. Det spørs selvfølgelig på tidshorisonten man har, men jeg har aldri gått inn i et forhold med andre ambisjoner enn at det skal holde livet ut, det er jeg ikke typen til. Og da har jeg funnet ut at jeg heller får være kresen, stille krav andre gjerne må anse som urimelige, elitistiske eller hva de vil, og være singel til det klaffer. Det føles det som jeg har gjort med hun jeg er sammen med nå. Selv om jeg skal føye til at jeg ikke har bikket 30 jeg heller, så jeg skal passe meg for å virke skråsikker på noe som helst 

Jeg tenker det samme som deg når det gjelder venneforhold. Jeg har flere venner der jeg egentlig ikke kommer på andre fellesnevnere enn akkurat det som gjorde at vi ble kjent, som at jeg har flere kamerater fra et fotballmiljø. Det fungerer fint, for jeg trenger ikke ha dem som en mulig ventil eller sparringspartner på andre områder. Av en partner trenger jeg mer - om ikke den samme interessen for og kunnskapen om det jeg interesserer meg spesielt for, så i hvert fall nok til at jeg ikke føler at temaer som for meg er både fruktbare å prate om og ganske ufarlige må skygges unna av frykt for at det blir både bortkastet og frustrerende for oss begge.

Jeg har gått på samme smell som deg, og til en viss grad kan man jo godt si at det handler om oss selv også, for det er godt mulig jeg har enkelte forventninger til en partner som det bare er et lite mindretall som svarer til. De fleste er nok fornøyd med andre partnere enn jeg ville vært fornøyd med, og mine preferanser beror på forhold med meg. Og jeg er nok kanskje litt sær også. Men når man skal finne seg en livspartner, da synes jeg man kan stille så rimelige eller urimelige krav man ønsker. Jeg er ikke programforpliktet til å date kvinner jeg ikke tror jeg passer med over tid bare for å ikke virke kresen eller vanskelig.

Så er det selvfølgelig en balanse som må holdes her, og utelukker man alt som ikke er helt perfekt blir man jo fort sittende der alene. Men det du beskriver, en mann som er noenlunde oppdatert på verden og klarer å tenke rundt litt større spørsmål enn det aller nærmeste og mest hverdagslige, synes jeg er milevis unna å stille så urimelige krav at man nærmest ber om å bli crazy cat lady til slutt. Selv var det mer frustrerende enn givende å "gi det en sjanse" da jeg kjente at ting som det du beskriver lugget nærmest fra første stund, og da ville jeg latt det være.

Anonymkode: 2a16d...386

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg signerer dette (som kvinne).

Jeg tror mange har vært i din posisjon, TS, og det handler nok også om at 'jakten' på den rette kan være tidvis frustrerende, og jo høyere krav du har til en solid samtalepartner, desto vanskeligere kan den være. Det er rett og slett færre mennesker som vil oppleves som stimulerende for deg.  Jeg datet en mann jeg virkelig fant interessant, og da det ikke fungerte, ble jeg rett og slett litt deprimert. Alle sier jo at "det er mange fisker i havet", men jeg vet jo for et faktum at det ikke er så vanvittig mange som ham.

Det faktum at det er vanskelig gjør jo også at man ofte prøver litt ekstra for å få det til å funke. Greit, han virker litt grunn, men kanskje det er et indre som plutselig åpenbarer seg. Kanskje han er sjenert? Later som? Du kan forsøke å hive ut litt åte - nevn en spaltist eller en konkret samfunnsdebatt - og se om det er noe respons. Er blikket tomt, så er ikke dette noe han bryr seg om, og du pisker en død hest. 

Nå høres dette fryktelig elitistisk ut, og ingen av oss er feilfrie, men nå er det en gang slik at noen mennesker sliter litt mer med å finne likesinnede enn andre. Jeg tror, som AB over, at dette er mer personlighetsbestemt enn kjønnsbestemt. En forskjell ligger kanskje i det at en del menn er såpass visuelt drevet at de (i hvert fall for en stund) kan ignorere manglende intellektuell kompatibilitet om jenta er søt.

Anonymkode: 93567...3e0

 

Takk for et sånt trøstende svar, det er viktig å kunne akseptere sin egen personlighet og interesser, det er lett å ville "undergrave" seg selv for å kunne være i et forhold! Og det er veldig kjipt å gå lenge singel fordi det finnes så få som matcher en. Jeg begynner på masterstudier ved et universtitet til høsten, enkelte mener at det er lettere å finne likesinnede på slike steder - men det kan vel være like forskjellig der som ellers? 

Jeg tror det kom dårlig frem i hovedinnlegget mitt, men jeg har aldri tenkt at dette er kjønnsbestemt. Tror kanskje jeg dropper å nevne det i hvert eneste innlegg fra nå, men håper at folk får det med seg. Orker ikke enda en kjønnsdebatt her, det er det nok av på KG  

Anonymkode: 7b263...119

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for et sånt trøstende svar, det er viktig å kunne akseptere sin egen personlighet og interesser, det er lett å ville "undergrave" seg selv for å kunne være i et forhold! Og det er veldig kjipt å gå lenge singel fordi det finnes så få som matcher en. Jeg begynner på masterstudier ved et universtitet til høsten, enkelte mener at det er lettere å finne likesinnede på slike steder - men det kan vel være like forskjellig der som ellers? 

Jeg tror det kom dårlig frem i hovedinnlegget mitt, men jeg har aldri tenkt at dette er kjønnsbestemt. Tror kanskje jeg dropper å nevne det i hvert eneste innlegg fra nå, men håper at folk får det med seg. Orker ikke enda en kjønnsdebatt her, det er det nok av på KG  

Anonymkode: 7b263...119

Det er godt mulig at du treffer noen på studiet, selvsagt avhengig av hva slags retning det er.

Min erfaring er at mennene som passer meg best er litt imellom ulike kategorier - de er akademisk anlagt uten å være del av noe typisk venstrevridd "akademia", de er ambisiøse uten at de er typisk "finansmann" og (dessverre) er de ofte en del år eldre enn meg. Hvilket betyr at de fleste allerede er etablert, og de som ikke er det er evige ungkarer. Sistnevnte har jeg hatt veldig gode relasjoner til i en begrenset periode, før de igjen setter seg på et fly et sted for å starte prosjekt nr. 28. 

Lett skal det ikke være. Jeg tok faktisk en personlighetstest som kunne fortelle meg at det å finne en tilfredsstillende livspartner vil være "spesielt utfordrende for meg". Oppmuntrende. 

Men kanskje er du - om jeg leser deg rett - ikke en jente som er veldig avhengig av en kjæreste? Det at man er litt akademisk anlagt betyr jo også at man får 'næring' fra flere kilder, ikke bare de rent sosiale. Så plussiden er som regel at man ikke sitter og gråter av ensomhet, men kan hente glede fra flere områder. 

Anonymkode: 93567...3e0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. Det spørs selvfølgelig på tidshorisonten man har, men jeg har aldri gått inn i et forhold med andre ambisjoner enn at det skal holde livet ut, det er jeg ikke typen til. Og da har jeg funnet ut at jeg heller får være kresen, stille krav andre gjerne må anse som urimelige, elitistiske eller hva de vil, og være singel til det klaffer. Det føles det som jeg har gjort med hun jeg er sammen med nå. Selv om jeg skal føye til at jeg ikke har bikket 30 jeg heller, så jeg skal passe meg for å virke skråsikker på noe som helst 

Jeg tenker det samme som deg når det gjelder venneforhold. Jeg har flere venner der jeg egentlig ikke kommer på andre fellesnevnere enn akkurat det som gjorde at vi ble kjent, som at jeg har flere kamerater fra et fotballmiljø. Det fungerer fint, for jeg trenger ikke ha dem som en mulig ventil eller sparringspartner på andre områder. Av en partner trenger jeg mer - om ikke den samme interessen for og kunnskapen om det jeg interesserer meg spesielt for, så i hvert fall nok til at jeg ikke føler at temaer som for meg er både fruktbare å prate om og ganske ufarlige må skygges unna av frykt for at det blir både bortkastet og frustrerende for oss begge.

Jeg har gått på samme smell som deg, og til en viss grad kan man jo godt si at det handler om oss selv også, for det er godt mulig jeg har enkelte forventninger til en partner som det bare er et lite mindretall som svarer til. De fleste er nok fornøyd med andre partnere enn jeg ville vært fornøyd med, og mine preferanser beror på forhold med meg. Og jeg er nok kanskje litt sær også. Men når man skal finne seg en livspartner, da synes jeg man kan stille så rimelige eller urimelige krav man ønsker. Jeg er ikke programforpliktet til å date kvinner jeg ikke tror jeg passer med over tid bare for å ikke virke kresen eller vanskelig.

Så er det selvfølgelig en balanse som må holdes her, og utelukker man alt som ikke er helt perfekt blir man jo fort sittende der alene. Men det du beskriver, en mann som er noenlunde oppdatert på verden og klarer å tenke rundt litt større spørsmål enn det aller nærmeste og mest hverdagslige, synes jeg er milevis unna å stille så urimelige krav at man nærmest ber om å bli crazy cat lady til slutt. Selv var det mer frustrerende enn givende å "gi det en sjanse" da jeg kjente at ting som det du beskriver lugget nærmest fra første stund, og da ville jeg latt det være.

Anonymkode: 2a16d...386

Jeg er så enig med deg, og det du beskriver her får meg til å tenke at det ikke er vits i å legge noe mer i det. Jeg har ofte fått høre at jeg er alt for kresen og at jeg må senke kravene mine til en partner, men det er nok som du sier - man må ikke bevise noe overfor andre når det gjelder å finne en livspartner. 

Anonymkode: 7b263...119

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke skrevet noe sted at jeg ikke kan like han,  jeg stiller spørsmål ved om det kan ligge mer i han enn det det virker som. 

Anonymkode: 7b263...119

Jeg var nok litt for direkte der, men for å være nesten like direkte; du skal ikke overtale deg selv til å like noen. Du skal ikke måtte lete etter det du vil ha/trenger i dem. Det vil bare føre til at du gjør alt fra å kaste bort tid til å såre/skade deg selv og andre.

Anonymkode: 79f5a...5df

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er godt mulig at du treffer noen på studiet, selvsagt avhengig av hva slags retning det er.

Min erfaring er at mennene som passer meg best er litt imellom ulike kategorier - de er akademisk anlagt uten å være del av noe typisk venstrevridd "akademia", de er ambisiøse uten at de er typisk "finansmann" og (dessverre) er de ofte en del år eldre enn meg. Hvilket betyr at de fleste allerede er etablert, og de som ikke er det er evige ungkarer. Sistnevnte har jeg hatt veldig gode relasjoner til i en begrenset periode, før de igjen setter seg på et fly et sted for å starte prosjekt nr. 28. 

Lett skal det ikke være. Jeg tok faktisk en personlighetstest som kunne fortelle meg at det å finne en tilfredsstillende livspartner vil være "spesielt utfordrende for meg". Oppmuntrende. 

Men kanskje er du - om jeg leser deg rett - ikke en jente som er veldig avhengig av en kjæreste? Det at man er litt akademisk anlagt betyr jo også at man får 'næring' fra flere kilder, ikke bare de rent sosiale. Så plussiden er som regel at man ikke sitter og gråter av ensomhet, men kan hente glede fra flere områder. 

Anonymkode: 93567...3e0

Det er en spesialisering innenfor spesialpedagogikk, har inntrykk av at det er flest jenter på slike studier. Men tiden får vise. 

Det er det jeg også begynner å bli redd for, at de fleste enten allerede er etablert eller er evige ungkarer. Samtidig er det jo også de som er ambisiøse og har holdt på med utdanning en stund, og kanskje har vært i et par forhold som har tatt slutt. De må jo finnes de og. Jeg tror jeg må henge litt i studiemiljøet i helgene og se om jeg treffer noen av de. 

Haha, tror faktisk jeg har tatt samme testen og fått akkurat samme resultatet. Men jo, jeg sitter ikke akkurat hjemme og gråter selv om det hadde vært koselig med en armkrok. Det å ha kjæledyr er nærmest nok selskap for meg, ironisk nok med tanke på crazy cat lady-referansen i noens innlegg her. Og ja, utenom det sosiale plan har jeg ofte hendene fulle av andre stimuli som du nevner. Så du har nok rett i at man ikke nødvendigvis blir desperat, selv om det kanskje kan være mer utfordrende å finne en likesinnet og at man derfor blir gående singel lenge. 

Anonymkode: 7b263...119

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var nok litt for direkte der, men for å være nesten like direkte; du skal ikke overtale deg selv til å like noen. Du skal ikke måtte lete etter det du vil ha/trenger i dem. Det vil bare føre til at du gjør alt fra å kaste bort tid til å såre/skade deg selv og andre.

Anonymkode: 79f5a...5df

Jeg tror du har helt rett  

Anonymkode: 7b263...119