Hvordan snakke til/stramme opp ufyselige barn som ikke er sine?

[AnonymBruker]

Når andres unger man ikke har noen relasjon til, er så frekke og ufyselige ikke bare mot andre barn men også mot meg som voksen som bryter inn og sier fra at dette ikke er greit, hvordan er det innafor å egentlig reagere?
Dette var barn i barneskolealder jeg observerte mobbet og utstøtte et annet barn som de tidligere har lekt med. Da jeg brøt inn og sa at det de gjorde ikke var greit, at her skal alle være venner og hyggelige mot hverandre ble jeg møtt med en så arrogant og hånlig og provoserende innstilling og snakkemåte at om de hadde vært på min alder hadde jeg klaska til dem. Det var liksom "hvem er DU? Du kan ikke snakke sånn til OSS. Seriøst, sier DU? Nei for hun er drittunge og rar!" osv.
Jeg greide å holde meg rolig på utsiden såklart, men ble så provosert etterpå at jeg tenkte på at det klasket hadde de virkelig fortjent.
Hva gjør man egentlig i sånne situasjoner? Prøver å finne ut hvem foreldrene er og tar det med de, eller er det greit å stramme opp og kjefte på (ikke bare fortelle de rolig og vennlig at sånt ikke er ok) andres barn muntlig?

Anonymkode: 5aab6...c7f

[bettsa]

Jeg har også kjeftet på andres barn, da har jeg hatt streng stemme.  Hvis du ikke vet hvem foreldrene er så er det bare å kjefte på barna. Selv om man er barn så kan man ikke gjøre som man vil.

Noen barn mangler oppdragelse og høflighet. Jeg synes også det er i orden at andre kan kjefte på mine barn dersom de er slemme.

 

[Lurium]

Mye sant i at "It takes a village to raise a child".

Unger spesielt i 10-13 års alderen kan være skikkelig heslige når de er på selvstyr, og det skjer relativt ofte at jeg stirrer dem ned hvis de lager kvalm. Det sagt, det finnes vanvittig mange foreldre som ikke tåler at andre irettesetter ungene deres, så det er sjelden jeg gjør noe mer enn å "markere" med blikk, og i 90% av tilfellene er det nok.

Da jeg vokste opp tok mine foreldre alltid parti med andre voksne som hadde irettesatt oss, og i alle tilfeller var det riktig, da vi gjorde mye jævelskap som vi fortjente å få påpakning for.

[makkapakka]

Et blikk fra meg får den tøffeste av de tøffe til å roe seg. Men da vet de inderlig godt hvem jeg er. 

Endret 4. juli 2017 av makkapakka

[AnonymBruker]

Ok fint å lese at det faktisk er innafor å reagere og være streng!
Jeg er nemlig ganske sikker på at jeg vil slite med å kontrollere meg om det skjer igjen.
Har også stirret unger på butikken for eksempel i senk før, men aldri vært i en situasjon hvor jeg blir nødt til å muntlig bryte inn og oppsøke barna og irettesette de. Det føltes naturlig å gripe inn når jeg så en bli urettferdig og stygt behandlet, men jeg ble ganske sjokkert over hvordan disse små divaene oppførte seg mot meg også.
 

Anonymkode: 5aab6...c7f

[AnonymBruker]

Foreldrene mine bor på gård, og en av naboene har barnebarna på besøk ganske ofte. En dag jeg og mine barn var hos mine foreldre, ble jeg og min far vitne til at barna kastet steiner på kyrne. Vi gikk ut til dem å sa strengt at dette ikke er lov. De lo og spurte hva vi skulle gjøre med det, så sprang de inn til farmoren. Pappa ringte på hos naboen og fortalte at dette fant han seg ikke i. Det var barnas mor som åpnet døra, og pappa kunne bare glemme å kjefte på hennes barn. Barna hennes som er guds gave til verden hadde ikke gjort noe galt. Pappa sa hva han mente og fikk døra slengt i trynet. Dette er noen år siden, men jeg har enda lyst å kaldkvele kjerringa!

Så ja, kjeft i vei på andres barn hvis de er ufyselige. Foreldrene får bare bli sure. Heller det enn at barna mobber et annet barn!!

Anonymkode: 9bcf2...c6e

[amazingme]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine bor på gård, og en av naboene har barnebarna på besøk ganske ofte. En dag jeg og mine barn var hos mine foreldre, ble jeg og min far vitne til at barna kastet steiner på kyrne. Vi gikk ut til dem å sa strengt at dette ikke er lov. De lo og spurte hva vi skulle gjøre med det, så sprang de inn til farmoren. Pappa ringte på hos naboen og fortalte at dette fant han seg ikke i. Det var barnas mor som åpnet døra, og pappa kunne bare glemme å kjefte på hennes barn. Barna hennes som er guds gave til verden hadde ikke gjort noe galt. Pappa sa hva han mente og fikk døra slengt i trynet. Dette er noen år siden, men jeg har enda lyst å kaldkvele kjerringa!

Så ja, kjeft i vei på andres barn hvis de er ufyselige. Foreldrene får bare bli sure. Heller det enn at barna mobber et annet barn!!

Anonymkode: 9bcf2...c6e

Åh jeg blir så irritert på foreldre som skal ha det til at ungene deres er verdens beste engler! Da jeg var ekkel mot andre når jeg var lita, så tok foreldrene mine parti med foreldrene til de jeg har vært ekkel mot. Noen er bare helt borte vekk altså!

Endret 3. juli 2017 av amazingme

[AnonymBruker]

Jeg bruker å brøle til dem med en grov raspende stemme og et drepende blikk: "Gjør du det der en gang til.. SKAALL JEG RIIIIVVVE UT HJERTET DITT!!!!"

Eneste som funker mot drittunger.

Hilsen mann 34.

Anonymkode: 6f4fb...43a

[AnonymBruker]

Spørs hvor gamle disse ungene er. Er de 7 år foreksempel og du står å kjefter barnet opp i ansiktet, så er det noe som er helt klart gal med deg, ikke barnet. Dette tar du eventuelt opp med foreldrene. 

Vis det er mobbing inne i bilde så kan du snakke med dem, men vis det er simple ting så ville jeg tatt det opp med foreldrene som sagt. Du vet aldri hele saken, og ungene dine er stort sett ikke alltid uskyldige.

vært borti foreldre som klikker på småbarn fordi de ikke sentrer nok i fotball. Da skjønner du hvem som er gale.

Anonymkode: d2a1e...eae

[AnonymBruker]

Er vel egentlig ikke barnas feil at de oppfører seg ufyselig....er foreldrene som har latt de bli slik...og ofte hjelper det dessverre ikke å prate med foreldrene deres om dette....de anser barna sine som engler.

Da jeg for en del år flyttet inn i nytt rekkehus var nabobarna skikkelig ufyselig...ekle med andre unger i nabolaget...ødela andre barns leker...kastet konstant snøballer på naboenes vinduer...og generelt store i kjeften til andre...både barn og voksne...foreldrene latet tydeligvis som at de ikke så noe av dette...var flere naboer som varslet foreldrene uten at noe skjedde. Barna oppførte seg også like ufyselig til foreldrene uten at det fikk konsekvenser.

Så en kveld etter at det konstant i 2 timer var kastet snøballer på alle vinduene gikk jeg lei....listet meg ut døra...fant ut at de gjemte seg bak en hekk....stakk hånda inn i hekken og fikk i den største og tøffeste av naboungene(sjefsbølla) og dro ham frem fra hekken og fortalte ham om det noen gang kom en snøball til på mine vinduer eller jeg så noe annet tull i gata mer så kom jeg til å få tak i ham og gi ham så jævlig med juling så han aldri klarte å stå på beina igjen. 

Gutten stotret frem at det var ikke lov til å være slem med barn(han var vel ca 12år da). Hvorpå jeg svarte at det dreit jeg i...så han kunne gjerne anmelde meg for det...men jeg fikk uansett gleden av å gi ham sanseløs juling først. 

Etter dette kom det aldri en snøball på vinduene og ingen andre barn i gata ble bølla med mere...fikk høre i ettertid at han hadde varslet andre barn som tøffet seg at de måtte være snille...hvis ikke fikk han trøbbel.

Så hjalp å skremme livskiten ut av gutten da...selv om at jeg heller skulle sett at det skulle holdt med å prate normalt med ham.

Anonymkode: 4941c...50b

[marsiglia]

Det er utrolig tungt og vanskelig å oppdra et barn hvis en ikke får støtte fra omgivelsene. Med det mener jeg at vi har alle et ansvar å si ifra og å irettesette barna når de gjør noe galt dersom jeg eller andre ikke skulle være i nærheten. Håper både for mitt eget barn og andres at folk i bare står å ser på når de mobber eller blir mobbet