forhold til mann med barn

[Gjest seroxata]

huff, jeg kommer aldri ut av alt surret mitt visstnok..

I den siste tida har jeg iallefall fått veldig god kontakt med en jeg har kjent ei stund.. Vi har møttes litt, og jeg overnattet hos han ei natt(uten at vi hadde sex, vi bare rota litt) Han har kommet ut på byen kun for min skyld.. Han sier jeg er herlig, og han sier også at han veldig gjerne vil bli bedre kjent med meg. Og han er utrolig snill...

Men.. det er vel alltid et men..

Han er fremdeles veldig vanskelig å forstå seg på.. Kan gå flere dager uten at jeg hører noe fra han, og så plutselig får jeg ei mld... eller han ringer... Nå har han også en sønn på nesten 4 år, som han deler ansvar med eksen sin... Og det er visst litt turbulent der.. Skal ikke utlevere hans privatliv, men for å si det kort, så virker han ikke så veldig blid på henne..

Kan det at han har unge, og et seks år langt forhold bak seg, ha noe innvirkning på at dette går veldig tregt fremover? Jeg er ikke vant til at menn oppfører seg så rolig og avslappet i forhold til det andre kjønn, men samtidig viser han masse interresse også...

Noen her som har noe råd til meg? Jeg har aldri vært involvert med menn som har barn før, det er en helt ny situasjon for meg...

Og jeg søker seriøse råd, ikke noe pjatt om at han bare vil ha meg som barnevakt, og bruke meg, som jeg fikk sist jeg skrev innlegg her... :-x

(han har barnevakt fra før av, så er det avklart... nemlig foreldrene hans)

Hvordan skal jeg gå frem? Skal jeg bare prøve å slappe av, ta det som det kommer? Jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til at vi har kontakt hver andre uke, når han ikke har sønnen! Men det igjen kan kanskje være at han ikke vil blande meg inn i det før vi er bedre kjent?

[Gjest gjest1]

Hei!

Ting går kanskje litt saktere pga han har brennt seg kraftig i forhldet til x`en? Også kan det være at han vil tenke en del over dette pga han har en unge.

Det at han tar lite kontakt når han har sønnen kan jo være at han vi skjerme ungen i tilfelle det ikke blir noe (vet det høres kynisk ut, men kan være at han ikke vil at ungen skal knytte seg til ei som bare forsvinner)

Men ta tiden til hjelp, og snakk med han om det. Og har jeg svart helt på jordet er det sikkert forde jeg leser i halvveis koma..

[Gjest Anonymous]

Det du sier med at han "fremdeles er vanskelig å forstå seg på", gjelder ikke bare denne mannen , men også de fleste (?() andre menn!

Menn er visstnok slik at de ringer sjelden, sender sms sjelden og tar lite initiativ....de er bare slik av en eller annen merkelig grunn.

Så dette med passivie og tause menn er ikke noe nytt.

[Suzy]

Syns det høres ut som han er en fornuftig fyr når han tar ting litt med ro.

Det er faktisk litt annerledes å innlede et forhold når man har et barn - han prøver helt sikkert å holde gutten utenfor inntil dere har funnet ut helt hva dere vil med hverandre (det blir straks mer komplisert når det er et barn inne i bildet) og det er jo bra!

Slapp av og la det gå av seg selv du. Om du føler deg usikker så SI det - si at du ikke har vært sammen med noen i hans situasjon før og at du av og til føler deg litt utrygg på situasjonen. Be ham snakke med deg og fortelle hvor han står, så slipper du å lure.

Dette går nok fint!

Lykke til

[Gjest Gjesten]

Tror du kan ta det helt med ro!

Jeg har en som er akkurat lik! Han er mye ute og reiser i jobb og jeg har prøvd å fortelle han at en melding til dagen bør han jo kunne klare, det tar jo ikke så lang tid. Men kan nok bare gi opp den tanken. Det kan gå to dager med fullstendig stillhet hvor jeg lurer på hva nå som skjer, trekker han seg eller ligger han skadet et sted. Slik som vel vi jenter gjør, eller?

Og så kommer det en melding ut av det blå med "hei elskling" som om alt var helt topp.

De er bare sånn!!! Eller ihvertfall noen da. Min eks var helt motsatt så dermed har jeg slitt med å forstå tankegangen her, men har funnet ut at jeg bare måtte roe meg. Alt går jo bra!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

)

Jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til at vi har kontakt hver andre uke, når han ikke har sønnen! Men det igjen kan kanskje være at han ikke vil blande meg inn i det før vi er bedre kjent?

Jeg synes han virker VELDIG fornuftig som ikke vil la deg treffe ungen før han er sikker på at forholdet deres kommer til å vare. Det viser nemlig at han tenker mye på ungen sitt beste, selv om kanskje ikke samarbeidet med ex`en er på topp.

[Gjest seroxata]

tuusen takk for alle svar, nå føler jeg meg mye mer rolig!

Jeg forstår at jeg må slappe av litt, han har sagt til meg at han ikke mener å virke vanskelig, men sønnen hans tar mye av hans tid...

Er nok jeg som er veldig usikker... Jeg er vant med tidligere forhold, hvor jeg bare bruste på, og ble sammen med typer etter et par uker, så blir litt paff når jeg møter en som tar det så rolig.. Jeg føler at han ikke er så interressert likevel, eller noe..

Iallefall, jeg prøver å vente litt, lar han ta kontakt neste gang, så får jeg prøve å snakke med han om dette..

Huff, er bare så redd jeg skal skremme han vekk ved å være innpåsliten eller noe :veldigsur:

[mandarin]

Hei

Tror nok det er helt vanlig når man har barn at man tar det rolig i starten.

Vi venta 3-4 mnd før vi begynte å treffe hverandres unger. Første tiden bare besøk hos hverandre. Etter ca. 5-6 mnd begynte ungene å treffes. Og det gikk vel ca et halvår før vi overnatta hos hverandre, når barna var tilstede.

Synes det er greit å ta det litt rolig i starten når man har barn. Unødvendig å involvere dem før man føler for at forholdet er liv laga.

Kjenner flere jenter med barn, der mennene flytter inn og ut etter kort tid. Dette kan da ikke være heldig for barna. De knytter seg vel stort sett til personen, blir glad i ham/henne, og så vips så er de ute av livet dems igjen.

Blir det dere fremover, vil du nok få treffe barnet og bli involvert i det livet også etterhvert.

Lykke til!

[Gjest seroxata]

hmm... en videre oppdatering her nå..

Ok, på fredagen fikk jeg en mld av han da jeg var på byen, hvor det stod "Jeg unngår deg ikke. Jeg skjønner at det stresser deg at jeg ikke har den tiden du trenger, men det har jeg ikke. Jeg vil ikke stresse deg."

Hvordan bør jeg takle den? Jeg spurte om han unngikk meg, for hadde ikke hørt fra han på noen dager, og jeg er veldig usikker og naiv og teit, jeg vet det, men jeg klarer ikke oppføre meg

På søndagen fikk jeg så ei mld fra han der han skrev at han skulle ringe meg til uka.. så ble det tirsdag, jeg har ikke hørt noe enda, og jaa, jeg vet vi ikke er midt i uka eigang, men jeg brenner bare etter å se han litt...

Og siden han har sønnen annenhver uke, så er vel denne uka den eneste han kan på to uker minst, siden han ikke har sønnen akkurat denne.. Jeg vil jo så gjerne treffe han! :veldigsur:

Og når jeg neste gang treffer han, bør jeg legge frem det at jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal takle denne situasjonen, siden han har barn og er så stille av seg? Eller bør jeg holde helt tett?

Jeg blir nervevrak av å gå rundt og aldri vite noe!

På en tid gir han meg masse fine forhåpninger, i det neste er han stille som i graven!

[Gjest Anonymous]

Vil du fortsette med han, så må du være tolmodig.

Ikke still han opp etter veggen. Da bare flipper disse mannfolka ut og stikker med halen mellom beina.

Hvs jeg var deg, og likte fyren veldig godt ville jeg bitt tenna sammen og vært tolmodig.

Hadde jeg ikke hørt noe i fra han neste uke der igjen, da hadde jeg egentlig tenkt at dette ikke var noe spesielt fra hans side...og prøvd å få han på avstand.

Det er STRESSENDE å ha slike tanker. Det er derfor jeg ville prøvd å få en mann på avstand hvis jeg var i din sitasjon.

Skjønner deg godt jeg. Har hatt det sånn selv også.

Jeg var ganske tolmodig, men etter 2 mnd med et lignende "vente-forhold" så ga jeg opp og trakk meg unna.

det som er, er at hvis menn liker deg, da merker du det.

da slipper du å fundere på om han liker deg...og HANDLINGENE hans viser godt at han liker deg

Kjenn på magefølelsen din. Den stemmer alltid.

Er dette noe du vil vente på? Eller stresser det deg for mye?

Hvis du ikke hører fra han i neste uke, da hadde jeg ikke kontaktet han mer.

Men hvis han kontaker deg i løpet av denne uka, da ville jeg latt som ingenting.

Ringer han deg i neste uke for eksempel, da ville jeg selvfølgelig konfrontert han med det, og lurt på hvorfor han ikke ringte.

Det er greit og forståelig at han har et barn. Men allikevel så kan han vel gi deg LITT tid?

Håper ikke dette ble altfor surrete.

[Gjest lilletroll]

Syns det høres ut som han er en fornuftig fyr når han tar ting litt med ro.

Det er faktisk litt annerledes å innlede et forhold når man har et barn - han prøver helt sikkert å holde gutten utenfor inntil dere har funnet ut helt hva dere vil med hverandre (det blir straks mer komplisert når det er et barn inne i bildet) og det er jo bra!

Slapp av og la det gå av seg selv du. Om du føler deg usikker så SI det - si at du ikke har vært sammen med noen i hans situasjon før og at du av og til føler deg litt utrygg på situasjonen. Be ham snakke med deg og fortelle hvor han står, så slipper du å lure.

Dette går nok fint!

Lykke til

Skriver under her jeg!!

[Cata]

Ok, på fredagen fikk jeg en mld av han da jeg var på byen, hvor det stod "Jeg unngår deg ikke. Jeg skjønner at det stresser deg at jeg ikke har den tiden du trenger, men det har jeg ikke. Jeg vil ikke stresse deg."

Hvordan bør jeg takle den?

Er redd du ikke vil like rådet, men det blir likevel: Gi ham tid, gi ham tid, gi ham tid.....

Han strever sannsynligvis med å takle samlivsbrudd og "barnefordelingskabalen" og prøver å finne ut av hvordan du vil passe inn i det hele hvis det blir noe mer mellom dere. Og han vet at situasjonen kan bli vanskelig for deg så han vil ikke presse deg, men samtidig har han ikke lyst til å gi slipp på deg heller.

Det er min tolkning av situasjonen. Og det eneste fornuftige du kan gjøre (igjen slik jeg ser det) er å gi ham tid til å finne ut av følelsene sine.

Hold fingrene unna tastene en uke eller så, og så kan du ta kontakt igjen om du ikke har hørt fra ham innen den tid.

Lykke til :trøste:

[Gjest seroxata]

Vil du fortsette med han, så må du være tolmodig.

Ikke still han opp etter veggen. Da bare flipper disse mannfolka ut og stikker med halen mellom beina.

Hvs jeg var deg, og likte fyren veldig godt ville jeg bitt tenna sammen og vært tolmodig.

Hadde jeg ikke hørt noe i fra han neste uke der igjen, da hadde jeg egentlig tenkt at dette ikke var noe spesielt fra hans side...og prøvd å få han på avstand.

Det er STRESSENDE å ha slike tanker. Det er derfor jeg ville prøvd å få en mann på avstand hvis jeg var i din sitasjon.

Skjønner deg godt jeg. Har hatt det sånn selv også.

Jeg var ganske tolmodig, men etter 2 mnd med et lignende "vente-forhold" så ga jeg opp og trakk meg unna.

det som er, er at hvis menn liker deg, da merker du det.

da slipper du å fundere på om han liker deg...og HANDLINGENE hans viser godt at han liker deg

Kjenn på magefølelsen din. Den stemmer alltid.

Er dette noe du vil vente på? Eller stresser det deg for mye?

Hvis du ikke hører fra han i neste uke, da hadde jeg ikke kontaktet han mer.

Men hvis han kontaker deg i løpet av denne uka, da ville jeg latt som ingenting.

Ringer han deg i neste uke for eksempel, da ville jeg selvfølgelig konfrontert han med det, og lurt på hvorfor han ikke ringte.

Det er greit og forståelig at han har et barn. Men allikevel så kan han vel gi deg LITT tid?

Håper ikke dette ble altfor surrete.

Tusen takk for svar! Jeg skjønner at du har rett i det du sier... jeg har bare så vanskelig for å legge fra meg tlf og få tankene over på andre ting! Men jeg har kalrt å slette mld jeg har skrevet de siste dagene, rett før jeg har sendt de! Jeg VIL ikke at han skal få hre mer fra meg, for jeg vil gi han inntrykk av at jeg ikke henger meg opp i han..

ARHG!! At han skal være så vanskelig!

Men nå skal jeg prøve å tenke på andre ting denne uka, og hører jeg ikke fra han før i neste uke, da kommer jeg til å si til han at jeg ikke klarer å fortsette slik, rett og slett fordi jeg føler jeg er mer et bry og fritidsprosjekt for han...

For nå føler jeg at jeg ikke akkurat er så veldig viktig for han, når han aldri kontakter meg.

Og så sier han at han vil bli bedre kjent med meg!!

Hva vil han da, han må jo bestemme seg!

Ok, nå måtte jeg bare få utløp for frustrasjonen min her...

Og takk til Cata og lilletroll og dere andre, dere hjelper meg faktisk veldig til å takle denne situasjonen mye bedre enn det jeg hadde om jeg ikke hadde fått råd på veien!!:D

Får vel bare smøre meg med tålmodighet de neste årene..

hvorfor kan jeg ikke falle for menn som er litt lettere å forstå seg på! TIl nå er han den vanskeligste jeg har møtt! Eldre gubber, pføysjann!

[Gjest Lizzie28]

Bare husk.....

Ikke lett å være stemor.

Jeg hoppet inni et forhold med en fyr med barn.

Jeg trodde ikke det ville bli vanskelig i det hele tatt!!

Men...... det er det. Men.... verd det, for jeg elsker ham.

[Gjest seroxata]

:o

Jeg blir gaaaal! fikk jeg mld av han;

"Akkurat kommet hjem fra jobben. tenkte meg en liten tur ut i morra, eller på lørdagen. enn du?"

Faen, faen faen.. jeg kommer til å si noe dumt i morra! Jeg kommer til å fryse fast! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg møter på han, for jeg så han i byen i dag. Jeg satt inne, og så ut, og der kommer han nedover gata, og hjertet mitt hoppet ut av halsen, og resten av dagen har jeg bare tenkt på han:(

Dumme menn som skal kludre slik med følelsene mine!

[Gjest gjest1]

Vi går ut i morra også setter du deg med han også drikker vi litt for mye også ødelegger du alt, ved hjelp av meg.

Høhø neida. Men det går nok bra. Men jeg sverger, gir han deg setninga "synes heller vi bør være venner", så skal jeg slå meg selv i trynet med knytteneven, si til vaktene det var han som gjorde det og få han kasta ut på livstid, så må han sitte hjemme hver helg og tenke for en idiot han var som ga falske forhåpninger til noen over så lang tid.

Så klart kommer ikke det til å skje, jeg skal jo ta en telefon til han ;D

[Gjest seroxata]

Vi går ut i morra også setter du deg med han også drikker vi litt for mye også ødelegger du alt, ved hjelp av meg.

Høhø neida. Men det går nok bra. Men jeg sverger, gir han deg setninga "synes heller vi bør være venner", så skal jeg slå meg selv i trynet med knytteneven, si til vaktene det var han som gjorde det og få han kasta ut på livstid, så må han sitte hjemme hver helg og tenke for en idiot han var som ga falske forhåpninger til noen over så lang tid.

Så klart kommer ikke det til å skje, jeg skal jo ta en telefon til han ;D

Jeg elsker deg bøtta!!:D:D:D

uuuh, nerver nå....

[Gjest gjest1]

:dagensrose: Me too bebe

Ikke ha nerver, nå kommer jeg snart med nerveberoligende drikke til deg ;D

[Gjest mannog gjest]

8) hei måtte bare lese denne tråden litt og prøve å gi ett svar - er selv mann med barn på 5 år og har datet litt jenter i løpet av de 2 årene jeg har vært singel. Mange r inne på sporet her inne - noen menn som har meg selv inkludert er svært forsiktig med nye partnere og MÅ ha MYE TID på den prosessen. En annen ting er at menn er huntere og liker å jakte på kvinner - dersom denne mannen er litt på og av - så er han kanskje ikke så veldig opptatt av å få fremdrift i forholdet , men ha en jente gående på gress .. hadde mannnen virkelig vært tent og opptatt av deg så hadde han vært mye mere pågående - garantert !!! hvis ikke gutta gir lyd fra deg og er sporadisk på lufta med sms,mail eller telefon - så er det tegn på at du ikke står øverst på lisat han ... noe annen er naivt å tro på -- dessverre - mange jenter er litt for godtroende .. Jeg har selv ett slik forhold til en flott jente på alle måter , men det blir aldri oss - og det har jeg vært ærlig å sagt til henne hele veien hvor landet ligger og at hun må passe selv på sine følelser og dersom hun forsetter å tenke på oss som mulige kjærester så er det hennes ansvar.

Så mitt råd er å dropp kontakten en stund å skaff deg en travel timeplan - så ser du om at begynner å jobbe for å få treffe deg - gir han blaffen - ja da er det ikke noe å hente - sorry !

)

[Gjest seroxata]

Uuuh, jeg vet ikke helt jeg, jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger!

Han kom ned til byen for å møte meg på fredagen, og tok meg med hjem.

Satt hos han, og så spurte han om jeg ville overnatte, hvorpå jeg sier at jeg ikke vil være til noe bry.

Da setter han seg ned ved siden av meg og sier ertende at "Ja, ja, for all del, det er virkelig fælt å ha deg her, skikkelig plagsomt altså"... Så hjelper han meg opp, og vi går for å legge oss... blir liggende og snakke, jeg spør rett ut om jeg er fryktelig innpåsliten, og han sier at hallo, hadde han syntes det, så hadde jeg vel ikke ligget der jeg lå akkurat nå vel?

Og så lå vi en lang stund og bare så på hverandre, før han merket at jeg var iskald, og sa til meg at jeg kunne ikke ligge og fryse, og trakk meg inntil seg. Så lå jeg der da...

Så kysset han meg forsiktig på skuldra, og litt på øret, og plutselig var leppene hans på mine, og etterpå sier han ", sorry, mener ikke være frekk"

Jeg sier at han ike har noe å si unnskyld for, og så blir vi liggende og kysse hverandre ei lang stund, og klår litt på hverandre, men vi har ikke sex. (jeg har for ikke lenge siden blitt utsatt for voldtektsforsøk, og det vet han, aner ikke om det er derfor det går så sent)

Iallefall, så ligger vi og holder rundt hverandre, og sovner..

Sover litt for lenge neste dag, og oppdager at jeg har helt mistet stemmen min, så klarer ikke snakke.

Han må avsted for å åpne en utstilling, og jeg tar følge med han ned til byen, med nerver for gårsdagen..

Sinnsykt stressa, og da jeg skal si hadet, føler jeg meg så hodegal at jeg nærmest løper vekk!

Sender mld og spør om han angrer på at han tok meg med hjem. Men får svar om at nei, det gjør han ikke!

Så var jeg ute på en overfullstendig gal tur i natt, for å komme meg vekk fra nerver og problemer, og i kveld satt jeg hos ei venninne og en kamerat med nerver igjen. Satt bare og grein, og skalv, og venninna mi ringer da til fyren, og spør om jeg bare bør glemme han? For jeg er så nedfor pga dette at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Han ringer meg.

Jeg klikker.

JEg tar tlf...

Han spør om jeg har det bra. Jeg svarer at jeg slett ikke føler meg bra, uansett hører han vel det på all snørringa mi.

Han sier at han er veldig lei seg for at han stresser meg, at han overhodet ikke mener å gjøre det! Han kan bare ikke noe for at han har det så travelt for tida, og han vet ikke hva han skal gjøre.

Men jeg har ikke gjort noe galt.

Han vet ikke hva han skal gjøre med dette med at han har så dårlig tid, sier han må tenke litt på det..

Så sier han at denne uka er han veldig opptatt på mandagen og tirsdagen, men han skal sjekke avtalene for uka, og ringe meg igjen, sånn at jeg kan komme på kaffe til han en kveld, slik at vi kan få snakket litt da..

Så nå sitter jeg her, og forventer å få et slag i trynet da...

Han sier jo at det ikke er noe annet enn tiden som hindrer han i å ha så lite kontakt med meg, men hva skal jeg tro??

Noen søte kjære folk her ute som kan hjelpe meg med hva jeg bør legge fram for han når jeg møter han igjen? JEg aner jo ikke om han er det minste interressert, og følelsen av å alltid måtte komme i andre rekke etter sønnen, er litt trist også, for vil det bety at han aldri vil bli skikkelig glad i meg?

herregud, jeg orker snart ikke mer! Jeg ligger og griner hver kveld, og fungerer ikke blant folk til daglig, fordi denne fyren hjemsøker hjernern min døgnet rundt!

Hvorfor kan jeg ikke falle for noen som er litt lettere å forstå seg på???