Hvordan klarer dere en 8-16 jobb?

[AnonymBruker]

Ja hvordan klarer dere? Jeg jobber som vikar og kan styre det litt selv. Noen ganger tar jeg meg fri mens andre dager jobber jeg mye. Da kan det variere mellom både dagvakter og kveldsvakter. Men når jeg for eksempel har jobbet 5 dagvakter på rad så er jeg HELT utslitt. Trenger et par dager på å hente meg inn igjen.

Sover rundt 7 timer. Blir det en vane til slutt eller har dere det like tungt hver dag? Føler meg nesten deprimert når jeg står opp så tidlig.
 

Anonymkode: 1c514...534

[AnonymBruker]

Hvis det er det å stå opp tidlig du mener, blir det en vane. Jeg har mye bedre søvnrutiner nå med 8-16 jobb. Selv taklet jeg ikke skiftjobbingen, liker faste rutiner. 

Anonymkode: 5ced8...1b3

[AnonymBruker]

Mulig du stresser mer på jobb enn nødvendig, eller at du har begynnende psykiske eller fysiske problemer. Da jeg var frisk jobbet jeg lett 6 dager i uka

Anonymkode: 82bae...3e1

[tånegla]

Enkelte ganger må du bare fikse ting for å få mat på bordet.

Det jeg syntes er vanskeligst med 8-16 jobb er at jeg ikke kan gjøre nødvendigheter uten å måtte ta fri.

Legebesøk, offentlige kontorer de gangene jeg skulle ha behov for det og slike oppgaver må jeg ta meg fri uten lønn for å gjennomføre. Jobber et sted hvor jeg ikke kan tjene opp avspasering.

Skulle gjerne hatt et pengetre i hagen som gjorde at jeg kunne styre dagene mine etter lyst. 

 

[Kragebein]

Jeg har brukt to år på å nå et punkt hvor jeg har energi igjen når jeg kommer hjem fra jobb. I starten var jeg så vanvittig sliten hver dag at jeg knapt rakk å spise middag før jeg sovnet, gjerne i 17-18-tiden. Det tok omtrent et år i samme jobb før jeg orket å begynne å trene noe, og det har hjulpet veldig på lang sikt.

[AnonymBruker]

Det er da ikke noe mer slitsomt enn skole? På vgs er man gjerne på skolen fra 8-15, ofte lenger, og så har man lekser i tillegg. På universitetet jobbet jeg langt mer enn bare 8 timer daglig. Så jeg ser ikke helt at det skal være så voldsomt slitsomt, jeg?

Jeg jobber av egen fri vilje fra 06:30 - 15 hver dag, for å unngå rushtidsavgiften i Bergen, samt at jeg fyller på flex-kontoen med en halvtime daglig. Jeg synes ikke det er noe pes, jeg. 

Anonymkode: e117d...2a7

[AnonymBruker]

Man blir vant til det. I starten da jeg begynte å jobbe 8-16 etter studiene var det slitsomt. Var trøtt hver morgen og sliten etter jobb, hver dag! Slet med søvnen. Kunne ha to netter på rad der jeg ikke fikk sove fks.

Men nå våkner kroppen automatisk om morgenen, og jeg har ingen problemer med å sove om natta. Har blitt vant til det. Er selvfølgelig deilig når jeg har fri, og da har jeg mer energi til å gjøre andre ting. Nå har jeg sommerferie fks, og har ryddet og vasket hele leiligheta. Hver krik og krok!! Det er sjeldent jeg orker sånne ting midt i uka når jeg jobber. 

Anonymkode: 08fc9...48a

[AnonymBruker]

4 timer siden, tånegla skrev:

Enkelte ganger må du bare fikse ting for å få mat på bordet.

Det jeg syntes er vanskeligst med 8-16 jobb er at jeg ikke kan gjøre nødvendigheter uten å måtte ta fri.

Legebesøk, offentlige kontorer de gangene jeg skulle ha behov for det og slike oppgaver må jeg ta meg fri uten lønn for å gjennomføre. Jobber et sted hvor jeg ikke kan tjene opp avspasering.

Skulle gjerne hatt et pengetre i hagen som gjorde at jeg kunne styre dagene mine etter lyst. 

 

Samme her. Jobber på skole, så å dra til legen betyr at jeg også må lage vikaropplegg! Prøver å ta legetimer og sånn i ferier, hvis det ikke er krise.

Anonymkode: 08fc9...48a

[AnonymBruker]

Kort og enkelt: Man må bare jobbe for å få mat på bordet, så enkelt er det. 08-16 venner man seg til. Jobber i lange perioder langt mer enn det, så blir sliten, men man har ikke noe valg i dagens arbeidsliv. Det er for øvrig bare å brette opp armene, for arbeidslivet skal bli ennå tøffere. 

Anonymkode: 55aba...17e

[AnonymBruker]

Det er liksom ikke noe annet alternativ enn å "fikse" å jobbe. Jeg har et krevende omsorgsyrke, og det er klart jeg blir sliten av og til. Men det er nå dette jeg vil jobbe med og som jeg er utdannet sånn, så da er det bare å deale med det.

 

Anonymkode: 72d4a...8d8

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt problemet? For meg høres det utrolig slitsomt ut å jobbe i skift, og til forskjellige tider. Joda, jeg kan være dødsliten og overlykkelig for at det endelig er helg når fredagen kommer, men jeg slipper ihvertfall å jobbe i helgen. Men jeg har ihvertfall en fast bestemt tid som er bare min, og jeg slipper kvelds- og helgejobbing. Fra klokken 16 til klokken 8, samt helgene er tiden bare for meg selv. Jeg slipper å legge noen kabal hver uke for når jeg kan ha tid til å henge med venner eller hva det enn måtte være. Og det gjør at jeg har mye mer tid til å være "fri og frank" i forhold til en del av mine venner, som ender opp med å kjede seg på en tirsdag, når de endelig har fri, men alle vennene sitter på jobb til 16. Og når helga kommer, kan ikke vedkommende være med på den bursdagsfesten fordi de kanskje må jobbe. 

Anonymkode: 1b273...6bd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt problemet? For meg høres det utrolig slitsomt ut å jobbe i skift, og til forskjellige tider. Joda, jeg kan være dødsliten og overlykkelig for at det endelig er helg når fredagen kommer, men jeg slipper ihvertfall å jobbe i helgen. Men jeg har ihvertfall en fast bestemt tid som er bare min, og jeg slipper kvelds- og helgejobbing. Fra klokken 16 til klokken 8, samt helgene er tiden bare for meg selv. Jeg slipper å legge noen kabal hver uke for når jeg kan ha tid til å henge med venner eller hva det enn måtte være. Og det gjør at jeg har mye mer tid til å være "fri og frank" i forhold til en del av mine venner, som ender opp med å kjede seg på en tirsdag, når de endelig har fri, men alle vennene sitter på jobb til 16. Og når helga kommer, kan ikke vedkommende være med på den bursdagsfesten fordi de kanskje må jobbe. 

Anonymkode: 1b273...6bd

Helt enig! Jeg kunne aldri tenke meg skiftjobbing eller vakter. 

Det er langt enklere å drive med organiserte fritidsaktiviteter, planlegge ting med andre, og man slipper bli kalt ut på julaften og midt i lørdagsfilmen.

Anonymkode: e117d...2a7

[OppNedPåAlt]

Første halve året i full jobb sov jeg sinnsykt mye og var trøtt stort sett hele tiden. Det var en overgang å gå fra studier til jobb, måtte jo prestere hele tiden. Nå er kroppen vendt seg til det, men kjenner fortsatt at mange dager er slitsommere enn andre.

[AnonymBruker]

Godt å høre at det er en tilvenningssak. Da blir det lettere å holde ut som ny i arbeidslivet, når en vet at det ikke er noe "galt"- man må bare venne seg til det!

Anonymkode: 669ba...74c

[AnonymBruker]

At så mange synes det er så hardt å jobbe framfor å studere tyder på at mange studier er alt for lette. 

Innen det jeg studerte (et av de harde realfagene) var det helt normalt å bruke godt over 50 timer uken på studiene. Jeg lekkert en del som tok språkfag, og de brukte gjerne halvparten...

For meg var det langt mindre slitsomt med jobb enn studie. Ingen eksamener eller obliger man blir evaluert på..

Anonymkode: e117d...2a7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At så mange synes det er så hardt å jobbe framfor å studere tyder på at mange studier er alt for lette. 

Innen det jeg studerte (et av de harde realfagene) var det helt normalt å bruke godt over 50 timer uken på studiene. Jeg lekkert en del som tok språkfag, og de brukte gjerne halvparten...

For meg var det langt mindre slitsomt med jobb enn studie. Ingen eksamener eller obliger man blir evaluert på..

Anonymkode: e117d...2a7

Når det gjelder tidsrammer (noe som tråden omhandler) er studier definitivt mer fleksibelt. 

Anonymkode: 7e6e1...040

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At så mange synes det er så hardt å jobbe framfor å studere tyder på at mange studier er alt for lette. 

Innen det jeg studerte (et av de harde realfagene) var det helt normalt å bruke godt over 50 timer uken på studiene. Jeg lekkert en del som tok språkfag, og de brukte gjerne halvparten...

For meg var det langt mindre slitsomt med jobb enn studie. Ingen eksamener eller obliger man blir evaluert på..

Anonymkode: e117d...2a7

Det kommer jo an på hvor godt anlegg man har for å forstå ting. Tok også et realfaglig studie selv (relativt tungt et), og der var det alt fra de som var veldig gode i realfag som klarte seg med ned mot 20 timer i uka, til de som brukte 80 timer. Det harde med slike studier er ikke nødvendigvis mengden/vanskelighetsgraden av stoffet i seg selv, men antall eksamener, obliger, obligatoriske gruppetimer, obligatoriske labarbeide etc. 

Så kommer det an på hvor hard jobb man søker på etterpå også. Noen har kun vanlig kontortid, mens andre yrker (som mitt) så er det mange som jobber 100 timer i uka. 

Anonymkode: 55aba...17e

[Kalevala]

Før jeg fikk barn, syntes jeg det var helt uforståelig at noen klarte både å ha full jobb og barn.  Jeg var jo utslitt etter en dag på jobben.   Så fikk jeg barn selv, og fikset det helt fint.  

Min personlige opplevelse av arbeidslivet, er at da jeg var veldig ung, 19-25 trivdes jeg bare sånn passe med å jobbe, og syntes det var veldig slitsomt.  Så kom barna og livet fikk et annet fokus.  Jobben ble et fristed og jeg trivdes godt der, selv om jeg også elsket å være med barna.  Alt til sin tid.   

Som godt voksen med tenåringsbarn, gleder jeg meg ordentlig til å dra på jobb hver morgen.  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder tidsrammer (noe som tråden omhandler) er studier definitivt mer fleksibelt. 

Anonymkode: 7e6e1...040

Ikke nødvendigvis. Noen studier har MYE obligatorisk aktivitet. Det blir en god del til sammen når 3-4 fag har masse laber, obligatoriske øvinger, obligatoriske gruppeoppgaver, midtveiseksamen(er) og avsluttende eksamener. Da må man holde det gående, man kan ikke flekse. 

Anonymkode: 55aba...17e

[AnonymBruker]

Enig meg deg, men på jobben min så står jeg konstant med null mulighet til å sitte, også pausene er stående. Blir utrolig sliten i beina av det 

Anonymkode: 3f5ba...fc2