Barn på ferie med far

[AnonymBruker]

Min gutt er fire og et halvt. I dag dro han på ferien med faren sin og skal være vekke i to uker.
Det er første gangen vi er vekke fra hverandre så lenge, før har det kun vært én uke (har snakket med både barnepsykolog og rådgiver som er enige i at to uker er ok i år).

Han har gledet seg og kommer til å kose seg. Skal oppleve mye spennende og vet mamma er glad i han og at han kan ringe meg når han vil. Han vet også at det er greit å ikke ringe hvis han ikke føler for det, og at selv om mamma kommer til å savne han så skal han ikke tenke på det. Å bekymre seg for mamma er ikke hans oppgave, mamma har det bra. At vi er glade i hverandre og han er også glad i pappaen sin og skal nå ha ekstra tid med han. At han må kose seg masse og at jeg er her når han kommer hjem, og selvfølgelig ringe meg når som helst.

Men... Inni meg? Herregud, det føles som stor sorg. Som om hjertet mitt er knust og at dette blir verdens to lengste uker. Det måtte jo skje før eller siden, jeg bremste to uker i strekk i fjor. Da ble det to uker oppdelt. Far har ellers ordinært samvær.

Jeg forstår jo at jeg skal fokusere på at gutten min har det bra, unner ham alt det gøye han skal oppleve. Og at jeg selv bør holde meg aktiv og sosial, og samtidig lade batteriene med ekstra søvn. Men følelsene mine henger ikke helt med...
Jeg er så j..vlig trist og knust inni meg.
Blir det bedre?

Anonymkode: 050dc...c83

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Det blir nok bedre ettersom han blir eldre, men første gang vil være veldig tøff. Hold deg okkupert med ting du liker. 

Anonymkode: 28dd4...940

[AnonymBruker]

Du må tenke på at det er mamma-hjertet som blør, gutten har det tipp-topp! Og det er det viktigste av alt. 

Anonymkode: 38b67...fab

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg godt. Det blir nok bedre ettersom han blir eldre, men første gang vil være veldig tøff. Hold deg okkupert med ting du liker. 

Anonymkode: 28dd4...940

Takk! Tenker den dagen han er gammel nok til å ha sin egen mobiltelefon så er det sikkert lettere, At vi av og til kan sende meldinger til hverandre, ha en "direktelinje".. Samt at jeg sikkert er mer vant til dette...

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må tenke på at det er mamma-hjertet som blør, gutten har det tipp-topp! Og det er det viktigste av alt. 

Anonymkode: 38b67...fab

Ja, jeg vet. Han har det jo bra! Er bare jeg som er helt vrak og føler jeg mangler en kroppsdel. Hvilket er teit for hans velvære er jo det som betyr alt for meg. Men så var det disse følelsene, da....

Anonymkode: 050dc...c83

[AnonymBruker]

Så bra du skjønner at dette er din sorg og ikke barnets  de første gangene er alltid verst. Det vil hå bedre etterhvert. Håper du har lagt noen ferieplaner selv, så du ikke skal sitte å stirre i veggen i to uker.  

Anonymkode: d19ce...12d

[ViljaH]

Tenk på pappaen som nok har det slik mye oftere enn du. Du har egentlig kommet godt ut av det.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra du skjønner at dette er din sorg og ikke barnets  de første gangene er alltid verst. Det vil hå bedre etterhvert. Håper du har lagt noen ferieplaner selv, så du ikke skal sitte å stirre i veggen i to uker.  

Anonymkode: d19ce...12d

Veldig klar over det (og opptatt av å ikke legge det på sønnen min, hans eneste oppgave er jo å være et barn). Godt å høre det blir bedre Jeg skal reise om noen dager så det hjelper sikkert på.. Kjenner det var godt å få luftet følelsene sine litt..

Anonymkode: 050dc...c83

[AnonymBruker]

Jeg synes du taklet det overfor barnet på en veldig fin måte Mange som griner og poengterer at mammer sååååå lei og kommer til å savne så mye og være så trist ti lhan kommer hjem, at de ødelegger all glede for ungen. Kjempebra at du fokuserte på at du hadde det bra selv om du savnet ham, tommelen opp

Prøv å fokusere på alt du kan gjøre nå når du har litt barnefri. Gjør alle de tingene du normalt sett skulle ønske du kunne gjøre, men ikke kan, fordi du har et barn å ta hensyn til. Sov lenge (om du klarer snu døgnrytmen, jeg gjør det ikke og våkner kl 6 like forbaska..), gå ut med venner, tren, gå på fjellet, og fokuser på mulighetene. 

Anonymkode: e30fc...388

[AnonymBruker]

3 minutter siden, ViljaH skrev:

Tenk på pappaen som nok har det slik mye oftere enn du. Du har egentlig kommet godt ut av det.

Pappaen ønsker ikke mer samvær enn hva han har så det blir ikke en helt reell sammenligning..
Jeg ville aldri ha frarøvet gutten min noe i hans forhold til faren så da hadde vi hatt en annen ordning

Og som sagt; jeg vet jo han koser seg på ferie nå. Jeg bare ser på det tomme barnerommet og føler han er helt borte. Er jo bare teite følelser, men ikke så lette å styre alltid.

Anonymkode: 050dc...c83

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du taklet det overfor barnet på en veldig fin måte Mange som griner og poengterer at mammer sååååå lei og kommer til å savne så mye og være så trist ti lhan kommer hjem, at de ødelegger all glede for ungen. Kjempebra at du fokuserte på at du hadde det bra selv om du savnet ham, tommelen opp

Prøv å fokusere på alt du kan gjøre nå når du har litt barnefri. Gjør alle de tingene du normalt sett skulle ønske du kunne gjøre, men ikke kan, fordi du har et barn å ta hensyn til. Sov lenge (om du klarer snu døgnrytmen, jeg gjør det ikke og våkner kl 6 like forbaska..), gå ut med venner, tren, gå på fjellet, og fokuser på mulighetene. 

Anonymkode: e30fc...388

Takk Koselig å høre, jeg er veldig opptat av akkurat det der. Alt for mange barn som blir "brukt som en brikke" eller som ikke får lov til å være bekymringsløse små uten å få de voksnes byrder lagt på seg. Da er det bedre at jeg holder meg til han har dratt for så å gråte som en gal.
Han spurte om jeg kom til å savne han og da sa jeg at jeg selvfølgelig kom til å gjøre det, at jeg er kjempeglad i han men at jeg skal ha det gøy med mine venner. Og at jeg gleder meg til å høre om alt det gøye han har gjort mens vi har vært fra hverandre og at jeg vet han kommer til å kose seg masse. Han skal ikke bekymre seg for mine følelser..

Skal fokusere på mulighetene.. Bare å kunne gå på butikken etter kl 19 er jo uvant Det er bare så leeeenge med to uker... Tusen takk for innspill 

Anonymkode: 050dc...c83

[Torfa]

3 timer siden, ViljaH skrev:

Tenk på pappaen som nok har det slik mye oftere enn du. Du har egentlig kommet godt ut av det.

Dette!

[AnonymBruker]

Jeg synes to uker er lenge for et lite barn å være borte fra alt trygt og kjent. Det hadde vært anerledes om far deltok i hverdagslivet til barnet, men om de kun treffes i ferier er jo denne mannen nærmest en ukjent for barnet. Synes det er rart at en barnepsykolog anbefalte det. 

Anonymkode: 4a689...6d8

[Anonym90059005]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes to uker er lenge for et lite barn å være borte fra alt trygt og kjent. Det hadde vært anerledes om far deltok i hverdagslivet til barnet, men om de kun treffes i ferier er jo denne mannen nærmest en ukjent for barnet. Synes det er rart at en barnepsykolog anbefalte det. 

Anonymkode: 4a689...6d8

Hvem har sagt barnet kun treffer far i ferier? Prøv igjen du...

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes to uker er lenge for et lite barn å være borte fra alt trygt og kjent. Det hadde vært anerledes om far deltok i hverdagslivet til barnet, men om de kun treffes i ferier er jo denne mannen nærmest en ukjent for barnet. Synes det er rart at en barnepsykolog anbefalte det. 

Anonymkode: 4a689...6d8

Som jeg skrev så har far ordinært samvær (annenhver helg og en ettermiddag i uken) og er ikke ukjent for barnet..

Anonymkode: 050dc...c83

[AnonymBruker]

7 timer siden, Torfa skrev:

Dette!

Som sagt: far ønsker ikke mer. Så han sliter neppe med disse følelsene, da burde han i så fall kommunisere de siden jeg ikke har som mål å holde de vekke fra hverandre

Anonymkode: 050dc...c83

[AnonymBruker]

7 timer siden, Anonym90059005 skrev:

Hvem har sagt barnet kun treffer far i ferier? Prøv igjen du...

Nettopp, takk!

Barnet er godt ivaretatt og faren har en ordning som fungerer for han. Denne tråden handlet egentlig om mine (egoistiske/umodne) føleser knyttet opp mot å være så lenge vekke fra sønnen min..
Det praktiske og alt rundt samvær er på stell og jeg har tatt ekstra runde med fagfolk for å være helt sikker på at denne ferie-avgjørelsen var riktig for barnet mitt.

Anonymkode: 050dc...c83

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, men prøv å snu litt på situasjonen. Ja, du får ikke sett sønnen din disse to ukene, men du står 100% fritt til å utelukkende pleie deg og ditt. Venninneforhold, reise, egenpleie osv. Ting som kanskje blir prioritert mer bort resten av året? Du kommer til å savne din sønn, ingenting endrer på det, men du har også muligheten til voksentid i to uker.

Anonymkode: ab2ac...d0d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg godt, men prøv å snu litt på situasjonen. Ja, du får ikke sett sønnen din disse to ukene, men du står 100% fritt til å utelukkende pleie deg og ditt. Venninneforhold, reise, egenpleie osv. Ting som kanskje blir prioritert mer bort resten av året? Du kommer til å savne din sønn, ingenting endrer på det, men du har også muligheten til voksentid i to uker.

Anonymkode: ab2ac...d0d

Jeg er helt enig i det du skriver. Fornuften min sier jo det. Venninnene mine sier det - at jeg bare skal kose meg og ha litt alenetid. Gjøre hva jeg vil. Det er jo egentlig skikkelig luksus! Fri fra jobb har jeg også slik at jeg står virkelig fritt til å gjøre hva jeg vil.
Men jeg får ikke følelsene med på laget. Det er en sorg langt inni meg.. Kanskje det bare er en skikkelig stor overgang. Kanskje jeg må tvinge meg selv til å ta én dag om gangen. i fjor var det jo også to uker, men grunnet alder så var de oppdelt i én og én uke hver for seg.
Og det ironiske nå er at det er jeg som sitter å gråter mens barnet mitt koser seg (ironisk siden han ble skjermet grunnet alder og tilknytning i fjor mens nå er det jeg som har seperasjonsproblemer.. Svart humor, sorry).
Skulle sønnen min reagere eller gi signaler på at to uker er for lenge så evaluerer vi foreldre dagene fortløpende..
Så det er jo meg som reagerer så sterkt her. Min umodne reaksjon.

Anonymkode: 050dc...c83

[Biloba]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne tråden handlet egentlig om mine (egoistiske/umodne) føleser knyttet opp mot å være så lenge vekke fra sønnen min..

Anonymkode: 050dc...c83

Slapp av. Du er mamma til en ganske liten gutt. Det er helt ok. At du elsker barnet ditt og helst vil ha ham hos deg og se med egne øyne at han har det fint hele tiden, er helt ok. 

Å skulle atskilles fra et lite barn i lengre perioder er helt unaturlig. Morsfølelsen ble utviklet for at barna våre skulle overleve barndommen. For å tilpasse til samlivsbrudd og samværsfordeling må man gå imot naturen, og det er tøft.

Du må tilpasse deg for å gi rom for et godt og nært forhold mellom far og barn, men du trenger ikke å snakke ned deg selv og din morsfølelse for det. Å bry seg er både normalt og fint og nødvendig for å være en god forelder.

[mintgrønn]

Jeg føler meg nesten en dårlig mor som faktisk gleder seg til 2 uker fri når eksen tar med seg vår 4.5 åring på ferie