Beholde barn etter voldtekt

[AnonymBruker]

Føler jeg er på avhør hele tiden.. Er det flere som har opplevd det som har samme spørre runde hver gang ?

så greia er : var 17 år, ble overfalt voldtatt, dro på voldtektsmottak, fikk angrepille, angrepillen funket ikke, men jeg var helt i koma og min egen verden så merket det ikke. Kastet mye opp og klarte ikke å spise så jeg var innlagt på sykehuset flere mnd med intravenøs, men alle konkluderte med at det var kroppen som reagerte på traume. I uke 31 fant vi ut av svangerskapet og jeg har nå verdens beste 3 åring som resultat.

jeg bor i en liten by så alle vet om det og hver gang jeg møter nye folk så er det samme spørsmålene

hvorfor beholdt du barnet ?

du kunne jo adoptert det bort?

Syns du ikke det er egoistisk ovenfor barnet ?

er du ikke redd barnet skal bli som faren sin?

ser du ikke faren hans i han ? 

Angrer du ikke?

Klarer du å være glad i barnet ? 

Jeg er så drittlei, selvfølgelig elsker jeg ungen min over alt på jord. Utseende hans er veldig lik på faren, men han er en helt annen person og er jo også en helt uskyldig part. Blir så sur!  Syns det er skikkelig frekt. 

Anonymkode: 95cf0...fe4

[AnonymBruker]

Du må bare vise hvor forbannet du er og svare: "Hører du deg selv?" og gå derifra. ALDRI svare!

Anonymkode: be426...a85

[AnonymBruker]

Jeg ville flyttet fra bygda.

Ellers anbefaler jeg boken "Far from the tree" av Andrew Solomon. Den handler om akkurat dette her, da han har intervjuet både mødre som er blitt voldtatt og har beholdt barnet, samt barn som er unnfanget ved voldtekt.

Veldig mange sliter faktisk med dette, så det er ikke helt tullete spørsmål (selv om jeg er enig i at det er frekt av fremmede å spørre).

Anonymkode: 9ebbb...45a

[Gjest Snuppi]

Enkelte mennesker er så utrolig patetiske og ikke minst korka. Skulle trodd at de var lobotomert. Hva med å si: Hvorfor vil du vite det? Reperter spørsmålet om nødvendig. Kanskje de skjønner at de har tråkket i salaten...

[Simbyxor]

Hva feiler det folk, egentlig!? Ville ikke bodd der mer. Flytt et annet sted der ingen kjenner historien din og kan dømme deg.

[Lou Salome]

Lag deg noen standardsvar du liker/syns passer og øv deg på dem. forslag: -Livet kan ikke planlegges. -Jeg er fornøyd med mine valg. -Det er da en utrolig frekk ting å spørre om? -Det angår ingen andre enn meg!  -Det er privat. -? Spør du meg virkelig om det? -Ærlig talt, hva for et spørsmål er det. -Vi lever for framtiden. -Og ellers har du det bra?

-Hvorfor spør du? - Og det forventer du et svar på? -Skjerp deg. -Av hensyn til mitt barn diskuterer jeg aldri bakgrunnen hans/hennes med fremmede. -Barnet mitt er ikke annerledes enn andre barn. -Jeg har hatt det tøft, barnet mitt har det bare bra.
-Det er ikke din sak!

Noe slikt.

Edit: Kom på noen svar til, som er dine egne: "Jeg har verdens beste treåring". Og: "Jeg føler jeg er til avhør".

Endret 28. juni 2017 av Lou Salome

[Gjest GoldenLioness]

Jeg tenker at det vil bli verre for barnet etterhvert som det blir eldre å bo i en liten bygd der han vokser opp med å få høre at faren hans er en voldtektsmann....

[AnonymBruker]

2 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Jeg tenker at det vil bli verre for barnet etterhvert som det blir eldre å bo i en liten bygd der han vokser opp med å få høre at faren hans er en voldtektsmann....

Det er sant. Hvordan og når man forteller et barn som er unnfanget ved voldtekt om hans opphav er en stor og komplisert oppgave i seg selv. Den bør i hvert fall gjøres av mor, og uten innflytelse utenfra. 

Anonymkode: 9ebbb...45a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg er på avhør hele tiden.. Er det flere som har opplevd det som har samme spørre runde hver gang ?

så greia er : var 17 år, ble overfalt voldtatt, dro på voldtektsmottak, fikk angrepille, angrepillen funket ikke, men jeg var helt i koma og min egen verden så merket det ikke. Kastet mye opp og klarte ikke å spise så jeg var innlagt på sykehuset flere mnd med intravenøs, men alle konkluderte med at det var kroppen som reagerte på traume. I uke 31 fant vi ut av svangerskapet og jeg har nå verdens beste 3 åring som resultat.

jeg bor i en liten by så alle vet om det og hver gang jeg møter nye folk så er det samme spørsmålene

hvorfor beholdt du barnet ?

du kunne jo adoptert det bort?

Syns du ikke det er egoistisk ovenfor barnet ?

er du ikke redd barnet skal bli som faren sin?

ser du ikke faren hans i han ? 

Angrer du ikke?

Klarer du å være glad i barnet ? 

Jeg er så drittlei, selvfølgelig elsker jeg ungen min over alt på jord. Utseende hans er veldig lik på faren, men han er en helt annen person og er jo også en helt uskyldig part. Blir så sur!  Syns det er skikkelig frekt. 

Anonymkode: 95cf0...fe4

Du får ikke bare en angrepille på voldtektsmottak og så ingen oppfølging videre. 

 

 

Anonymkode: b0e21...ef4

[AnonymBruker]

Folk er frekke altså!!

Sender deg en god klem ❤

Anonymkode: f11e8...475

[Supernova17]

Det hadde aldri falt meg inn å være så frekk! Enkelte mennesker har ikke peiling på hvor mye de kan såre.

Egentlig synes jeg at de som ikke kan oppføre seg skulle flyttet bort, sånn at dere kunne bli. Men det skjer jo ikke, så jeg anbefaler deg å flytte vekk fra dette stedet.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke bare en angrepille på voldtektsmottak og så ingen oppfølging videre. 

 

 

Anonymkode: b0e21...ef4

Neivel? Du må gjerne fortelle hva den videre oppfølginga består i, annet enn en beskjed om å kontakte fastlegen angående test for HIV etter henholdsvis 3, 6 og 12 måneder. 

Anonymkode: f2313...447

[AnonymBruker]

Takk for svar. Har planer om å flytte, men har ikke råd enda så venter på voldsoffererstatning pengene så vi kan starte på nytt ett annet sted.. Har pleid å svare "angrer du på dine barn kanskje ?" Og slikt, men til slutt egentlig gitt opp å være noe særlig sosial. Har ingen nettverk siden både foreldrene mine og vennene mine trakk seg unna da jeg ble lagt inn på sykehuset. Syns folk dømmer meg så ut i fra det. Og ofte kommenterer de også om samvær med far og at det må jo være synd på han, Men vi prøvde samvær før han ble satt inn (da under tilsyn), men det funket ikke pga han var for aggressiv. 

Joda, de tok DNA tester og mye annet, men det var jo ikke en del av problematikken så utelo det. Pga jeg havnet på sykehuset fulgte de meg ikke opp videre annet enn vaksinene.

ts

Anonymkode: 95cf0...fe4

[rikoChett]

Håper det går bra med deg, og må si du er beintøff som klarer å svare disse i det hele tatt. Enkelte hører ikke selv hvor frekke de er!

[AnonymBruker]

Du er virkelig tøff. Men vil råde deg til å flytte bort. For mange sladrekjerringer kan gjøre livet til både deg og barnet fryktelig kjipt. 

Anonymkode: 69c3e...8fa

[AnonymBruker]

Folk mener dessverre altfor ofte at det er en menneskerett å spørre og grave om de utroligste ting bare fordi de lurer eller helst fordi de ikke forstår og er uenige. Jeg kjenner det godt igjen, og har til tider vært både nedfor og drittlei. 

Kudos til deg, du fremstår tøff og sikker! Håper du kommer deg vekk fra bygda, for dette er jo usunt på alle kanter. 

Anonymkode: 107cb...2bd

[AnonymBruker]

Du har alt rett å være glad i din treåring, det er ditt barn og nei han kommer ikke til å være som far. Dessuten, det fungerer faktisk som terapi for de som fikk barn etter voldtekt og valgte å beholde barnet - det å se at det kan komme noe godt ut av det, og det å se at det ikke alt er galt i han voldtekstmann, for det kom jo et barn ut av det som er bare til å bli glad i. Du kan lese deg oppå det hvis du vil, for din egen skyld. Men apropos uvitende andre som spør, de har ingen rett å spørre, ingen grunn å vite. Flyt ja.. når du kan. 

Anonymkode: a3b88...195

[AnonymBruker]

8 timer siden, GoldenLioness skrev:

Jeg tenker at det vil bli verre for barnet etterhvert som det blir eldre å bo i en liten bygd der han vokser opp med å få høre at faren hans er en voldtektsmann....

Marius Borg måtte jo tale og høre litt av hvert om hva hans servitør-mor hadde gjort en natt med en av byens eksperimentelle uteløver..? Det gikk vel greit med ham?

TS burde flytte fra disse bygdene og komme seg til en by, for barnets skyld!

Anonymkode: a5f9d...5ba

[AnonymBruker]

Svar: "Han/hun er det beste som har hendt meg, og der er alt jeg vil si om den saken".

Anonymkode: 9fd58...e63

[Biloba]

Standardsvar, ja.

Kjærligheten en føler for barnet sitt kan heldigvis overskygge selv noe sånt.

Selvfølgelig lar jeg ikke en dust komme mellom meg og forholdet til mitt eget barn.

Du ville vel ikke gitt opp ditt eget barn for noe som helst, ville du vel?

Selv om hendelsen i fortiden var en stor påkjenning, ville ingenting blii bedre av at jeg skulle levd med tapet av barnet mitt i tillegg.

Eller helt enkelt: Vet du, absolutt alle spør og graver om bakgrunnen til barnet mitt, selv folk jeg ikke kjenner godt. Det er veldig privat og jeg har fått slike samtaler helt i vrangstrupen. Det har blitt helt nødvendig bare sluttet å diskutere det. -Og  så bytter du tema.