Hvem bør føye seg? Flytting.

[AnonymBruker]

Svigerforeldrene har et hus de ønsker at sønnen/min samboer skal overta, og de kan flytte ned i kjelleren. Jeg sa nok før vi fikk barn at vi kanskje kunne flytte dit når vi har stiftet familie. Og jeg mente det den gang. Men ting har forandret seg, etter jeg fikk barn ønsker jeg absolutt ikke å bo der. Får fnatt av å være dere mer enn en uke i slengen og lengter alltid hjem til mitt eget hus når vi er på besøk. Jeg vet ikke nøyaktig hvorfor, men stedet tapper meg for det meste. Svigers er grei, så det er ikke dem. Det er stedet. Og mangel på tilhørighet.

I startgropa av forholdet stilte jeg meg altså positiv til hjemstedet til samboer, men nå mange år senere er det et sted jeg aldri ville funnet meg til rette i (vanskelig å finne nye venner, "alle kjenner alle", stedet er langt unna alt.)

Samboeren og foreldrene hans ønsker at vi flytter dit. Jeg ønsker å bli værende hvor vi har vært siste ti år. Jeg er nå altså drittkjerringen som "lurte" samboer til å få barn, men ikke ville flytte likevel.

Så hvem bør føye seg her? En av oss blir ulykkelig.

- Jeg trives her vi er, selv om vi ikke har nær familie her. Jeg tror barnet vårt og vil trives her, men jeg har litt dårlig samvittighet for at hen ikke ser besteforeldrene ukentlig...hen snakker imidlertid ofte med alle besteforeldrene på Skype. Samboer har det greit her, men savner familien sin.

Samboer vil trives best på hjemstedet. Jeg ville nok blitt deprimert av det. Ikke er jobbmuligheter store der heller.

Hvis vi avslutter forholdet kan vi begge bo der vi vil, men hva det barnet? Finnes ingen gunstig samværsavtale så langt fra hverandre.

 

Hva ville du gjort?

Flyttet.

Blitt værende.

Avsluttet forholdet.

Annet?

 

 

Anonymkode: 9f1aa...539

[AnonymBruker]

Hvis dere trives der hvor dere er nå, ville jeg ikke flyttet. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Ei venninne av meg og mannen gjorde var i en lignende situasjon og flyttet til hans hjemsted. Det ble veldig vanskelig (egentlig mye av de samme grunnene som det du beskriver, tror jeg) og de gikk fra hverandre etter ei stund. Nå kjenner jo ikke jeg alle detaljer, men ut fra det hun har sagt, slet det for mye på forholdet å bo et sted hvor hun mistrivdes sånn, så selv om han da sa at de kunne flytte tilbake, var det ødelagt. 

Anonymkode: d93cf...afd

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri bodd sammen med svigers. Aldri. Blir uvel av tanken, selv om mine er kjempehyggelige. Litt privatliv og selvstendighet må man få lov til å ha. 

Anonymkode: 6b5b7...ca4

[Minlillesky]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svigerforeldrene har et hus de ønsker at sønnen/min samboer skal overta, og de kan flytte ned i kjelleren. Jeg sa nok før vi fikk barn at vi kanskje kunne flytte dit når vi har stiftet familie. Og jeg mente det den gang. Men ting har forandret seg, etter jeg fikk barn ønsker jeg absolutt ikke å bo der. Får fnatt av å være dere mer enn en uke i slengen og lengter alltid hjem til mitt eget hus når vi er på besøk. Jeg vet ikke nøyaktig hvorfor, men stedet tapper meg for det meste. Svigers er grei, så det er ikke dem. Det er stedet. Og mangel på tilhørighet.

I startgropa av forholdet stilte jeg meg altså positiv til hjemstedet til samboer, men nå mange år senere er det et sted jeg aldri ville funnet meg til rette i (vanskelig å finne nye venner, "alle kjenner alle", stedet er langt unna alt.)

Samboeren og foreldrene hans ønsker at vi flytter dit. Jeg ønsker å bli værende hvor vi har vært siste ti år. Jeg er nå altså drittkjerringen som "lurte" samboer til å få barn, men ikke ville flytte likevel.

Så hvem bør føye seg her? En av oss blir ulykkelig.

- Jeg trives her vi er, selv om vi ikke har nær familie her. Jeg tror barnet vårt og vil trives her, men jeg har litt dårlig samvittighet for at hen ikke ser besteforeldrene ukentlig...hen snakker imidlertid ofte med alle besteforeldrene på Skype. Samboer har det greit her, men savner familien sin.

Samboer vil trives best på hjemstedet. Jeg ville nok blitt deprimert av det. Ikke er jobbmuligheter store der heller.

Hvis vi avslutter forholdet kan vi begge bo der vi vil, men hva det barnet? Finnes ingen gunstig samværsavtale så langt fra hverandre.

 

Hva ville du gjort?

Flyttet.

Blitt værende.

Avsluttet forholdet.

Annet?

 

 

Anonymkode: 9f1aa...539

Jeg hadde blitt der jeg trivdes. Om mannen ønsker å flytte, la han flytte. Men om det er så ille at begge blir ulykkelige uansett løsning så ville jeg ha flyttet, men ikke dit samboer din ønsker. Ville inngått et kompromiss om å flytte nærmere til hans familie, men og sånn at det ikke er langt unna din familie  

[Invicta]

Jeg hadde ikke flytta. Sett at dere flytter, og du blir deprimert og utafor. Etter flere år orker du ikke mer og vil dra. Du kan ikke røske ungene opp med rota, og ender med å dra alene... noe som ikke akkurat er mindre deprimerende. 

Går det an med et kompromiss, som hun over foreslår ? Hvis ikke hadde jeg altså sagt nei. 

Endret 30. juni 2017 av Invicta
Trykkfeil

[Katten.2.0]

Du er definitivt ei bitch som lurte samboer til å få barn for så å endre mening. Når det er sagt er neste steg å finne ut hvordan dere begge blir lykkelig. Om det er gjennom å flytte fra hverandre, flytte til svigers eller å bo der dere er, må dere finne ut av. Det verste som skjer er at dere bestemmer for noe som gjør en av dere ulykkelig og bitter - det er ingen tjent med, spesielt ikke barnet.

[miramis]

23 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

Du er definitivt ei bitch som lurte samboer til å få barn for så å endre mening. Når det er sagt er neste steg å finne ut hvordan dere begge blir lykkelig. Om det er gjennom å flytte fra hverandre, flytte til svigers eller å bo der dere er, må dere finne ut av. Det verste som skjer er at dere bestemmer for noe som gjør en av dere ulykkelig og bitter - det er ingen tjent med, spesielt ikke barnet.

Hun har jo ikke "lurt" noen bare fordi hun ikke vil bo med svigers? Hvis samboer blir snurt av å ikke bo med mamma og pappa i en voksen alder så er han litt snål. Også kjipt for ungene å måtte dra. 

[Solivagant]

Ville ikke flyttet. Det må være lov å ombestemme seg?

[AnonymBruker]

Enig med siste innlegg. Det er lov å ombestemme seg. Jeg ville ikke flyttet. 

Anonymkode: 07271...2b9

[Katten.2.0]

56 minutter siden, miramis skrev:

Hun har jo ikke "lurt" noen bare fordi hun ikke vil bo med svigers? Hvis samboer blir snurt av å ikke bo med mamma og pappa i en voksen alder så er han litt snål. Også kjipt for ungene å måtte dra. 

Poenget er at TS stilte seg positiv til å flytte dit etter de hadde stiftet familie. Nå, etter å ha fått viljen sin, ombestemner hun seg.

Klart det er lov å ombestemme seg, men det endrer ikke det faktum at TS sin mann stiftet familie med henne på falskt grunnlag for framtiden.

[AnonymBruker]

Hvorfor sa du at du vsr positiv i ungangspunktet? Forelskelsesrus? Du har jo brutt et "løfte".

Anonymkode: c7b51...665

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

Poenget er at TS stilte seg positiv til å flytte dit etter de hadde stiftet familie. Nå, etter å ha fått viljen sin, ombestemner hun seg.

Klart det er lov å ombestemme seg, men det endrer ikke det faktum at TS sin mann stiftet familie med henne på falskt grunnlag for framtiden.

'Jeg sa nok før vi fikk barn at vi kanskje kunne flytte dit når vi har stiftet familie'

Hun sa kanskje kunne. Ingenting ble bestemt eller lovet. Han valgte likevel å få barn med henne og stifte familie der de bodde. 

TS: Jeg hadde ikke flyttet. Å bo i hus med svigers eller mine egne foreldre i kjelleren hadde vært uholdbart i lengden. Ville heller ikke flyttet barnet bort fra venner og nærmiljø. 

Anonymkode: e24b9...930

[emilie123]

Synes det må være lov å ombestemme seg, særlig etter 10 år. Prøv å prat med samboeren, forklar han hvordan du føler det.

Jeg ville ikke ha flyttet hvis det var slik du beskrev det.

[Katten.2.0]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

'Jeg sa nok før vi fikk barn at vi kanskje kunne flytte dit når vi har stiftet familie'

Hun sa kanskje kunne. Ingenting ble bestemt eller lovet. Han valgte likevel å få barn med henne og stifte familie der de bodde. 

TS: Jeg hadde ikke flyttet. Å bo i hus med svigers eller mine egne foreldre i kjelleren hadde vært uholdbart i lengden. Ville heller ikke flyttet barnet bort fra venner og nærmiljø. 

Anonymkode: e24b9...930

Hun sa at hun kanskje kunne og stilte seg positiv (les neste avsnitt).

Om hun visste at han ville flytte dit er det egoistisk å stifte familie for så å ombestemme seg etterpå.

Mannen kan ikke kreve en tøddel, men TS har fortsatt vært ei bitch. Dette med å tvinge partneren til å bo et sted (uansett hvem av dem det gjelder) funker ikke, og det vil mest sannsynlig tære på dem.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

Hun sa at hun kanskje kunne og stilte seg positiv (les neste avsnitt).

Om hun visste at han ville flytte dit er det egoistisk å stifte familie for så å ombestemme seg etterpå.

Mannen kan ikke kreve en tøddel, men TS har fortsatt vært ei bitch. Dette med å tvinge partneren til å bo et sted (uansett hvem av dem det gjelder) funker ikke, og det vil mest sannsynlig tære på dem.

Barnet bør slippe å flytte kun fordi pappa vil bo med sin mor og far. De valgte å få barn sammen der de bor og barnet bør slippe å flytte pga. fars behov for å bo med sine foreldre 

Anonymkode: e24b9...930

[Katten.2.0]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet bør slippe å flytte kun fordi pappa vil bo med sin mor og far. De valgte å få barn sammen der de bor og barnet bør slippe å flytte pga. fars behov for å bo med sine foreldre 

Anonymkode: e24b9...930

Barnet bør bo med lykkelige foreldre. Det er opp til dem å finne ut om de blir lykkelig på A eller B evt hver for seg.

[Qwerty55]

Tviler på at samboeren din bestemte seg for å stifte familie BARE for å flytte

[kisskissbangbang]

Har barnet familie der dere bor nå? Jeg hadde vurdert å flytte dersom det betydde at barnet fikk familie rundt seg, det har mye å si. Men ALDRI i samme hus som svigerforeldre. 

[GammelKaktus]

Jeg hadde ikke flyttet. Uansett hva som ble sagt for flere år siden, ting endrer seg, det er noe de fleste vet. Man kan ikke garantere at det man ønsker i dag er det man ønsker om 5år.

Flytter du og mistrives der og forholdet mellom deg og samboeren din går i vasken så er du bundet til et sted der du mistrives. Skulle forholdet ikke fungere på grunn av dere ikke flytter så blir du iallfall boende på et sted der du trives og har jobbmuligheter.