Den dagen jeg fikk vite at jeg hadde gutt nr tre i magen, mistet jeg all interesse for svangerskapet mitt... :(

[ForumMaria]

Føler jeg må prøve å skrive her. Sitter som verdens verste menneske og har slike tanker. Vi har to skjønne gutter, jeg ville aldri byttet ut de. Aldri. For tre uker siden så fikk vi vite at det var gutt nummer tre som var i magen min. Jeg husker at under ultralyden så ville jeg bare at hun skulle sjekke kjønn med en gang, for vi regnet med at barnet var friskt og fint. Da hun skulle se på kjønnsorgan holdt jeg pusten og bare håpet og håpet og håpet. Men når hun sa det var gutt så ble jeg helt uvel og kjente en så enorm følelse av sorg. Jeg hadde så inderlig lyst på at dette skulle være ei jente. Jeg hadde tenkt å dra rett ut å handle til babyen, hadde en avtale med en venninne om å ta en lunsj etter det. Jeg klarte ikke kjøpe noe. Jeg var helt fjern hele lunsjen. Når jeg kom hjem så gråt jeg. Lenge og mye. Jeg ble sint på barnet i magen. Jeg ville ikke være gravid mer! Jeg gikk så langt som å tenke at dersom jeg hadde fått en senabort nå hadde det ikke gjort noe!! 

Og nå tre uker senere er det ikke så mye bedre  Jeg skjemmes! Jeg sliter mellom dårlig samvittighet for babyen i magen og mine følelser. Jeg sitter og vil ikke være gravid mer. Jeg orker ikke følge med på hvor langt på vei jeg er. Når folk spør om kjønn og sier "kommer jenta nå da", så klarer jeg ikke skjule skuffelsen min. Jeg sitter å planlegger at jeg MÅ få en til, og da SKAL det være jente. Om jeg må dra til en klinikk i utlandet, eller om jeg må sende inn blodprøve for å få vite kjønn tidlig er ting jeg sitter og planlegger NÅ. Jeg ser bort på de som har flere jenter på butikken og tenker at det er så INNMARI urettferdig at andre skal få flere jenter, og jeg ikke skal få EN engang! Jeg er så jentete av meg, elsker hår og klær og alt jentete. 

Jeg er sikkert inne i en slags depresjon. Jeg bør sikkert snakke med noen, men hva søren hjelper det?? Kan det hjelpe å snakke med noen, det vil jo ikke endre kjønnet. Jeg var skuffet med gutt nummer to og, men tenkte at jeg har jo en mulighet til, men den muligheten ble det jo ikke noe av da... 

Og jeg håper ikke jeg får bare pes her, for jeg er rimelig langt nede og trenger ikke komme så mye lengre ned. Trenger tips, og gjerne fra dere som har vært i samme situasjon selv.

[AnonymBruker]

"Vi regnet med at barnet var friskt og fint" Hvorfor det? Det er da virkelig ingen selvfølge. Dere er privilegert og heldige!!!

 

 Jeg kan ikke annet enn å skamme meg på dine vegne...

Anonymkode: 0b70a...0da

[ForumMaria]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

"Vi regnet med at barnet var friskt og fint" Hvorfor det? Det er da virkelig ingen selvfølge. Dere er privilegert og heldige!!!

 

 Jeg kan ikke annet enn å skamme meg på dine vegne...

Anonymkode: 0b70a...0da

Fordi vi blir raskt gravide og har to friske og sterke barn fra før. Så klart vet jeg det var en mulighet for et sykt barn, men det var ingen tanke jeg hadde i det hele tatt. Det var liksom ikke noe alternativ.

[Gjest Blondie65]

Kjære deg trådstarter, oppsøk hjelp. Neida, hjelpen skifter ikke kjønn på babyen, men den hjelper deg til å takle de vanskelige følelsene dine.

Noen fakta om kjønn: hvis du har en gutt fra før er sjansen 50/50 for at neste blir jente. Har du to gutter fra før er det svært urealistisk å tro at nummer tre blir en jente. Du kan jo selv tenke deg hvor urealistisk det er at nummer fire blir en jente? Du og mannen i kombinasjon = gutt med overveiende sannsynlighet.

Istedenfor å slå deg selv i stykker av dårlig samvitighet for at du har "feil" tanker, søk hjelp.

 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg SÅ godt! Jeg følte akkurat det samme på min ul. Jeg er i uke 38 nå og har jo avfunnet meg med det, men hadde fremdeles blitt sjeleglad om det var en eller annen feil og det viste seg være jente. 

Jegønsker meg gutt ogsådet er ikke det, men tanken på at jeg aldri skal få oppleve det spesielle båndet som er mellom mor og datter er en sorg, og dessverre en sorg jeg må bære alene. Mannen minikur kjempe sint på meg om jeg nevner det  

Anonymkode: eb830...960

[AnonymBruker]

Tror det er veldig viktig å få snakket med noen om dette, før det blir et problem som går ut over den nye babyen.

Det er vanskelig for mange å sette seg inn i, men det er ikke alle som har et godt forhold til foreldrene sine, og det kan være en fare for at barnet fortsetter å bli en skuffelse for deg også etter at han er født, og det fortjener ikke den vesle, uskyldige gutten din. 

Skjønner godt at det er veldig vanskelig og jeg skal ikke lekse opp for deg i det hele tatt, men ta en prat med jordmor og så gå videre med det til evt andre profesjonelle. 

Anonymkode: 0b2f5...0f4

[AnonymBruker]

Snakk med noen! Jordmor eller lege! Du trenger å snakke med noen, og ja, de kan hjelpe deg og dine følelser. 

 

Jeg kan skjønne ønsket om jente til en viss grad, men nå får du faktisk en gutt, og må innfinne deg med det! Høres ut som du er på god vei til å utvikle svangerkapsdepresjon og etter hvert fødselsdepresjon! Søk hjelp, om ikke for deg, så for det ufødte barnet sin del. 

 

Jeg har og tre gutter, og det er klart at ønsket om jente var der med sistemann, men når jeg fikk beskjed om gutt, så var det helt greit. Føltes som om jeg allerede visste det, og at siste puslebiten falt på plass. 

Anonymkode: a078a...5b4

[Maleficenta]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg SÅ godt! Jeg følte akkurat det samme på min ul. Jeg er i uke 38 nå og har jo avfunnet meg med det, men hadde fremdeles blitt sjeleglad om det var en eller annen feil og det viste seg være jente. 

Jegønsker meg gutt ogsådet er ikke det, men tanken på at jeg aldri skal få oppleve det spesielle båndet som er mellom mor og datter er en sorg, og dessverre en sorg jeg må bære alene. Mannen minikur kjempe sint på meg om jeg nevner det  

Anonymkode: eb830...960

Alle kvinner har ikke et spesielt mor/datter bånd da

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Vi regnet med at barnet var friskt og fint" Hvorfor det? Det er da virkelig ingen selvfølge. Dere er privilegert og heldige!!!

 

 Jeg kan ikke annet enn å skamme meg på dine vegne...

Anonymkode: 0b70a...0da

Lol trenger ikke overdrive. Skamme seg? Virkelig? Helt greit å bli skuffet nåt det ikke ble det kjønnet man ville. Spesiellt når hun har 2 gutter fra før

Anonymkode: 2c23a...12f

[Maleficenta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lol trenger ikke overdrive. Skamme seg? Virkelig? Helt greit å bli skuffet nåt det ikke ble det kjønnet man ville. Spesiellt når hun har 2 gutter fra før

Anonymkode: 2c23a...12f

Men som noen sa over. Hun burde ikke bli overrasket da sannsynligheten for at det ble gutt igjen er ekstra stor når man har to gutter fra før. Det kunne jo blitt jente men sjansen hadde vært mindre

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lol trenger ikke overdrive. Skamme seg? Virkelig? Helt greit å bli skuffet nåt det ikke ble det kjønnet man ville. Spesiellt når hun har 2 gutter fra før

Anonymkode: 2c23a...12f

Leste du hele innlegget? Jeg vil vel si det er langt forbi "å bli skuffet"

Anonymkode: 0b70a...0da

[AnonymBruker]

Er du heldig viser det seg at han er transkjønnet, og da får du jenta du vil ha.

 

Adopter ei jente neste gang? 

Anonymkode: 4b681...4b2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Alle kvinner har ikke et spesielt mor/datter bånd da

Nei, men mange, og det er et forhold ingen sønn kan fylle. Mor sønn forholdet er selvsagt spesielt det også, men det er noe annet. Jeg ønsker å oppleve begge, nå får jeg ikke det og det er en sorg. 

Anonymkode: eb830...960

[Maleficenta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men mange, og det er et forhold ingen sønn kan fylle. Mor sønn forholdet er selvsagt spesielt det også, men det er noe annet. Jeg ønsker å oppleve begge, nå får jeg ikke det og det er en sorg. 

Anonymkode: eb830...960

Er jo og ofte slik at jenter blir pappas prinsesse men sønner blir mors lille prins og. Så noen ganger har man nærmere bånd med forelderen av motsatt kjønn

[Gjest Blondie65]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, men mange, og det er et forhold ingen sønn kan fylle. Mor sønn forholdet er selvsagt spesielt det også, men det er noe annet. Jeg ønsker å oppleve begge, nå får jeg ikke det og det er en sorg. 

Anonymkode: eb830...960

Det vet du ikke noe om. Jeg er jente og jeg har en mor. Forholdet mellom oss to er ikke noe å rope hurra for. Og slik har det alltid vært. Jeg forstår at du er skuffet og lei deg, men jeg tror du har laget et voldsomt fantasidrømmebilde om denne datteren som egentlig ikke har rot i virkeligheten. Jeg tror også at de aller fleste ønsker seg både gutt og jente, det er ikke unaturlig det heller. Men det unike er at du er så ute av deg og det trenger du hjelp til å bearbeide.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Er jo og ofte slik at jenter blir pappas prinsesse men sønner blir mors lille prins og. Så noen ganger har man nærmere bånd med forelderen av motsatt kjønn

Poenget mitt er at forholdet er et annet, man får et annet bånd til en datter enn til en sønn. 

Anonymkode: eb830...960

[Maleficenta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget mitt er at forholdet er et annet, man får et annet bånd til en datter enn til en sønn. 

Anonymkode: eb830...960

Det er ikke sikkert. For alt du vet fpr du en datter som er totslt motsatt av deg og at dere ikke har noe å bonde over. Det er sldri noen garanti for noe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Blondie65 skrev:

Det vet du ikke noe om. Jeg er jente og jeg har en mor. Forholdet mellom oss to er ikke noe å rope hurra for. Og slik har det alltid vært. Jeg forstår at du er skuffet og lei deg, men jeg tror du har laget et voldsomt fantasidrømmebilde om denne datteren som egentlig ikke har rot i virkeligheten. Jeg tror også at de aller fleste ønsker seg både gutt og jente, det er ikke unaturlig det heller. Men det unike er at du er så ute av deg og det trenger du hjelp til å bearbeide.

Jeg vet vel like mye om det som alle andre jeg har selv stor familie og ser jo at det er forskjell på sønner og døtre. Det er ikke det samme hvilket kjønn man får, en gutt er noe annet enn en jente. Jeg har verdens nydeligste sønn og er veldig takknemmelig for å få oppleve DET type forhold, men jeg ønsker å oppleve et datterforhold også. 

Anonymkode: eb830...960

[Miss.Wildfox]

Kjære deg, du har så veldig rett til å føle på det du føler og du er ikke et dårlig menneske. Det er mange som føler det sånn men det blir lite snakket om. Å prate med noen forandrer ikke kjønnet som du sier, men jeg vil likevel råde deg til å ta det opp med jordmoren din så du får pratet ut.

Å få friske barn er ingen selvfølge og det er tross alt det viktigste, at barnet er frisk og forblir friskt mens det lever opp. Men det betyr ikke at man ikke får lov å kjenne på sorgen over å ikke få oppleve å få ei jente også. Det gjør det neppe lettere at folk lirer av seg spørsmål om kjønn i tide og utide når det er sårt for deg fra før. 

Jeg er sikker på du kommer til å elske den 3.gutten din like mye som de to andre når han kommer til verden. Men prat med noen og ta depresjonen din på alvor. 

Varm klem til deg ❤️

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Det er ikke sikkert. For alt du vet fpr du en datter som er totslt motsatt av deg og at dere ikke har noe å bonde over. Det er sldri noen garanti for noe

Jo det er sikkert at jenter og gutter er forskjellige. Det er like sikkert som at menn og kvinner er forskjellige. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å argumentere for noe annet. Det er noe kvalitativt anderledes ( jeg sier ikke bedre) å få det ene kontra det andre.

Anonymkode: eb830...960