Folk som ikke når målene sine..

[AnonymBruker]

Er de for svake eller jobber de ikke hardt nok? 

Eller er man enkelt og greit bare tildelt skjebner? 

 

Anonymkode: 24fc7...855

[AnonymBruker]

Eller de stiller urealistiske mål. 

Anonymkode: 46f69...783

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller de stiller urealistiske mål. 

Anonymkode: 46f69...783

Hva er et urealistisk mål?

Anonymkode: 9eec3...e23

[stan]

Det er jo vel en kombinasjon. 

Mange som lykkes har jo en god porsjon flaks. Men i tillegg jobber de hardt, klarer å prioritere rett og har en langsiktighet i det de gjør. 

Det er litt som et puslespill, om en brikke mangler så kommer du ikke i mål. 

[AnonymBruker]

I forbindelse med et mål jeg forsøker å nå : jeg er for utålmodig, mister motivasjon uten resultat, for lat, for glad i å gjøre det motsatte. 

Andre kan ha mål som er alt for langt fremme eller mål som rett og slett er urealistiske. 

Jobber ikke hardt nok eller på riktig måte. 

 

Anonymkode: f9a9a...c18

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva er et urealistisk mål?

Anonymkode: 9eec3...e23

Banalt eksempel: Å flytte til LA og bli en kjent skuespiller. 

Det finnes mange urealistiske mål, alt fra karrieremål til dagsmål. Alle studenter er vel kjent med å lage litt vel optimistiske leseplaner i eksamensperioden for eksempel. Det handler ikke om at man er svak eller ikke jobber hardt nok. 

Anonymkode: 5323b...84f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er et urealistisk mål?

Anonymkode: 9eec3...e23

Et urealistisk mål er et mål du ikke har forutsetninger for å oppnå. Jeg kan f.eks ikke bli en fantastisk operasanger, for jeg synger falskere enn falskest. Jeg kan heller ikke bli verdensmester i sprint eller Miss World.

Anonymkode: 46f69...783

[Svartedauden]

Alt det som har blitt skrevet over her. 

Pluss at våre "mål" kan jo bli forandret iløpet av livet. Kanskje den karrièren ikke var så viktig, men heller familien ble viktigere. 

Life happens 

[Gjest Froning]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er de for svake eller jobber de ikke hardt nok? 

Eller er man enkelt og greit bare tildelt skjebner? 

 

Anonymkode: 24fc7...855

Regner med at du nettopp har nådd et mål og bruker anledningen på å se ned på andre som ikke har gjort det samme?

Hvis det faktisk er slik er nok målet i selv ganske verdiløst? Kanskje?

Endret 2. juli 2017 av Froning

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Froning skrev:

Regner med at du nettopp har nådd et mål og bruker anledningen på å se ned på andre som ikke har gjort det samme?

Hvis det faktisk er slik er nok målet i selv ganske verdiløst? Kanskje?

Spot on tenker jeg. 

Anonymkode: f9a9a...c18

[stan]

Når man setter seg mål for livet, glemmer en ofte at det er en del faktorer man ikke har kontroll på. 

Feks kjærligheten og hvilke jobber som er tilgjengelig der man er. Dette gir føringer for resten av livet. 

Derimot legger man planer hvor man har grei kontroll på det som skal til så skal det godt gjøres å ikke lykkes. Da kan man nesten bare skylde på seg selv. 

[AnonymBruker]

En årsak kan være at man legger mål som egentlig ikke passer til den personen man er. F.eks. "jeg skal bli matematiker", men så har du kanskje egentlig ikke så stor interesse for matematikk og er heller en person som er flink med mennesker. For å nå målene sine tror jeg man er nødt til å kjenne seg selv godt. 

Anonymkode: 27211...3f6

[AnonymBruker]

Barndom og miljø har sterk påvirkning på hvordan vi blir som voksne. Sånn sett er det en større bragd for en person av dårlige, lav inntektsforeldre å ta høyere utdanning enn de som vokser opp i stabile og ressurssterke familier

Har du hatt en dårlig barndom, eller bare foreldre som ikke er spesielt smarte og vet hvordan oppdra reflekterende og motiverte barn så har du et dårligere utgangspunkt enn andre. De som har diverse psykiske og fysiske lidelser vil også ha større vanskeligheter enn sine tilsvarende i ressurssterke familer. 

Man er for så vidt tildelt sjebner, men det er mye man kan gjøre for å jobbe imot det. Når det er sagt, så krever det kunnskap og innsikt i hvordan, og dette er noe de fleste ikke har eller vet hvordan de skal tilegne seg. Hadde vi hatt en generell mer kunnskapsrik og innsiktsfull befolkning hadde starten på livet hatt mindre å si enn den gjør per idag

Anonymkode: 31c37...3da

[Gardermobanen]

Mange får vel fortere vondt i viljen enn de faktisk trodde. 

[AnonymBruker]

På 2.7.2017 den 21.10, AnonymBruker skrev:

Barndom og miljø har sterk påvirkning på hvordan vi blir som voksne. Sånn sett er det en større bragd for en person av dårlige, lav inntektsforeldre å ta høyere utdanning enn de som vokser opp i stabile og ressurssterke familier

Har du hatt en dårlig barndom, eller bare foreldre som ikke er spesielt smarte og vet hvordan oppdra reflekterende og motiverte barn så har du et dårligere utgangspunkt enn andre. De som har diverse psykiske og fysiske lidelser vil også ha større vanskeligheter enn sine tilsvarende i ressurssterke familer. 

Man er for så vidt tildelt sjebner, men det er mye man kan gjøre for å jobbe imot det. Når det er sagt, så krever det kunnskap og innsikt i hvordan, og dette er noe de fleste ikke har eller vet hvordan de skal tilegne seg. Hadde vi hatt en generell mer kunnskapsrik og innsiktsfull befolkning hadde starten på livet hatt mindre å si enn den gjør per idag

Anonymkode: 31c37...3da

Vel..jeg er oppvokst med alenemor. Hadde absolutt ikke god råd når jeg var barn. Men har ikke hatt en elendig barndom fordet. Jeg gikk videregående, men fikk ikke de beste karakterene. Mamma var aldri helt inni utdanningsystemet. Hun syntes det var viktig at jeg bestemte selv, og skjønte ikke så mye av leksene mine. Derfor ble det til at jeg tok sånne ekstratimer de få gangene set var tilbudt. Mamma har selv yrkesafglig utd. Pappa vet jeg bare hvem er..

som barn, var jeg hovedaklig den som alltid ble utenfor nør vi ble 3 eller fler. Det må sitte veldig sterkt i meg, dette med å bli utenfor og det er sykt irriterende. 

Og så har mamma altid vært litt sånn "det skjer noen få, men ikke de fleste, derfor vil det aldri skje oss" . Altså, at la oss si, jeg melder meg på en konkurranse som kan gi meg karriere. Mamma ville aldri sagt "dette klarer du aldri", men hun ville sagt "husk at det er mange på konkurransen, ikke bli skuffet om det ikke blir deg". Og da blir jeg irritert med en gang. Hun har alltid møtt alt med kritikk. Og jeg tror kanskje at det har gjort at jeg ikke har turt å tro helt på meg selv. Og jeg jobber med saken nå..

jeg har nemlig et par utenlandske venner. De er langt mer sprudlende og tør skryte litt av seg selv. Selv er jeg fra langt bort i norsk bygd og janteloven gjelder som bare det. Jeg tror kanskje at jeg er lott preget av det selv om jeg ikke liker å tro det? 

 

Anonymkode: 24fc7...855

[AnonymBruker]

Det kan da være alt fra rein uflaks (søker på Drømmejobben samtidig som også sønnen til sjefen i bedriften søker på samme stillingen, blir uplanlagt gravid, får barn med diverse diagnoser som gjør at man ikke har tid og krefter, osv osv), ikke jobber hardt nok, ikke er flink nok, urealistiske forventninger, osv osv osv. 

Det er mye man ikke rår over selv som kan stikke kjepper i hjulene, så man bør holde seg for god til å dømme. 

Anonymkode: bc304...27b

[AnonymBruker]

Jeg har høyere utdannelse men er arbeidsledig, i mitt tilfelle er det faktisk andre mennesker som ikke har tålt at jeg har vært flink, de har bevisst gått inn for og ødelegge for meg. ( Har også fått høre fra venner: " at jeg tror jeg er noe" "mitt perfekte liv" etc, men jeg har aldri gitt inntrykk over det selv, tvert i mot.

Foreldre er ikke høyere utdannet, men har hatt en fantastisk mor og ikke manglet noe, mye fordommer her i landet..

Anonymkode: 47a1e...5dd

[Quetzalcoatl]

God psykisk helse er vel det viktigste

[AnonymBruker]

Det er jo mange grunner til at man ikke når målene sine. Noen har veldig flaks, mens andre igjen har vel all uflaks i verden. Noen drømmer er temmelig uoppnåelige, noen blir syke, opplever noe traumatisk osv.

Jeg var på vei til å oppnå drømmen min, så ble jeg alvorlig syk, og jeg kommer ikke til å bli frisk igjen. Nå er jeg på vei mot ufør. Virkelig ikke et liv jeg ønsker, men jeg har overhodet ikke noe kontroll over det.

Anonymkode: 4271c...cf5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo mange grunner til at man ikke når målene sine. Noen har veldig flaks, mens andre igjen har vel all uflaks i verden. Noen drømmer er temmelig uoppnåelige, noen blir syke, opplever noe traumatisk osv.

Jeg var på vei til å oppnå drømmen min, så ble jeg alvorlig syk, og jeg kommer ikke til å bli frisk igjen. Nå er jeg på vei mot ufør. Virkelig ikke et liv jeg ønsker, men jeg har overhodet ikke noe kontroll over det.

Anonymkode: 4271c...cf5

Vet du hvordan du fikk sykdommen? Hvilken er det? Så irriterende... du når nesten det du vil, men så skal liksom kroppen ja sin del av oppmerksomheten og. 

Anonymkode: 24fc7...855