Kuttet kontakten etter innleggelse på psykiatrisk

[AnonymBruker]

I fjor høst ble jeg frivillig lagt inn på en psykiatrisk akuttavdeling og var der i en ukes tid. I etterkant opplevde jeg at flere av mine nærmeste trakk seg unna, sluttet å ta initiativ til å finne på noe osv. Hun ene spurte knapt om det gikk bra med meg. 

Hvorfor er folk sånn? Nå føler jeg meg nesten mer alene enn jeg gjorde før jeg havnet på psykiatrisk.

Anonymkode: ec595...a00

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I fjor høst ble jeg frivillig lagt inn på en psykiatrisk akuttavdeling og var der i en ukes tid. I etterkant opplevde jeg at flere av mine nærmeste trakk seg unna, sluttet å ta initiativ til å finne på noe osv. Hun ene spurte knapt om det gikk bra med meg. 

Hvorfor er folk sånn? Nå føler jeg meg nesten mer alene enn jeg gjorde før jeg havnet på psykiatrisk.

Anonymkode: ec595...a00

Folk orker ikke dramaet som følger med. Uansett hvor mye du støtter psykisk syke så blir de jo nesten aldri helt friske, til slutt gir du opp og holder deg unna når noen bikker over. Det er har en tendens til å blir så navlebeskuende at man ikke orker å treffe personen lenger.

Anonymkode: d0313...0da

[AnonymBruker]

Kanskje fordi dem tenker at du er loco siden du er på akutt på psyk? 

Anonymkode: 8d0a0...e4b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk orker ikke dramaet som følger med. Uansett hvor mye du støtter psykisk syke så blir de jo nesten aldri helt friske, til slutt gir du opp og holder deg unna når noen bikker over. Det er har en tendens til å blir så navlebeskuende at man ikke orker å treffe personen lenger.

Anonymkode: d0313...0da

Dumt for samfunnet. Mye psykisk lidelse kunne blitt forhindret og kurert raskere om nordmenn hadde mer ansvarsfølelse for menneskene rundt seg. Isolasjon og avstand er en stor del av grunnen til at vi har så mye psykisk sykdom i Norge

Anonymkode: b9df0...444

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje fordi dem tenker at du er loco siden du er på akutt på psyk? 

Anonymkode: 8d0a0...e4b

Var "bare" dypt deprimert. 

Anonymkode: ec595...a00

[AnonymBruker]

Har ikke noe svar på spørsmålet, men ville bare si at jeg har opplevd det samme. 

Anonymkode: e606b...ccb

[AnonymBruker]

Har trekt meg unna flere som hadde psykiske problemer, fordi de agerte det ut på meg, på forskjellige vis, og det gjorde mitt liv  tungt å leve, da jeg ikke utagerte det videre på andre. Sier ikke at det gjelder deg, men fordi folk kanskje har opplevd det før, med folk som ikke har tatt ansvar for egen situasjon selv, så trekker man seg lettere unna i fremtiden også.

Men når det er sagt, så tenker jeg det er en del av livets harde skole. Det er flere eventer i ens liv som vil få folk til å trekke seg unna. Har opplevd det selv også. Det er for de anledninger vise ord om at man da får lære sine ekte venner å kjenne kommer fra, og har lært med tiden at det er like så greit.  

Anonymkode: a4789...bc1

[AnonymBruker]

Det har nesten blitt en klisjè, men nå vet du hvem som er dine venner. Det kan være mange grunner til at folk trekker seg unna, men uansett så vet man at de ikke kommer til å være der når man trenger en venn. Det er kjipt når folk forsvinner uten noen form for forklaring, men det handler ikke om deg, men at de av en eller annen årsak ikke klarer å forholde seg til situasjonen. Det kan være at de har sine egne problemer og synes det er vanskelig å bli minnet på det eller at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til deg og derfor trekker seg unna. Når man sliter med psyken tror jeg man bør være forsiktig med hvem man deler sin skam-historie med. Vi er desverre ennå ikke kommet så langt når det gjelder aksept av psykdom.

Anonymkode: fde8c...7e6

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Aldri, aldri mer skal jeg fortelle om det jeg sliter med. Ikke vis andre at du er ensom, ulykkelig og trenger støtte. Hvis de senser at du trenger dem og er needy, det er man gjerne når man er syk, tar de avstand. Folk vil ikke bli belemret med andre voksne menneskers problemer. Det er brutalt, men sånn er det. Jeg har startet nesten på nytt med å skape meg en ny vennekrets. Har beholdt noen få fra den forrige men er veldig påpasselig med at jeg ikke deler ting jeg sliter med. Det handler litt om at jeg skaper meg en ny personlighet også: jeg vil ikke være hun som sleit så fælt og var i psykiatrien lenger. Jeg vil være en sunn frisk velfungerende jente som klarer hverdagen godt. Du har styrken i deg.

Anonymkode: 58a11...de9

[Kvinne87Rogaland]

Folk flest vet ikke hva de skal si eller hvordan de skal forholde seg til psykisk sykdom. De er ofte redd for å si feil ting og gjøre det verre. Og denne usikkerheten gjør at de trekker seg unna.

Og mange sliter selv med problemer og har nok med sitt. Og hvis man da henger ned en som er dypt deprimert blir man trukket ned i det negative og får det verre selv.

Hadde selv en venninne som slet med psyken. Når jeg var med henne var alt trist og negativt og jeg var alltid nedfor når jeg dro. Det var tider hvor jeg selv trengte oppmuntring og gode ord, og det fikk jeg aldri hos henne. 

Så ja, det er vanskelig å håndtere andres psykiske problemer. Vi burde bli flinkere å dra hverandre opp! Burde nesten bli tatt med i pensum på videregående...

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk orker ikke dramaet som følger med. Uansett hvor mye du støtter psykisk syke så blir de jo nesten aldri helt friske, til slutt gir du opp og holder deg unna når noen bikker over. Det er har en tendens til å blir så navlebeskuende at man ikke orker å treffe personen lenger.

Anonymkode: d0313...0da

Veldig trist, men dessverre sant.

Anonymkode: 1f97e...a8e

[AnonymBruker]

Lei meg på dine vegne at du må oppleve dette, men det gjør de fleste som blir innlagt. De fleste folk er dessverre akkurat så idiotisk at et menneske som antagelig har slitt med depresjon alene lenge, blir venneløs om de ber om hjelp. 

Du har mistet disse folka, de er ikke noe tap og du kan gjøre hva du vil. Konfrontere dem f.eks. Bare si rett ut at du ikke visste de var så bedritne venner at de kuttet deg ut når du trengte dem mest. Ikke ta halen mellom beina i alle fall, for det er det ingen grunn til. Det er de som er dust. 

Anonymkode: d4f4d...1be

[AnonymBruker]

Deres tap 🌷

Jeg har vært innlagt selv,dypt deprimert. Var innlagt tre uker.

Har beholdt vennene da,men jeg har brukt psykologer og lege,ikke vennene til å snakke om det mørkeste og tyngste

Anonymkode: 7dbe2...9b4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Folk orker ikke dramaet som følger med. Uansett hvor mye du støtter psykisk syke så blir de jo nesten aldri helt friske, til slutt gir du opp og holder deg unna når noen bikker over. Det er har en tendens til å blir så navlebeskuende at man ikke orker å treffe personen lenger.

Anonymkode: d0313...0da

Jøss. Fint at vennene mine fortsatt var der de ti årene jeg var syk da. Jeg har vel gode venner, OG er en god venn. Og nå er jeg frisk. 

Anonymkode: 5a078...a38

[Solivagant]

Jeg har en venninne som sliter skikkelig med spiseforstyrrelser og er dypt inne i det. Jeg er omtrent den eneste som er igjen, og som venn av en psykisk syk må jeg si at det er ekstremt slitsomt. 

Man vil jo gjerne være der, men de fleste vet ikke helt hva de skal si, gjøre eller hvordan de skal oppføre seg. Svaret er jo at de ikke trenger å oppføre seg noe annerledes etter en innleggelse, men slikt er ikke like lett å forstå for en som står på utsiden. Synd med det.

[AnonymBruker]

lærte rimelig kjapt at om jeg vil ha venner så kan jeg ikke være ærlig om hvordan jeg har det. Folk vil ha normale, spreke, lykkelige venner som ikke er i veien. Samme med kjæreste. Du må enten smile og bagatellisere, lyve, eller bare være alene.

Anonymkode: 9655a...7e2

[LISJ]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

lærte rimelig kjapt at om jeg vil ha venner så kan jeg ikke være ærlig om hvordan jeg har det. Folk vil ha normale, spreke, lykkelige venner som ikke er i veien. Samme med kjæreste. Du må enten smile og bagatellisere, lyve, eller bare være alene.

Anonymkode: 9655a...7e2

Mm det er helt sant. I mitt tilfelle prøvde ca 240 folk å ødelegge livet mitt med bl annet å studere heksekunst;  fått meg forsøkt voldtatt flere ganger ( og av og til lykkes) ; dopet meg 150 ganger , også på restauranter og barer og smittet meg minst 14 ganger med forskjellige virus, inkludert å gi meg skitne nåler på tvungen blodprøve, sparket meg fra jobber, spionert på meg og stalket meg og truet meg og leid inn personale for å drepe meg ca 5 alvorlige ganger. Resulterte i 2 såkalte hjerteinfarkt. 10 dager uten søvn alene i en jævlig by i utlandet, hjerneslag, kreft ( som er påvei vekk) drapstrusler på tlf og opptil 14-15 fremmede som ringer meg. Mobbing på alle skoler + psykisk mishandling fra lærere og medelever og også foreldre. Alle vil skrive UØNSKET på meg. Så nå har jeg post traumatisk stress syndrom og er uføretrygdet da jeg ikke holde traumene mine under kontroll med sigarettforgiftninger mere.

Nå stalkes jeg døgnet rundt hvor fremmede tufser projiserer privatlivet sitt over på meg. Inkludert forholdene til 65 år gamle griser. Syk verden vi lever i da!!!

HEY!!! YEAY!!!!

Lol......

[AnonymBruker]

6 minutter siden, LISJ skrev:

Mm det er helt sant. I mitt tilfelle prøvde ca 240 folk å ødelegge livet mitt med bl annet å studere heksekunst;  fått meg forsøkt voldtatt flere ganger ( og av og til lykkes) ; dopet meg 150 ganger , også på restauranter og barer og smittet meg minst 14 ganger med forskjellige virus, inkludert å gi meg skitne nåler på tvungen blodprøve, sparket meg fra jobber, spionert på meg og stalket meg og truet meg og leid inn personale for å drepe meg ca 5 alvorlige ganger. Resulterte i 2 såkalte hjerteinfarkt. 10 dager uten søvn alene i en jævlig by i utlandet, hjerneslag, kreft ( som er påvei vekk) drapstrusler på tlf og opptil 14-15 fremmede som ringer meg. Mobbing på alle skoler + psykisk mishandling fra lærere og medelever og også foreldre. Alle vil skrive UØNSKET på meg. Så nå har jeg post traumatisk stress syndrom og er uføretrygdet da jeg ikke holde traumene mine under kontroll med sigarettforgiftninger mere.

Nå stalkes jeg døgnet rundt hvor fremmede tufser projiserer privatlivet sitt over på meg. Inkludert forholdene til 65 år gamle griser. Syk verden vi lever i da!!!

HEY!!! YEAY!!!!

Lol......

Wtf?

Anonymkode: d40bc...9ce

[AnonymBruker]

Har du tatt kontakt med de da? De tenker vel at du trenger en pause ..

Anonymkode: d397e...1ad

[Sillyline]

Du må nesten høre med dem om hvorfor de er slik. Det finnes ingen fasit på det. Men skal jeg tippe, er det fordi de ikke vet hvordan de skal forholde seg til deg. Det er sjeldent vondt ment når slikt skjer.