Hvor mange ser du som skiller seg ut?

[Gjest NotNaomi]

Jeg tar ofte tog,og jeg syns det er koselig å sitte på jernbanestasjoner. Ta en kaffe og se på folk. Men noe ha slått meg :- det er utrolig få som skiller seg ut! Snakk om "grå masse" :-) 

Så tenkte jeg over hvor mange jeg egentlig husker og som har gjort inntrykk på meg,og det var nesten ingen! Kom på tre eksempler : TO høye vakre jenter i uvanlige og fine klær som kom gående med hver sin Afghanske Mynde. Var ikke bare meg som fulgte de med blikket! En veldig fargerik person som satt og spilte gitar mens vi venter på toget. Og så ei dame som ikke var helt edru og fortalte meg om sine sørger.

Det var det. Og jeg ser jo utrolig mange mennesker! Jo,Det fins alltid de små fargeklatter og hyggelige folk,men de fleste av oss er så anonyme!

Eller?

[Hoppetaujenta]

Jeg skiller meg ut hver eneste dag jeg.   

[AnonymBruker]

Evolusjonsmessig sett er vi programmert til å kvie oss for å skille oss ut. Det gjelder for stort sett alle dyr som lever i grupper. Å skille seg ut kan føre til at man blir utstøtt fra gruppen, noe som igjen kan bety sårbarhet og økt sjangse for å stryke med før man får spredd genene sine. 

 

Anonymkode: ec948...b34

[Trolltunge]

Ja det er få som skiller seg ut, og jeg også er en del av den grå massen. Min datter klager imidlertid på at jeg alltid går i grått, mørkeblått eller svart, så en dag tok jeg på meg en 70- talls inspirert kjole, med sterke farger og mønstre. Vittig å se hvor mye oppmerksomhet jeg fikk da (absolutt positiv), men det er liksom ikke helt meg, så det holder med av og til! 

Det er nesten som at å skille seg ut krever mer av deg. Å måtte være mer smilende og sprudlende på en måte. Folk SER deg hele tiden, og det kan være krevende om man ikke er i humør til det. 

[Gjest NotNaomi]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Evolusjonsmessig sett er vi programmert til å kvie oss for å skille oss ut. Det gjelder for stort sett alle dyr som lever i grupper. Å skille seg ut kan føre til at man blir utstøtt fra gruppen, noe som igjen kan bety sårbarhet og økt sjangse for å stryke med før man får spredd genene sine. 

 

Anonymkode: ec948...b34

Ok. Takk for info. Men du svarte egentlig ikke på spørsmålet mitt. Om hvor mange en ser som faktisk likevel skiller seg ut da :-)

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, Trolltunge skrev:

Ja det er få som skiller seg ut, og jeg også er en del av den grå massen. Min datter klager imidlertid på at jeg alltid går i grått, mørkeblått eller svart, så en dag tok jeg på meg en 70- talls inspirert kjole, med sterke farger og mønstre. Vittig å se hvor mye oppmerksomhet jeg fikk da (absolutt positiv), men det er liksom ikke helt meg, så det holder med av og til! 

Det er nesten som at å skille seg ut krever mer av deg. Å måtte være mer smilende og sprudlende på en måte. Folk SER deg hele tiden, og det kan være krevende om man ikke er i humør til det. 

Kjente meg litt igjen i det du skriver. Jeg kler meg i jordfarger selv fordi jeg vil jo være litt anonym pluss at fargene er "meg". Så hender det at jeg kler meg i skarpe farger og ja,en blir mer sett ja.

Men skulle jo tro flere likte å bli mer lagt merke til? Eller at de bare har sin helt egne stil.

[Trolltunge]

10 minutter siden, NotNaomi skrev:

Kjente meg litt igjen i det du skriver. Jeg kler meg i jordfarger selv fordi jeg vil jo være litt anonym pluss at fargene er "meg". Så hender det at jeg kler meg i skarpe farger og ja,en blir mer sett ja.

Men skulle jo tro flere likte å bli mer lagt merke til? Eller at de bare har sin helt egne stil.

Jeg tror, og føler selv, at det er en slags trygghet i å ikke skille seg ut. All ære til dem som våger, og som har sin egen stil! For min del hadde det blitt for krevende å skille meg ut hver dag. Det får jeg heller gjøre dager hvor jeg føler meg ekstra sprudlende og utadvendt i utgangspunktet. De fleste dager er det mer ok å bare gli gjennom massene. Å bare bli SETT av dem som man allerede kjenner, og føler seg trygg på. 

Det er tydeligvis ikke så mange som ønsker å tre frem. Og ja du har kanskje rett i at man skulle tro at flere ønsket det, så mye fokus så mange har på utseende. Man bruker tusenvis på å se bra ut, men så skjuler man seg i den grå massen. Kler seg og ter seg som alle andre. Det er litt selvmotsigende på en måte. 

[AnonymBruker]

Jeg bruker nesten daglig, fargerike kjoler. Men føler ikke folk ser mer på meg av den grunn.

Anonymkode: d4772...df6

[Ginavn]

Ikke mange. Norge opplever jeg som veldig konformt. Hvis Canada Goose-jakke er på moten, da går "alle" i ei sånn jakke. Nordmenn ser veldig like ut - ingen vil/tør kle seg anerledes. 

[Gjest NotNaomi]

19 minutter siden, Trolltunge skrev:

Jeg tror, og føler selv, at det er en slags trygghet i å ikke skille seg ut. All ære til dem som våger, og som har sin egen stil! For min del hadde det blitt for krevende å skille meg ut hver dag. Det får jeg heller gjøre dager hvor jeg føler meg ekstra sprudlende og utadvendt i utgangspunktet. De fleste dager er det mer ok å bare gli gjennom massene. Å bare bli SETT av dem som man allerede kjenner, og føler seg trygg på. 

Det er tydeligvis ikke så mange som ønsker å tre frem. Og ja du har kanskje rett i at man skulle tro at flere ønsket det, så mye fokus så mange har på utseende. Man bruker tusenvis på å se bra ut, men så skjuler man seg i den grå massen. Kler seg og ter seg som alle andre. Det er litt selvmotsigende på en måte. 

Ja,ikke sant? Kanskje folk føler seg tryggere bak et kamera i sin egen stue eller på fester med nære venner. Rart det der.

 

[Gjest NotNaomi]

12 minutter siden, Ginavn skrev:

Ikke mange. Norge opplever jeg som veldig konformt. Hvis Canada Goose-jakke er på moten, da går "alle" i ei sånn jakke. Nordmenn ser veldig like ut - ingen vil/tør kle seg anerledes. 

Haha. Ja. I vinter satt alle jenter på bussen med de samme jakkene! Jeg telte dem,og ikke ei uten . Og alle satt med bøyd hode mot mobiltelefonen. Et komisk og litt sånn surrealistisk syn. Men det var da virkeligheten på en vanlig hverdag her :-)

[Jus sanguinis]

1 time siden, NotNaomi skrev:

Jeg tar ofte tog,og jeg syns det er koselig å sitte på jernbanestasjoner. Ta en kaffe og se på folk. Men noe ha slått meg :- det er utrolig få som skiller seg ut! Snakk om "grå masse" :-) 

Så tenkte jeg over hvor mange jeg egentlig husker og som har gjort inntrykk på meg,og det var nesten ingen! Kom på tre eksempler : TO høye vakre jenter i uvanlige og fine klær som kom gående med hver sin Afghanske Mynde. Var ikke bare meg som fulgte de med blikket! En veldig fargerik person som satt og spilte gitar mens vi venter på toget. Og så ei dame som ikke var helt edru og fortalte meg om sine sørger.

Det var det. Og jeg ser jo utrolig mange mennesker! Jo,Det fins alltid de små fargeklatter og hyggelige folk,men de fleste av oss er så anonyme!

Eller?

Mangfold er oppskrytt! Likhet er limet i et hvert samfunn som holder det sammen. Blir det for mye ulikheter går samfunnet naturlig i oppløsning.

 

Endret 30. juni 2017 av Jus sanguinis

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, Jus sanguinis skrev:

Mangfold er oppskrytt! Likhet er limet i et hvert samfunn. Blir det for mye ulikheter går samfunnet naturlig i oppløsning.

 

Men slapp av litt a. Er forøvrig utrolig glad for mangfold!! Er jo inspirasjonen av se større i mitt liv. Jeg er en som liker å observere. Det var bare det. Og ulikheter må en vel kunne lære seg å leve med ? Dagen kommer nok når en skjønner at en ikke alltid vet best :-)

Men jeg bare savner litt fyrverkeri i hverdagen blant folk. Tror samfunnet overlever det gitt :-)

[AnonymBruker]

Hvis jeg har det travelt så ser jeg ingen fordi alle blir bare en del av en større masse som jeg ser på uten å "se", men om jeg har tid og tar ting med ro så ser jeg alltid noen som skiller seg ut. Det er alt fra små ting som at de er de eneste som slipper folk foran seg, de som virker så uvanlig glade som om de nettopp hadde vunnet i lotto, freshe mønster på alt fra klær til negler, hjemmelagde klesplagg og vesker, folk som stirrer ut av vinduet med et drømmende blikk eller sitter med en dyp fure i pannen som om de holder på å løse verdensproblemer, folk som leser noe spennende, folk som tilsynelatende sitter og leser notater til en prøve eller eksamen, uvanlige hårfarger, menn med sminke, folk som er nyklipt, folk som tilsynelatende ikke bryr seg om å klippe seg, folk i pene og rene klær, folk i arbeidsklær, folk i utvaskede klær, sko som er så slitt at man ser sokken igjennom eller at sålen har løsnet, glade folk, slitne folk, triste folk...

Jeg syns helt ærlig at alle har noe med seg som gjør at jeg ser at de skiller seg ut fra resten. Det er bare å studere lenge nok så ser man det som gjør at man forstår at også de har et like komplekst liv og er et like unikt individ som deg selv. Problemet er nok at folk flest er lys i huden, mann eller dame, tynn eller tykk, og at når man har det travelt så er det alt man ser. Man ser bare et overblikk av nok et menneske. Jeg syns i hvert fall det er vanskelig å se disse små tingene da, så for å legge merke til at de skiller seg ut så må tilhøre et veldig godt synlig ytterpunkt..som når de mangler en arm, har et utseende som gjør meg usikker på hvilket kjønn det er, eller se ut som de kommer fra en kostymebutikk. 

Anonymkode: d97af...a8d

[Jus sanguinis]

7 minutter siden, NotNaomi skrev:

Dagen kommer nok når en skjønner at en ikke alltid vet best :-)

Ja, jeg kan ikke vente til den dagen kommer til deg.

[Gjest NotNaomi]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg har det travelt så ser jeg ingen fordi alle blir bare en del av en større masse som jeg ser på uten å "se", men om jeg har tid og tar ting med ro så ser jeg alltid noen som skiller seg ut. Det er alt fra små ting som at de er de eneste som slipper folk foran seg, de som virker så uvanlig glade som om de nettopp hadde vunnet i lotto, freshe mønster på alt fra klær til negler, hjemmelagde klesplagg og vesker, folk som stirrer ut av vinduet med et drømmende blikk eller sitter med en dyp fure i pannen som om de holder på å løse verdensproblemer, folk som leser noe spennende, folk som tilsynelatende sitter og leser notater til en prøve eller eksamen, uvanlige hårfarger, menn med sminke, folk som er nyklipt, folk som tilsynelatende ikke bryr seg om å klippe seg, folk i pene og rene klær, folk i arbeidsklær, folk i utvaskede klær, sko som er så slitt at man ser sokken igjennom eller at sålen har løsnet, glade folk, slitne folk, triste folk...

Jeg syns helt ærlig at alle har noe med seg som gjør at jeg ser at de skiller seg ut fra resten. Det er bare å studere lenge nok så ser man det som gjør at man forstår at også de har et like komplekst liv og er et like unikt individ som deg selv. Problemet er nok at folk flest er lys i huden, mann eller dame, tynn eller tykk, og at når man har det travelt så er det alt man ser. Man ser bare et overblikk av nok et menneske. Jeg syns i hvert fall det er vanskelig å se disse små tingene da, så for å legge merke til at de skiller seg ut så må tilhøre et veldig godt synlig ytterpunkt..som når de mangler en arm, har et utseende som gjør meg usikker på hvilket kjønn det er, eller se ut som de kommer fra en kostymebutikk. 

Anonymkode: d97af...a8d

Takk for fin respons :-) kjenner meg igjen i det å betrakte andre,men ser ut til at du er mer observant og filosofisk anlagt enn meg gitt! :-)

Jo,en ser individene. Men jeg glemmer de ofte like fort:-)

[Gjest NotNaomi]

6 minutter siden, Jus sanguinis skrev:

Ja, jeg kan ikke vente til den dagen kommer til deg.

Morsom eller? Jeg tror ikke ofte at jeg vet best gitt. Jeg er jo født forvirret. Men jeg klarer opparbeide meg meninger. Men jeg er ikke så stå at jeg ikke tar i mot input liksom.

[Jus sanguinis]

9 minutter siden, NotNaomi skrev:

Morsom eller? Jeg tror ikke ofte at jeg vet best gitt. Jeg er jo født forvirret. Men jeg klarer opparbeide meg meninger. Men jeg er ikke så stå at jeg ikke tar i mot input liksom.

Så ta til deg denne inndataen: Mangfold er oppskrytt! Likhet er limet i et hvert samfunn som holder det sammen. Blir det for mye ulikheter går samfunnet naturlig i oppløsning.

Litt ulikhet går greit, men blir det for mye ulikhet går det naturlige samfunnslimet i oppløsning. Det er nemlig begrenset hvor mye ulikhet et samfunn tåler.

Endret 30. juni 2017 av Jus sanguinis

[Gjest NotNaomi]

4 minutter siden, Jus sanguinis skrev:

Så ta til deg denne inndataen: Mangfold er oppskrytt! Likhet er limet i et hvert samfunn som holder det sammen. Blir det for mye ulikheter går samfunnet naturlig i oppløsning.

Litt ulikhet går greit, men blir det for mye ulikhet går det naturlige samfunnslimet i oppløsning. Det er nemlig begrenset hvor mye ulikhet et samfunn tåler.

Påstander uten videre utdypning dette. Jeg liker litt mer "kjøtt på beina".

[filifjonka]

Er jo dette halvlange lyse håret da alle sverger til, kjedelige greier gitt.