Toppidrett eller hobby?

[AnonymBruker]

Hei! Er 17 år. Jeg holder på med en idrett som jeg er ganske god i iforhold til aldersgruppen min, men laangt fra de beste. Er akkurat god nok for junior-NM liksom... Men motivasjonen daler veldig i perioder, og jeg tror ikke at jeg har "vinnerskalle" , for jeg stopper ofte opp når jeg blir sliten (også i konkurranser). Familien min sier hvertfall at jeg ikke har "hodet" for toppidrett. Så jeg lurer på om jeg skal bare ha denne idretten som en hobby, og ikke satse og trene daglig++++ Nå er jeg 17 og de neste tiårene er jo de beste årene av livet, og jeg vet ikke om det er verdt å trene 9-10 gangeri uka for å i beste fall hevde meg i Norge....Jeg har flere andre hobbyer også, som jeg har nedprioritert de siste årene. 

Kan noen gi meg råd??

Anonymkode: eadaa...20e

[AnonymBruker]

Når jeg leser det du skriver, så synes jeg mye peker mot at du heller bør se på idretten som en hobby.
Men på den annen side: det aller viktigste er hva du liker å drive med! Hvis du elsker å trene, så er det jo ingen ting som hindrer deg i å bruke mye tid på det, så lenge du samtidig forstår at det går på bekostning av andre ting. Personlig forstår jeg ikke hva som motiverer en person til å trene og satse masse gjennom mange mange år, for samtidig alltid å komme på f.eks 56.-plass eller deromkring i NM på ski. Men hvis vedkommende liker det h*n gjør, og det ikke skader noen, så er det jo ikke noe galt i det. Vinnerskalle eller hva man kaller det: å finne noe som motiverer deg er viktig for å kunne fortsette aktivt. 

Noen er dessuten også av den typen som ikke slår gjennom før de er blitt voksne, og gjør det omtrent som deg på juniornivå. Enkelte av vinnerne på juniornivå stagnerer, og slår aldri gjennom som voksne. Dette kan ha flere årsaker: kanskje de er tidlig utviklet, og har fordeler av dette gjennom hele ungdomstiden fordi de er større og sterkere enn de andre i årsklassen. Kanskje blir de overtrent og mister motivasjonen osv osv. Hvis jeg var deg, ville jeg satt meg ned med planer og treningsdagbøker og satt opp noen mål for meg selv og hva jeg vil oppnå med idretten min det neste året. Det kan f.eks gå på resultater, personlige rekorder, treningsformer, deltakelse i mesterskap osv. Etter et år ville jeg gjort en ny vurdering for å se om planene er fulgt, hvordan motivasjonen har vært og om målene er nådd. På bakgrunn av det, ville jeg gjort en ny vurdering. 

Anonymkode: 3a680...76f

[Minlillesky]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Er 17 år. Jeg holder på med en idrett som jeg er ganske god i iforhold til aldersgruppen min, men laangt fra de beste. Er akkurat god nok for junior-NM liksom... Men motivasjonen daler veldig i perioder, og jeg tror ikke at jeg har "vinnerskalle" , for jeg stopper ofte opp når jeg blir sliten (også i konkurranser). Familien min sier hvertfall at jeg ikke har "hodet" for toppidrett. Så jeg lurer på om jeg skal bare ha denne idretten som en hobby, og ikke satse og trene daglig++++ Nå er jeg 17 og de neste tiårene er jo de beste årene av livet, og jeg vet ikke om det er verdt å trene 9-10 gangeri uka for å i beste fall hevde meg i Norge....Jeg har flere andre hobbyer også, som jeg har nedprioritert de siste årene. 

Kan noen gi meg råd??

Anonymkode: eadaa...20e

Har du prøvd å gjøre noe med det at du stopper opp når du blir sliten? Å endre på den biten kan utgjøre ganske så mye!!  Hva vil du? Vil du ha det som en hobby? Eller vil du prøve deg? Hva alle andre måtte mene er likegyldig. Det er ditt liv, du bestemmer. 

[Snabeltann]

Blir du nr 56. i NM på ski så er du faktisk ganske god på verdensbasis :-)

[AnonymBruker]

På 7/1/2017 den 18.00, AnonymBruker skrev:

Men motivasjonen daler veldig i perioder, og jeg tror ikke at jeg har "vinnerskalle" , for jeg stopper ofte opp når jeg blir sliten (også i konkurranser). Familien min sier hvertfall at jeg ikke har "hodet" for toppidrett.

Anonymkode: eadaa...20e

Om du er en "Vinnerskalle" eller ikke har med psyken å gjøre, og den kan trenes på samme måte som ferdigheter kan trenes. Ikke rart at du ikke har den rette motivasjonen når familien forteller deg at du ikke har "hodet" for toppidrett. 

Anonymkode: d37cf...ec0

[AnonymBruker]

Hva har du lyst til, da? Hvor motivert er du for å trene så mye som det trengs for å hevde deg? Hva tenker du om å "gå glipp av" en normal russetid og studietid, hvor du ikke kan feste og drikke som vennene dine, fordi du må trene og være avholds og ha et veldig tight kosthold? Hva kommer du til å angre mest på, tror du? At du "ofret" en normal ungdomstid, eller at du aldri fant ut om du virkelig kunne nådd toppen? 

Anonymkode: 31cfd...964