To eller tre barn

[AnonymBruker]

Vi har to barn. Jeg har lyst på en til, mannen er usikker. Så alle dere som har to, angret dere på at dere ikke fikk tre? Dere som har tre, angret dere på at dere ikke holdt dere til to? Hvor mye mer krevende er det egentlig med tre enn to? 

Anonymkode: 815d5...7ed

[Gjest mimoe]

Jeg skulle ha to, endte på 5. De eneste gangene jeg har angret er når alle har spy/magesjuka samtidig... 

Da hadde det holdt med en!

[Gjest Axyine86]

Ønsker tre (har to). Av grunn for at jeg har bare et søsken og syns det er ensomt. Vi er så forskjellige og jeg har nå blitt nødt til å kutte ut vedkommende grunnet ting jeg ikke skal gå inn på, MEN skulle gjerne hatt et søsken til. 

[AnonymBruker]

3!

Anonymkode: 68087...c66

[AnonymBruker]

Skulle ha to, endte opp med fire. Det var mer moro og mindre stress enn jeg trodde. Har aldri angret, unntatt når alle har legen avslutninger før jul og sommer😁 Liker veldig godt at de er en liten flokk og har relasjoner på kryss og tvers.

Anonymkode: ecdb2...24e

[Arkana]

Jeg synes ikke tre er spesielt mye mer krevende enn to. Vi ønsket tre og har aldri angret på det. Når man først har barn har man allerede rutiner og slikt på plass så da er allerede den største omstillingen gjort. De har mye glede av hverandre.

[AnonymBruker]

Vi har to, og er heldigvis skjønt enige om at vi absolutt ikke skal ha flere. Det er hovedsaklig praktiske hensyn til dette, som at man har en hånd for lite med tre, det er enda en unge som skal følges opp med fritidsaktiviteter og foreldremøter og skole og lekser, det er enda dyrere, knotete med bil, osv. 

Anonymkode: 6bdd0...e59

[AnonymBruker]

Ønsket meg to, fikk fire.

Livet hadde vært mye enklere med to, men alderdommen blir nok MYE bedre med fire   Å angre på barna man fikk/ ikke fikk, er nok avhengig av hvor i levet man er. Når barna er små og hverdagen travel, er det lett å angre på de man fikk. Når barna blir voksne, flytter bort, lager barnebarn, så ønsker nok de fleste at de hadde fått flere barn  

Småbarnstiden varer kanskje 10 år, voksentiden for 30-40 år.

Anonymkode: be47e...8d3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ønsket meg to, fikk fire.

Livet hadde vært mye enklere med to, men alderdommen blir nok MYE bedre med fire   Å angre på barna man fikk/ ikke fikk, er nok avhengig av hvor i levet man er. Når barna er små og hverdagen travel, er det lett å angre på de man fikk. Når barna blir voksne, flytter bort, lager barnebarn, så ønsker nok de fleste at de hadde fått flere barn  

Småbarnstiden varer kanskje 10 år, voksentiden for 30-40 år.

Anonymkode: be47e...8d3

I min slekt er det motsatt. Min farmor fikk 4 barn, og har nå 11 barnebarn. Etterhvert som barnebarna kom, sluttet folk å invitere til familieselskaper av den enkle grunn at ingen lenger hadde plass hjemme til alle sammen. 

Min mor har bare 1 søster. Der er det null problem å samle alle sammen til besøk. Og følgelig så mormor langt mer av barn og barnebarn enn farmor som har enda flere... 

Jeg ser også i egen vennegjeng at de med mange søsken gjerne har mindre nært forhold til familien enn de med få søsken. De fra stor familie ble gjerne mer vant til å bli litt overlatt til seg selv, siden det var så mange som måtte kjempe om oppmerksomheten. Mens de små familiene ble mer sammensveiset.

Det er heller ikke en selvfølge med verken barnebarn, eller at barna bosetter seg i nærheten selv om man får flere. Jeg har en kollega som har tre voksne døtre, hvorav yngste nærmer seg 40. Ingen av dem har barn, og ingen av dem bor i samme by som ham... 

Anonymkode: 6bdd0...e59

[AnonymBruker]

Altså, her ser man jo det man ønsker å se. Synes du det høres fint ut med tre-fire barn, fokuserer du på fordelene, det sosiale aspektet, tryggheten i alderdommen. Ønsker du ikke tre-fire barn, så tenker man på søskenkonflikter, trang økonomi og dårlig plass i bilen. Alle kjenner dessuten noen som trives/ikke trives med mange/få barn. 

Subjektivt spørsmål de luxe  

Anonymkode: ecdb2...24e

[AnonymBruker]

Vi har 2. Møttes i voksen alder og fikk 2 barn på 1,5 år. Hadde vi vært litt yngre hadde jeg glatt ville hatt en til, men da med ca 3 - 3,5 år mellom de to siste.

Anonymkode: f6c87...2eb

[Gjest wildfig]

Vi føler begge det er mer enn nok med to  Har selv en stor søskenflokk, og det eneste positive med det var at vi alltid hadde noen å prate og leke med. Nye klær, leker, ferier, oppmerksomhet fra foreldre, egentid og fritidsaktiviteter var det langt mindre med. 

[Soave3]

Jeg har tre tette, hektisk og bråkete når de var yngre men angrer ikke. Jeg synes ikke det var mer jobb med nr tre, alt av rutiner osv var på plass så han bare hang med. Det var jo en del krangling "søsken kjærlighet", men samtidig hadde de alltid noen å finne på noe sammen med i helger å ferier. Ville den ene bare ta det med ro var det en til å spille på, og når to fant på noe hang gjerne den tredje med alikevel.

De har fortsatt stor glede av hverandre, tette søsken bånd. Tenåringer nå og støtter hverandre mye, både med skole oppgaver, venner, kjører og henter hverandre osv. Vi har et nært forhold med de og koser oss fortsatt sammen på hytta og ferier selv om det ikke er like ofte alle er med lenger. 

Så for oss var det til tider veldig travelt men et helt riktig valg med tre. 

 

[Thinkerbelle]

På 3.7.2017 den 10.26, Arkana skrev:

Jeg synes ikke tre er spesielt mye mer krevende enn to. Vi ønsket tre og har aldri angret på det. Når man først har barn har man allerede rutiner og slikt på plass så da er allerede den største omstillingen gjort. De har mye glede av hverandre.

Som om jeg skulle sagt det selv:) nå er min tredje bare 9 mnd, men det går som en drøm💗 Lillesøster (som er nr tre) er virkelig den som gjorde familien komplett!

men, jeg har alltid ønsket meg tre da:)