Er vanlige familier redde for barnevernet?

[AnonymBruker]

Kan nesten virke som om bv har gått fra å være en hjelpestasjon til ett fryktord. Flere foreldre jeg prater med, da spesielt mødre virker redde for at ting ikke er 100% heletiden, for å være sikker på at det ikke blir noe sak i barnevernet.

 

I dag pratet jeg med ei mor hvor barnet hadde datt og slått seg. Barnet fikk da ett litt stygt merke på ett av de uvanlige stedene. Hun hadde lyst til å ringe legen, men turte ikke og sa "du vet jo aldri hva som skjer med det barnevernet vi har i dag". Hun ville heller vente å se, selv om hun var bekymret for barnet sitt (virket ikke alvorlig). Har vi kommet dit hvor folk er så redd for systemet at det enkelte ganger virker mot sin hensikt?

 

Har ingen nære venner eller familie som har mistet barn til staten. Men ett par som har vært i en sak, hvor de vant. Mye av det jeg hører blant folk virker litt skremmende, men for det meste tror jeg barnevernet gjør jobben sin og det er viktig at de har midler der hvor det er snakk om overgrep. Men har de for mye makt utover det? Tenker da på at de kan bestemme hvordan foreldre skal oppdra og tenke.

 

 

Anonymkode: 1ee86...cc1

[Minlillesky]

Vanlige, normale mennesker kan være redde for barnevernet ja. Jeg tenker at mennesker er dyr, vi er jo rovdyr. og som alle andre dyr her i verden passer vi på "flokken" vår. Helt normal instinkt. Beskyttelses instinkt  

[AnonymBruker]

Jeg vil si at barnevernet har fått et merkbart dårligere rykte de siste årene. Mange feilvurderinger, og et system som er modent for store gjennomgåelser og revisjon av måter å arbeide på.

Jeg er ikke "redd" for dem, men ville ikke likt å måtte forholde meg til dem, og heller ikke oppsøkt dem selv.

Sånn var det ikke for noen år siden, da hadde jeg stor tiltro til det norske barnevernet.

Anonymkode: 4bd6c...a79

[AnonymBruker]

Vi er ikke en vanlig a4 familie, men er langt fra redd for barnevernet. Vi tok selv kontakt med dem fordi vi hadde en del utfordringer med barnet vårt. De har aldri vert skremmende eller antydet at de vil ta barnet vårt. De har, dog etter en god del masing fra vår side, gitt oss god hjelp og støtte i diverse utfordringer. De har hjulpet oss med å få hjelp inn i skolen og i hjemmet.

Barnevernet har et ufortjent dårlig rykte fordi det kun er negative saker som kommer frem i media. Barnevernet kan ikke forsvare seg fordi de har taushetsplikt og vi får kun en side av saken. Alt i alt synes jeg at barnevernet har for liten makt i forhold til å sette inn hjelpetiltak til foreldre som ikke ønsker det, men hvor det er tydelig at det er sårt trengt.

Anonymkode: 8d81b...f0d

[AnonymBruker]

Er vanlige familier redde for barnevernet?

 

Svar: Nei.

Anonymkode: fe96e...320

[Forundret..]

Slik jeg husker det da jeg vokste opp så var barnevernet noe man fryktet, nå i voksen alder tenker jeg at hvis man oppdrar barna sine i stabile og trygge omgivelser så har man ikke noe å frykte.

[AnonymBruker]

Jeg er redd. Jeg har en diagnose pga lærevansker og den dagen jeg blir mamma selv er jeg redd de ødelegger meg, for legen er pliktig til og si i fra når jeg forteller at jeg er gravid. Selv vet jeg og familien at jeg er flink med barn da jeg har passet tantungen min på snart 4 år, til og med da hun slo seg vrang med meg alene    Bare fordi barn slår seg så trenger de ikke legebesøk. Det er faktisk bra for dem, fordi det er bra for dem å lære og feile  Med mindre det er alvorlig selvsagt  

Anonymkode: 1dbdf...206

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er ikke at så mange er redde for barnevernet i seg selv, de fleste vet at de ikke har noe å bekymre seg for, men jeg vet at mange er redde for grunnløse bekymringsmeldinger p.g.a bagateller (som f.eks blåmerker) som kan medføre mye ekstrabelastning i hverdagen over en periode før saken blir henlagt.

Anonymkode: c826c...c80

[bruker54321]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

I dag pratet jeg med ei mor hvor barnet hadde datt og slått seg. Barnet fikk da ett litt stygt merke på ett av de uvanlige stedene. Hun hadde lyst til å ringe legen, men turte ikke og sa "du vet jo aldri hva som skjer med det barnevernet vi har i dag". Hun ville heller vente å se, selv om hun var bekymret for barnet sitt (virket ikke alvorlig). Har vi kommet dit hvor folk er så redd for systemet at det enkelte ganger virker mot sin hensikt?

 

 

Anonymkode: 1ee86...cc1

Så du at ungen datt eller var det det hun fortalte deg? 

[slagelse]

Man skal ha respekt for den makten Barnevernet har i dag. Jeg tror ikke det er riktig å være redd for Barnevernet da dette i seg selv er å vise svakhetstegn, men ha respekt og tenk en gang ekstra før man oppsøker det. Det er bra at folk får opp øynene for hvilket maktapparat Barnevernet er. Barna våre trenger gode og trygge rammer, noe man ikke får hos Barnevernet.  

[AnonymBruker]

Ja, veldig mange "vanlige" folk er det. Er du derimot lege, psykolog, advokat etc. så tør de ikke yppe seg, så barna i de familiene lider unødvendig lenge. 

Anonymkode: 30b66...b08

[Perle]

Nei.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, veldig mange "vanlige" folk er det. Er du derimot lege, psykolog, advokat etc. så tør de ikke yppe seg, så barna i de familiene lider unødvendig lenge. 

Anonymkode: 30b66...b08

Eller sosionom, barnevernspedagog og barnehagelærer.

 

De går etter de svakeste, det er en del fordommer mot foreldre/barn med bokstavdiagnoser ( mye uvitenhet som er direkte skremmende ). Får de et horn i siden til deg, så kan feille mennesker i feile urker gjøre livet vanskelig. Og så er det kravene som stilles i dagens norge, mye myntet på det materalistiske.

På en annen måte kan jeg forstå det, er streng i forhold til egnenhet selv. og det skal en del til.

Anonymkode: 30aca...0a2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, veldig mange "vanlige" folk er det. Er du derimot lege, psykolog, advokat etc. så tør de ikke yppe seg, så barna i de familiene lider unødvendig lenge. 

Anonymkode: 30b66...b08

Utelukker ikke at sosial el yrkesstatus påvirker sannsynlighet for tiltak fra BV, men mishandling og omsorgssvikt forekommer da også sjeldnere hos ressurssterke personer med orden på livet - men ingen grupper er 100% unntatt og det bør BV alltid ha i mente.

Selv er jeg overhodet ikke redd for BV og ingen av de barnefamiliene jeg kjenner har gitt uttrykk for redsel for BV. Er godt voksen, hae en flink barnefar, en sunn, frisk, harmonisk og tillitsfull unge, godt samarbeid m barnehage og har alltid møtt opp til alle avtaler m det offentlige om barnet mitt (helsestasjon, tannlege). Om noen skulle sende en bekymringsmelding, av en el annen grunn (vanskelig å se for seg hva det skulle være for, men noen kan jo gjøre det for å skade eller ut fra misforståelser, uriktige observasjoner el rett og slett feil navn/familie), så føler jeg at vi har vitner og fakta i bøtter og spann som vil tilbakevise omsorgssvikt. Og den tryggheten har nok våre venner også vedr sine barn. Noen har jo hatt kontakt m bup og liknende (som fort kan kontakte BV om de mistenker omsorgssvikt) pga ulike atferdsvansker, har aldri hørt noen av dem ha en dårlig erfaring men snarere at samarbeidet har vært godt. 

Heller et varsel for mye enn for lite. 

Anonymkode: 6890a...b3b

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skulle jeg være redd for barnevernet? Vi er en helt normal familie, mannen har riktignok dysleksi og jeg har en kronisk sykdom, men så vidt jeg vet kommer ikke den Store Stygge Ulven og tar ungene av den grunn.

Anonymkode: 71422...a88

[AnonymBruker]

Eh, nei.

Har faktisk aldri tenkt ett eneste sekund på barnevernet i forbindelse med egen familie før akkurat nå.

Skal være en rimelig dysfunksjonell familie for å få barnevernet på nakken, tenker nå jeg.

Anonymkode: db76b...de3

[Pedagogen]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller sosionom, barnevernspedagog og barnehagelærer.

 

De går etter de svakeste, det er en del fordommer mot foreldre/barn med bokstavdiagnoser ( mye uvitenhet som er direkte skremmende ). Får de et horn i siden til deg, så kan feille mennesker i feile urker gjøre livet vanskelig. Og så er det kravene som stilles i dagens norge, mye myntet på det materalistiske.

På en annen måte kan jeg forstå det, er streng i forhold til egnenhet selv. og det skal en del til.

Anonymkode: 30aca...0a2

Når er det jo sånn at forskning viser at barn med ADHD mye oftere enn andre er traumatisert. Så det er nok ikke fordommer mot disse barnas foreldre, mer det at dokumentert forskning viser at i en del tilfeller er ADHD ikke det, men et smerteuttrykk hos traumatiserte barn som gjør at barnevernet "går etter" disse familiene, som du sier det.

Endret 1. juli 2017 av Pedagogen

[AnonymBruker]

Jeg tror mange normale familier er belymret ja... 

Mannen min er pollen allergiker, bør vi være bekymret for bv?

Anonymkode: 6715b...e18

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan nesten virke som om bv har gått fra å være en hjelpestasjon til ett fryktord. Flere foreldre jeg prater med, da spesielt mødre virker redde for at ting ikke er 100% heletiden, for å være sikker på at det ikke blir noe sak i barnevernet.

 

I dag pratet jeg med ei mor hvor barnet hadde datt og slått seg. Barnet fikk da ett litt stygt merke på ett av de uvanlige stedene. Hun hadde lyst til å ringe legen, men turte ikke og sa "du vet jo aldri hva som skjer med det barnevernet vi har i dag". Hun ville heller vente å se, selv om hun var bekymret for barnet sitt (virket ikke alvorlig). Har vi kommet dit hvor folk er så redd for systemet at det enkelte ganger virker mot sin hensikt?

 

Har ingen nære venner eller familie som har mistet barn til staten. Men ett par som har vært i en sak, hvor de vant. Mye av det jeg hører blant folk virker litt skremmende, men for det meste tror jeg barnevernet gjør jobben sin og det er viktig at de har midler der hvor det er snakk om overgrep. Men har de for mye makt utover det? Tenker da på at de kan bestemme hvordan foreldre skal oppdra og tenke.

 

 

Anonymkode: 1ee86...cc1

Barnehageansatte melder vel ifra til Barnevernet dersom barnet har blåmerke/kul etc. (?) Og klart foreldre blir engstelige dersom barna får blåmerker når de leker.

Jeg har hørt om bekjente som har fått brev om undersøkelsessak (som senere ble henlagt) grunnet rutine fra en offentlig instans. Foreldrene samarbeidet og det hele ble raskt henlagt (misforståelse/glipp forårsaket bekymringen). 

Reagerte ikke spesielt da jeg hørte om det, da familien er svært ressurssterk og hyggelige/likandes mennesker. 

Marerittet må vel være barn som faller ned fra klatring i trær etc. med andre barn også kommer på skolen med store blåveiser. Det ser ikke så bra ut!

Anonymkode: b6d45...4db

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mange normale familier er belymret ja... 

Mannen min er pollen allergiker, bør vi være bekymret for bv?

Anonymkode: 6715b...e18

Ja. Fordi han står registrert med diagnosen "allergiker". Ikke bra! 

Anonymkode: b6d45...4db