Uff, skal jeg dumpe ham? Hvordan vet jeg om dette er angst eller dødfødt?

[AnonymBruker]

Vi har datet i kanskje 3 mnd, og nå er jeg skikkelig i tvil. Han har nok mer følelser for meg enn jeg har for ham, og jeg vet ikke om det bare er det som skremmer meg litt, eller at mine manglende følelser er et tegn på at det hele er dødfødt? Vi har definert oss som eksklusive, og er vel et par, mest fordi han virket så ivrig på det. Sexen er sånn midt på treet, og har blitt gradvis bedre (i starten var det helt krise, veldig klønete og manglende connection/kommunikasjon/kjemi). Han har selvsagt masse gode kvaliteter også, det var jo det som tiltrakk meg i utgangspunktet. Jeg var mye mer gira i starten..

Så det jeg lurer på er:

a) Er det slemmere å vente og se, uten å si ifra om at jeg er usikker og kanskje ikke føler deg samme? Eller å dumpe ham uten å gi en bra mann en ordentlig sjanse (jeg har jo tvil)? Hvordan håndtere dette på en pen og hensynsfull måte?

b) Noen som har erfaring med å få kalde føtter fordi den man dater er for ivrig? Hvordan vite hva som skyldes dette? Jeg har vært i langvarige forhold før, og tror ikke jeg har noe tilknyttings-issues, men var kanskje ikke singel lenge nok før jeg møtte ham her..

c) Medium bra sex.. jeg tror dette til dels kommer av at jeg kanskje ikke er helt "der", men det hjelper jo samtidig ikke på følelsene da. Egentlig tenker jeg at dette er et tegn på at det ER dødfødt, men samtidig er jeg ikke sånn som har mange sexpartnere, og da er det uansett uaktuelt å prøvekjøre et hav av beilere og bruke sex som utvelgelseskriterie.. men det er jo samtidig viktig med god sex da! Tidligere har jeg følt at sexen har vært best enten der det er veldig seksuell spenning, eller når jeg føler meg skikkelig nær og intim med partneren min. Her er det jo ingen av delene.

Anonymkode: b165d...52a

[Gjest puttee]

Dette er dødfødt, det kan jeg si med en gang. Ting blir ikke bedre for å si det sånn, når du mangler følelser. 

[AnonymBruker]

a) Gi det 2 eller 3 treff til, å se an om du føler noe mere. Hvis ikke så gir du beskjed om at dette føles ikke helt riktig for deg, at det gikk altfor fort, så du vil ta en pause eller slå opp/gå videre.

b) Ja, jeg har fått det fordi jeg HAR tilknytnings-issues, blitt såra før og blir redd for å bli såra igjen. 1 gang har jeg fått det fordi jeg innså at jeg ble forelsket i det å være betatt, og ikke forelsket i selve personen, og det gikk altfor fort frem med en som ikke var riktig for meg. Da slo jeg opp etter 2 uker og unngikk han omtrent hele de 2 ukene.

c) Sex er viktig, og personlig ville jeg definert det som dødt om det hverken var seksuell spenning, eller mye sterke følelser som automatisk gjør sexen mer spesiell. Enkelte sier at sexen tar seg opp med tid, men det hjelper jo faktisk ikke at man lærer seg å kjenne lystene og tenningspunktene til hverandre og tilpasser seg hverandre seksuelt om det hverken er noe seksuell spenning ELLER sterke følelser inni bildet. Da er det som å ha sex med en venn man ikke har noe annet enn vennskap til og det er ikke helt min greie..

 

Anonymkode: 7d743...118

[AnonymBruker]

Skrinlegg det. Du kommer bare til å såre han mer jo lengre du drøyer og du har jo bestemt deg.

Anonymkode: e6d17...157

[AnonymBruker]

Takk! Det var rimelig samstemte svar, jeg tar det til meg.

Usj, kanskje jeg bare ikke har lyst til å såre en fin fyr: vi har jo ikke kranglet, han har ikke gjort noe som helst galt - og derfor føles det bare rart å skulle gjøre det slutt. Men dere har helt sikkert rett, jeg har jo ikke veldig tro på at følelsene skal poppe opp selv heller.

Anonymkode: b165d...52a

[Duftavsommerregn]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Det var rimelig samstemte svar, jeg tar det til meg.

Usj, kanskje jeg bare ikke har lyst til å såre en fin fyr: vi har jo ikke kranglet, han har ikke gjort noe som helst galt - og derfor føles det bare rart å skulle gjøre det slutt. Men dere har helt sikkert rett, jeg har jo ikke veldig tro på at følelsene skal poppe opp selv heller.

Ta det litt med ro !   Du kan sikkert finne mange som gir deg ubeskrivelig bra sex, men som ikke er til å leve med på andre områder, så må du selv velge hva som er det viktigste for deg. Sex er viktig i alle forhold, dette er et grunnleggende behov, ja så sterkt at bare det å spise er mer grunnleggende. Men det å bygge et forhold på dette, og kun det vil bare føre til at du om noen år ser at dette ikke går allikevel. Spesielt om barn og familie kommer inn i bildet, da er det faktisk noe annet som teller minst like mye, dedikasjon og trofasthet som man kan bygge et langvarig forhold på. Kjører du ensidig på bare sexlivet ditt, vil du fort ende opp i en ørkenvandring av partnere du aldri kommer ut av. Jeg skal ikke gi deg noen råd, men tenk deg godt om.

[AnonymBruker]

1 time siden, Duftavsommerregn skrev:

Ta det litt med ro !   Du kan sikkert finne mange som gir deg ubeskrivelig bra sex, men som ikke er til å leve med på andre områder, så må du selv velge hva som er det viktigste for deg. Sex er viktig i alle forhold, dette er et grunnleggende behov, ja så sterkt at bare det å spise er mer grunnleggende. Men det å bygge et forhold på dette, og kun det vil bare føre til at du om noen år ser at dette ikke går allikevel. Spesielt om barn og familie kommer inn i bildet, da er det faktisk noe annet som teller minst like mye, dedikasjon og trofasthet som man kan bygge et langvarig forhold på. Kjører du ensidig på bare sexlivet ditt, vil du fort ende opp i en ørkenvandring av partnere du aldri kommer ut av. Jeg skal ikke gi deg noen råd, men tenk deg godt om.

Hihihi, jeg er absolutt ikke ute etter å bygge et forhold på sex alene, og jeg er forsåvidt heller ikke ute etter barn og familie. I det forrige langvarige forholdet mitt var vi kanskje ikke helt kompatible seksuelt, men alt annet klaffet veldig - og det hjalp jo på intimiteten og følelsene. Og sexen har faktisk tidligere alltid vært fantastisk i starten - trolig mest på grunn av alle følelsene (og til tross for flere klønete fall og flauser). Så dette er en ny problemstilling for meg. 

I dette tilfellet er jeg sikker på at det rent sengetekniske kan bli bedre jo bedre kjent vi blir, problemet er at kjemien eller følelsene ikke er der for min del. Og dels føler jeg meg lusen som ikke klarer å si ifra til ham om det på en fin måte (hvordan skal man si noe sånt uten å rasere all stemning i forholdet for alltid??) og dels lurer jeg på om det er et reelt symptom på at dette er feil. Også lurer jeg jo på hvorfor jeg var betatt i starten og nå ikke føler noe lenger - er dette for tidlig etter forrige brudd? Kan det endre seg? Akk. Og.. er jeg redd for å dumpe ham fordi jeg ikke vil føle meg slem? Er ikke det slemmere? 

Anonymkode: b165d...52a