Ditt beste tips for å ikke gråte?

[AnonymBruker]

Jeg vet at vi er mange følsomme kvinner her, og mange som kanskje spesielt følsomme, men som likevel får tårer som presser på i upraktiske situasjoner. Som når man konfronterer noen, får kritikk eller bare snakker om følsomme temaer...

Dumme tårer som presser på er en av mine største svakheter. De kommer selv om jeg ikke føler meg trist eller føler at jeg har gjort noe feil. De kommer så lenge jeg har en følelse som er noe annet enn nøytral.

Fryktelig irriterende å måtte droppe å stå opp for seg selv, i fare for at man skal miste ansikt med gråt.

Jeg har googlet litt rundt etter hvordan man kan holde tårene tilbake, og kanskje lære seg å være litt mindre følsom. Men det er jo et hav av tips der ute, og jeg mistenker at mye er artikler kun laget for klikk. Det er vanskelig å vite hvilke tips som faktisk er ekte tips.

Så jeg lurer på hva som hjelper dere? Har dere noen gode teknikker for å holde tårene tilbake?

Anonymkode: 0fb81...486

[AnonymBruker]

Dytt!!!! 😄 

Anonymkode: ccd2e...a0b

[AnonymBruker]

For meg hjelper det å telle. Telle stolbein, bordbein, skruer i taket, blomster i tapetet - hva som helst. Når jeg får hjernen til å fokusere på noe som er såpass trivielt og nøytalt som å telle så holder den seg opptatt og det er lettere for meg å få kontroll over meg selv.

Anonymkode: b11ee...6e0

[AnonymBruker]

Hvis du er i begravelse så kan det hjelpe å tenke at den som har dødd har levd et fint liv og kunne ikke hatt det bedre, om det er tilfellet. Dette kan også fungere med dyr som må avlives.

Anonymkode: 5b393...ef1

[Eneri]

Har nok ikke like lett for å gråte som det du beskriver,  men tårene kan fex komme når jeg er rasende over noe. Da kan det passe dårlig at tårene renner når man vil si klart fra om noe. For meg kan det hjelpe å forberede meg godt,  puste dypt, ta en slurk vann eller kaffe som rensker bort klumpen i halsen. Noen ganger funker det å trykke tommelneglen inn under lillefingerneglen, gjør vondt og endrer fokuset.

Ellers mote seg opp før en evt konfrontasjon med å si til seg selv:det er helt rimelig at jeg sier fra om dette.  En slik behandling er ikke akseptabel. Dette skal jeg ikke finne meg i osv

(Når det gjelder  tårer i begravelser, ved rørende taler, filmer, opptredener får de bare komme. Bryr meg ikke om at andre ser det i slike situasjoner) 

[AnonymBruker]

Hva med å bare la det skje?

Så lenge man ikke utnytter tårene side som et våpen mot den andre, så ser jeg ikke problemet med å bare la tårene trille. Det er bare tårer som viser et signal om at det berører deg sterkt. Så prater man bare med den andre om hvor man er i situasjonen før man går videre med å løse det. Kommunikasjon.

Anonymkode: cd46b...8eb

[Franord]

Jeg har også lett for å gråte, og det hemmer meg i å delta på ting. Eks julekonsert: tårene kommer i strie strømmer gjennom hele konserten, og det er pinlig og ødelegger hele konserten for meg. Barnedåp, gudstjeneste, film, et tv-program, en sang... you name it. 

Prøver å distrahere meg selv med å klipe meg hardt eller fokusere på noe annet, uten at det hjelper.

Vil også ha tips!!!

[AnonymBruker]

Jeg er slik som tar til tårene med en gang jeg enten skal konfrontere noen med noe, snakke om noe vanskelig med samboer osv. Han er fullstendig klar over det så han klarer å se litt rundt det, jeg gjør det jo ikke for å få medlidenhet eller noe sånt. Det bare skjer  

Anonymkode: f7470...265

[AnonymBruker]

Hmm høres kanskje drøyt og sykt ut, men jeg tenker på noe ekkelt 🙈😂 jeg jobber i helsesektoren og har sett mye rart... så tenker på noe som har skjedd på jobb og så klarer jeg ikke gråte 

Anonymkode: 33236...109

[Onica]

Trekker pusten dypt, og sier til meg selv at dette blir for dumt å grine over (hvis det faktisk er det..) 
Er det snakk om sterke emosjoner så funker sjeldent, men når man blir alt for fort rørt over ting generelt så funker det stort sett.

[AnonymBruker]

Antidepressiva

Anonymkode: bf0e2...54a

[AnonymBruker]

Gråt er viktig, undertrykker du gråten kan du ende opp med et angstproblem. 

Anonymkode: 98552...386

[AnonymBruker]

Her om dagen begynte jeg å gråte på jobb av en filleting. Jeg er ny i jobben. EKSTREMT flaut! Alle følte at de måtte "trøste" meg. Så utrolig unødvendig.

Det gikk helt fint inni meg. Brydde meg egentlig ikke så mye om det som skjedde på forhånd, men likevel skal man gråte og hikste  

Anonymkode: 0fb81...486

[AnonymBruker]

Åh ts jeg føler med deg! Jeg er utrolig følsom så jeg kan gråte i veldig upassende situasjoner hvis jeg ikke tar meg sammen.

Blir jeg konfrontert, eller prøver å si ifra om hva jeg mener/føler, eller snakker om et veldig sårt tema så kommer tårene med en gang slik at jeg ikke klarer å snakke for meg. Veldig irriterende og ydmykende.

Jeg pleier å klype meg selv veldig hardt i underarmen, men ikke så hardt at merket ikke blir borte. Ellers pleier jeg å tenke at "jeg kan gråte når jeg kommer hjem" (selvom det er en løgn, for jeg klarer ikke gråte på ekte hvis jeg ikke er I den vanskelige situasjonen). 

Oftest pleier jeg dog å gjemme meg på do og bare stirre i veggen og ikke tenke.

Anonymkode: 405c9...f69

[AnonymBruker]

På 2.7.2017 den 18.51, AnonymBruker skrev:

Hva med å bare la det skje?

Så lenge man ikke utnytter tårene side som et våpen mot den andre, så ser jeg ikke problemet med å bare la tårene trille. Det er bare tårer som viser et signal om at det berører deg sterkt. Så prater man bare med den andre om hvor man er i situasjonen før man går videre med å løse det. Kommunikasjon.

Anonymkode: cd46b...8eb

Som "griner", så bare skjer det. Men det er utrolig frustrerende, og det føles teit å måtte forklare for diskusjonspartneren at det bare er noe som skjer, og at jeg ikke prøver å "grine meg til noe". Jeg griner når det gjelder meg selv, eller noe jeg brenner sterkt for. Jeg griner ikke i "profesjonelle" settinger, for eksempel foreldresamarbeid (jeg jobber med barn). 

Anonymkode: 41166...4ca

[AnonymBruker]

På 14 de julio de 2017 den 8.05, AnonymBruker skrev:

Gråt er viktig, undertrykker du gråten kan du ende opp med et angstproblem. 

Anonymkode: 98552...386

Dette er veldig sant. Jeg sliter mye psykisk, og de gangene jeg prøver å skjule følelsene mine/gråten i f.eks selskaper blir jeg nervøs istedenfor. 

Anonymkode: c3495...1fd

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen, men har igrunn bare lært meg å leve med det. De rundt meg vet hvordan jeg er og jeg har gitt beskjed til mannen min om at tårer ikke er noe pressmiddel når jeg er sint. Utrolig frustrerende å gråte når man er sint! Jeg er ekstremt følsom og kan få tårer i øynene av de minste ting. Konserter/opptredener på skolen og i barnehagen er et mareritt fordi jeg blir så rørt av alle de flinke barna

Hvis det skjer rundt folk jeg ikke kjenner godt forklarer jeg bare at det er slik jeg er. 

Anonymkode: d2cbd...a96