Hvor nøye er du på å stelle deg ?

[Gjest Slappfisken]

er i et samboerforhold som har vart i tre år.

Den værste forelskelsen har lagt seg men varme følelser er jo fortsatt til stedet.

Men, jeg begynner å føle meg som en sjusk.

Sex - livet er ikke på topp. Blir en gang hver 14 dag ca.

Å barbere legger har jeg blitt fryktelig sløv på.

Intimbarbering også...Tar noen skippertak i blant.

Husker i begynnelsen var jeg flittig med tanntråd og munnvann i tilegg til hver tannpuss. Nå blir det også litt pø om pø. Når jeg kommer hjem fra jobb slenger jeg rundt i joggebukse og "kosegenser" ( fint kledd hver dag på jobb) Føttene var jeg også alltid nøye med å file ofte før og smøre inn å holde myke.

Føler jo at dette ikke er helt opptimalt og det er sikkert ikke noe særlig for samboeren ....

Hvordan er det hjemme hos dere ?

Er det fler sløvinger ? Gi meg gjerne en liten overhøvling om at jeg bør skjerpe meg. Det trenger jeg.

[Suzy]

Jepp - skjerp deg! :fy:

Jeg er akkurat like nøye, om ikke mer, barbering, plukking, smøring, filing osv som jeg var da jeg traff Mannen for snart fire år siden. Jeg syns det er MYE hyggeligere å være i nærheten av ham da han steller seg og ser bra ut, så hvorfor skal ikek jeg unne ham det samme?

Ser vel egentlig ikke på den typen "vedlikehold" som noe ork, men noe jeg gjør for meg selv også.. så da er det jo en win-win sak.

[Gjest Milah]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Og jeg tror at det er helt naturlig at det blir slik. Jeg gidder heller ikke å gå rundt nysminket og stesjet opp til en hver tid bare fordi jeg har samboer. Må jo få lov til å slappe av i kosedress med bustete selv om man flytter sammen! (Noe jeg gjorde før vi flyttet sammen også)

Men sambo liker meg og synes jeg er sexy uavhengig av hva jeg har på meg han!

[*Lene*]

Jeg er nøye med hvordan jeg ser ut, og steller meg alltid!

Hender jeg går i joggebukse, og ikke er nybarbert på leggene hver dag seffer's!

[Gjest Bellatrix]

Jeg steller meg, men kan gå i "koseklær" en gang i blant også.

[Lula]

Jeg er like nøye som jeg alltid har vært etter 5 år med samme mann. Skulle da bare mangle.

Mesteparten av "vedlikeholdet" gjør jeg jo for mitt eget velvære uansett da...

Såkalte "kosebukser" går jeg en del i, spesielt nå som jeg er gravid. Det betyr jo ikke at jeg er sjuskete for det. Det er HELT klart ikke nødvendig å se ustelt ut selv om man ikke er dresset opp. Utvaskede, slitte "koseklær" i kombinasjon med plastslippers (uff og uff) ser sjelden lekkert ut, men det finnes MYE som er både pent og behagelig å ha på seg, som egner seg godt til avslapping i heimen.

[Arkana]

Barbering av leggene har jeg aldri gjort om vinteren, og det forandret seg ikke da jeg fikk kjæreste heller. Forøvrig synes han at barberte legger ser kunstige ut, det liker han ikke så godt, så det gjør jeg for min egen velvære. Intimbarbering har jeg aldri drevet med, bare stusser litt. Jeg har aldri brukt utvaskede koseklær. Tanntråd og slikt gjør jeg som vanlig. Jeg må innrømme at jeg synes det virker litt teit å skulle anstrenge seg så veldig for utseende i sitt eget hjem hvor man skal kunne ha det rolig og avslappet. Hvis min samboer ikke tåler å se meg med uvasket hår, i joggedress med hårstubber på leggene, ja da er han ikke mye å samle på. Det er uansett ingenting i veien med forelskelsen, følelsene og sexlivet vårt, heldigvis har vi et forhold hvor dette ikke avhenger av tanntråd, kosedresser eller barbering.

[Minerva]

Jeg trives med å være velstelt og forlanger også at den som bor sammen med meg, ikke "forfaller", men tar vare på seg selv.

Filing, soling, smøring, napping/barbering, sminking hører med, men det betyr ikke at jeg bruker to timer på badet hver dag eller kun gjør det for hans skyld.

Jeg kan fint gå i joggebukse på late dager og det er ingen som rynker på nesa om høvelen ikke blir dratt over leggen en dag.

Helhetlig, så liker jeg å stelle meg, rett og slett fordi jeg føler meg så mye bedre av å være velstelt og også fordi jeg ikke bare har meg selv å ta hensyn til.

Slikt bør gå begge veier og jeg syns det er en selvfølge

[Gjest Madam Felle]

Jeg barberer bare leggene på sommeren, så der har jeg ikke forandret meg. Intimbarbering gjør jeg like mye, for meg selv som for han. Klærne er de samme kjedelige, men det er meg, og det må han bare akseptere.

[Gjest Revenka]

Jeg dusjer hver dag og tar på meg rene klær hver dag. Men barberer meg ikke så ofte, kanskje en dag i uken. Nå har jeg veldig lite hår på leggene også da, ikke syns de men man kan kjenne de. Går nesten alltid i kosebukser hjemme, men de er fine (fine todelte dresser i velour). Sminker meg gjør jeg aldri, så det har ikke noe å si

[Gjest Anonymous]

Hjelpes jeg er lei av å tilbringe tid på badet!

Først er det dusj. Barbere her og der! Så er det å få til håret. Finne klær man ser tilsyndlatende normal ut i. Så er det denne evindelige sminken.brrrr jeg er LEI.

Fram med q-tips og grave ørevoks til den store gullmedaljen. Det tar jo aldri slutt. Så er det tannpussen og haste på jobb. Når man kommer hjem oppdager man at man faen i meg har rukket å få skjeggstubber under armene allerede

[Gjest Daniella_]

Jeg steller meg utrolig mye jeg, men hadde en periode for noen år siden hvor jeg ga litt blaffen. Jeg gikk opp i vekt og var ikke spesielt fornøyd med meg selv.

Så jeg trente vekk de kiloene, og kom tilbake til mitt gamle jeg igjen.

Nå legger jeg maske 2-3 ganger in uken, dusjer hver dag, og kurer håret 2 ganger i uken.

Barberer leggene til helga. Og barberer meg nedentil annenhver uke.

Så jeg er flink for tiden

Det er viktig å gjøre sånne ting for seg selv. Det mener jeg, men selvfølgelig går jeg i koseklær på kvelden.

Har heldigvis en kjæreste som deler interessen min i trening og sunn kost, så vi koser oss ofte på kvelden med grønn te og joggedresser

Ahh...jeg syns sånt bare er så kos, sunnhet og skjønnhet. Deilig!

[Gjest Melk]

Ikke noe anneledes nå enn jeg var før vi ble sammen. og for meg betyr det normal hygiene og mulighet til å slappe av hjemme i sin egen stue. Pynter meg aldri hjemme, ei heller når jeg ikke har kjæreste.

[Engeline]

Steller og pynter meg akkurat like mye som før jeg traff mannen min, som er 4 år siden. Dusjer hver dag, nøye med sminke og hygiene. Går i fine (nok) klær på jobb og hjemme. Men jeg kan ikke si han er så flink til det samme! Blir ofte til at han går i arbeidsklærne til kvelden kommer, og han dusjer ikke så ofte som meg :-?

[Gjest miau]

Jeg trives med å være velstelt og forlanger også at den som bor sammen med meg, ikke "forfaller", men tar vare på seg selv.

Jeg er helt enig at man ikke bør "forfalle", men jeg regner ikke koseklær, usminket, ubarberte legger ol. for forfall.

Det å begynne å: miste sine personlige interesser, ese ut, ligge og slafse pottis foran tven hele dagen ol. DET mener jeg er å forfalle.

[Tusseline]

I begynnelsen av forholdet må jeg innrømme at jeg hadde et litt anstrengt forhold til å ta meg bra ut til alle døgnets tider. Det ga seg litt og litt etterhvert, og nå kan jeg gjerne gå rundt i joggebukser, usminket uten at det har noe å si. Det er ikke engang alltid jeg gidder å ta fram barberhøvelen, og han har heller ingen problemer meg litt naturlig hårvekst her og der.

[Gjest Gjesta]

Jeg steller meg for meg, ikke for andre, så er stort sett akkurat like velstelt som før. MEN jeg pleide å være helt pinlig opptatt av å alltid være skikkelig sminket og fikset på håret, nå bruker jeg mindre sminke i hverdagen. Men jeg føler meg skikkelig ekkel og uflidd med ubarberte legger, så det blir aldri droppet.

[Fakse]

Man føler seg bra når man ser bra ut, og det unner jeg faktisk både meg selv og mannen min. Jobber en del hjemme, men er like nøye med å kle meg pent som de dagene jeg drar ut av huset på jobb. Dusjer hver dag, er ellers nøye med hygiene og stell, men sminker meg ikke daglig hverken ute eller hjemme. Det hender ganske ofte at jeg pynter meg selv om det bare er meg og mannen hjemme alene, liker at han ser på meg med det blikket. Forresten har vi vært sammen i snart sju år.

[Gjest seroxata]

Akkurat nå er ikke jeg i noe forhold, men det jeg var i nå sist, der ble det mye fy og fy... Jeg stelte meg som alltid, og likte å føle meg ren og pen for han, men han brydde seg rent lite om hvordan han tok seg ut..

Han pusset nesten aldri tennene, og gikk rundt med gult belegg på de.. Og dusj? Hva var det... Og hele tiden i det samme tøyet, og når jeg spurte om det ikke var på tide at han kjøpte seg noe nytt, så lo han, tok fram ei utvaska t-skjorte, og sa "jammen, denne har jeg hatt i fem år nå, og den er like god den, hva skal jeg med nytt?"

Evig drøm det der, hæ?

Men selv må jeg fiffe meg opp litt, føler meg mye bedre med meg selv etter en god dusj med nybarbert kropp og slike ting..

Men elsker å labbe rundt i kosedress og store tøfler og da:D

[Minerva]

Forfalle var kanskje et dårlig ord, men jeg syns det har litt å si hvor langt det går.

Jeg syns det er trist hvis man mister totalt interessen for hvordan man ser ut (også i hverdagen) og å stelle seg fordi man har en partner man har vært sammen med en stund.

Selv er jeg ganske nøye på at min partner er velstelt og er kanskje litt pirkete, og jeg trives også med å være slik selv, men det betyr ikke at jeg ikke kan vise meg før jeg har brukt evigheter på badet, eller at jeg ikke kan ta på meg en kosedress og loffe rundt i på late dager.

Det er mye fint som også er behagelig å gå i.

Det handler mye om mitt eget velvære, men jeg trives selvfølgelig med at han også liker det han ser