Barn i annen etasje enn foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt med fysisk og mentalt handicap som blir fire år nå til høsten. Alle soverom befinner seg i andre etasje, og vi kjenner nå både mannen og jeg at det er ikke mye lenger vi klarer å bære han opp trappene. Ikke praktisk sånn vi har hatt det i det hele tatt. 

 

Så nå har vi endelig fått satt i gang litt av hvert til utbygging her hjemme. Vi fant fort ut at heis ikke blir noen mulighet med det første, siden vi da må til med ekstra påbygg på huset. Det får evt bli til en senere anledning. Vi har der i mot muligheten til å rive to vegger nede på kjøkkenet og få inn ett stort soverom der, og da også få utvidet større bad til han samtidig. I tillegg vil vi kunne få inn et større vindu som vil brukes som hans nødutgang i tilfelle brann, og den letter jo veldig en bør på mine skuldre... Men --

 

Bekymringen min er jo bare dette med at han da blir værende i en annen etasje... Han kan ikke bare løpe opp som andre barn om han våkner, og hva om jeg en dag er så trøtt og glemmer callingen osvosvosv. Jada. Jeg vet, jeg vet. Barneavd. har prøvd å berolige meg med at sånn blir det for veldig mange i vår situasjon, da en gjerne ikke ser hvordan livet kan bli når en bygger hus. Sant nok. Men det letter jo ikke mammahjertet likevel. Synes det er så fælt han må "ligge der alene". Nei uff, vet ikke hva jeg vil med dette, fikk så panikk tanker i går at jeg nesten vurderte å selge hele huset. 

 

Hva tenker dere? Er det 'innafor' å ha "alle" i forskjellige etasjer? Ulemper/fordeler? Tips, råd, vær så snill... 

Anonymkode: 7f476...041

[Zienna]

Jeg ser så visst problemet ditt.  Har ikke noe svar eller råd.  Bare at dere må gjøre det beste dere kan, innen de rammene som er. 

[AnonymBruker]

Kan du ha to callinger? Så en står fast ved din seng?

Jeg tror jeg ville følt på noe av det samme, i din situasjon. Beskytterinstinkter som slår inn. Jeg syntes det var vanskelig nok da jeg skulle legge vesla før meg selv for første gang da hun var baby, og hun skulle sove oppe og jeg sitte i stua nede liksom 😂

Jeg tenker du bare må jobbe deg gjennom det. Forsøk å finne ut hva du konkret bekymrer deg for (som å glemme callingen) og finne løsninger/rasjonelle motsvar. Og ta det derfra. 

Anonymkode: 31f88...ea4

[Gjest chiki]

Vi har 4 soverom i huset, 3 underetasjen og 1 i hovedetasjen. Før lå vi alle nede. Men så fikk jeg jobb som nattevakt, og da flytter jeg og mannen opp, og lekerom ned på vårt gamle. 

Det har gått helt fint. Vi har nabby babycall som er koblet opp mot mobil

[AnonymBruker]

Vi skal snart flytte inn i nytt hus (eller, vi har kjøpt det nå, men huset er gammelt) og da vil barna ligge i 2.etg mens vi foreldrene har soverom i 3.etg. Nå er trappa like utenfor rommene til ungene og går mer eller mindre rett opp til vårt rom, så avstanden er kort, men jeg har gått noen runder med meg selv for å akseptere det. Det er mest i tilfelle brann. Nå blir det litt annerledes med dere iom at dere har et barn som er helt avhengig av hjelp, men man må jo bare forholde seg til de rammene man har, såfremt disse ikke er helt totalt uforsvarlige, noe jeg ikke synes det virker å være hos dere. Tipper du ikke kommer til å glemme babycall så ofte iom at du er så obs på denne problemstillingen. I tillegg kan dere montere et godt brannvarslingsanlegg som (forsåvidt en selvfølge å ha det, men kanskje her investere i et som er ekstra bra). Man er jo igrunnen aldri helt trygg. Her hvor vi bor nå, ligger alle i samme etg, men med en ganske stor gang mellom vårt soverom og ungene sine, og det er i tillegg høyt ned (vi har selvfølgelig godkjente brannstiger, men det er jo ikke bare bare få med seg alle ned den heller), så det er ikke alltid man kan få det optimale.

Anonymkode: 0fd45...302