Føler meg tom når jeg ikke er med barna mine

[AnonymBruker]

Er det flere som føler det litt slik? Jeg har sosial angst, som gjør at jeg har vanskelig for å knytte meg til andre mennesker i redsel for å bli såret. Og jeg har en dårlig selvfølelse. Sliter med dysmorfofobi(bør googles...) Men for eksempel: Hvis jeg går på et handlesenter med barna mine tenker jeg ikke over mitt eget utseende og hva jeg gjør osv. Jeg er bare meg selv og elsker å være mammaen til barna mine. Da har jeg en funksjon liksom, en verdi. 

Men i dag for eksempel er barna mine på sfo og jeg skal være hjemme helt alene. Føler meg tom og trist og bare fokuserer på det jeg ikke liker i speilet. Sliter med at nå mot slutten av 30-årene har alderstegn begynt så smått å dukke opp. Har en klump med gråt i halsen og burde egentlig gledet meg over å kunne dra på kjøpesenter i ro og fred. Men når jeg kommer dit vil jeg fokusere på utseendet mitt og på om jeg gjør noe "feil". Det er så vondt. Hvorfor kan jeg ikke bare føle meg hel selv når jeg er alene uten barna mine? Ikke kjeft på meg, for jeg vet dette er noe jeg må jobbe med. Bare ønsket andre sine erfaringer og tips. Føler innsiden min er som et eneste vondt sår akkurat nå. 

hilsen voksen småbarnsmamma. 

Anonymkode: d92e6...f6e

[AnonymBruker]

Ja, men ikke jeg.

Anonymkode: 558eb...cf7

[AnonymBruker]

Jeg går ofte på kjøpesenteret i mitt stille sinn, mange andre plasser også forsåvidt. stirrer ut i lufta litt uten mål å mening, blåser i hva folk flest syntes om meg.. går ofte med tårer i øyekroken, fordi hun jeg elsker valgte å ta abort da hun har barn fra før.. fine barn som gir/ga meg mye livsglede, det samme gjelder moren dems.   Tenker mye på hvordan det ville ha vært dersom, aborten ikke ble en realitet.. hvordan det går med moren. Ja du skjønner hvor dette bærer, sikkert.   Jeg bryr meg som sagt ikke så mye om hva folk flest synser og mener om meg, men jeg bryr meg om hva den andre parten i dette scenarioet syntes. Å sånn er livet... so what...  stikk ut i sola å ta et friskt bad. Nyt solnedgangene. Spis is, drikk øl, slapp av, og gi faen.... kos deg liksom  med vennelig hilsen   Meg,oss,eller hva du vil kalle det.

Anonymkode: 558eb...cf7

[AnonymBruker]

Dropp å ha barna på sfo da vel! Det er ikke påbudt så vidt jeg vet!

Anonymkode: dbc7b...57d

[AnonymBruker]

Droppe å ha barna på sfo når de har lyst til å være der og leke med vennene sine? Hva er det slags råd? Og det løser neppe problemet mitt med å føle meg tom når jeg ikke er sammen med barna. Barna skal ikke være min lykkemedisin, jeg trenger å jobbe med meg selv. Håpet på å få noen gode tips. Takk til den andre personen over her som prøvde å gi meg gode tips  

Anonymkode: d92e6...f6e

[jabx]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det flere som føler det litt slik? Jeg har sosial angst, som gjør at jeg har vanskelig for å knytte meg til andre mennesker i redsel for å bli såret. Og jeg har en dårlig selvfølelse. Sliter med dysmorfofobi(bør googles...) Men for eksempel: Hvis jeg går på et handlesenter med barna mine tenker jeg ikke over mitt eget utseende og hva jeg gjør osv. Jeg er bare meg selv og elsker å være mammaen til barna mine. Da har jeg en funksjon liksom, en verdi.

Anonymkode: d92e6...f6e

Du bør oppsøke hjelp. Det er ikke bra å være så avhengig av barna dine. Du må lære deg å stå på egne ben. Nå bruker du dem for å føle deg bedre.

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp av profesjonelle. Begynn med et legebesøk og ta med utskrift av det du har skrevet her. 

Anonymkode: 270fe...19d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Droppe å ha barna på sfo når de har lyst til å være der og leke med vennene sine? Hva er det slags råd? Og det løser neppe problemet mitt med å føle meg tom når jeg ikke er sammen med barna. Barna skal ikke være min lykkemedisin, jeg trenger å jobbe med meg selv. Håpet på å få noen gode tips. Takk til den andre personen over her som prøvde å gi meg gode tips  

Anonymkode: d92e6...f6e

Dette, dette viser hvor mye du faktisk elsker barna dine, mer enn deg selv. Selv om du ville følt deg bedre ved å ha de sammen med deg, så prioriterer du at de skal ha det bra med venner. Dette viser at du er sterkere enn du gir deg selv anerkjennelse for. 

Hva med å gjøre noe alene som ikke er så utseende fokusert? Så fort jeg drar på kjøpesenteret handler det jo om shopping og klær og slike ting og da blir det fort til at man fokuserer på akkurat det... utseendet. Jeg for eksempel elsker å dra på kino på dagtid, er som regel stille og rolig, da de fleste voksne ikke gidder å dra på kino på dagtid. Ofte får jeg salen for meg selv så lenge jeg velger filmer for voksne  Det er min lille flukt fra virkeligheten.
Eller så tar jeg hunden med meg i skogen. Bare for å komme meg vekk litt.

Anonymkode: d0735...93f

[Sillyline]

Får du noen behandling/terapi for det du sliter med? Har du prøvd kognitiv terapi?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd dessverre, men har det på samme måte. Nå har jeg et veldig lite barn som nettopp har begynt i barnehage, og jeg trives ikke å ha alenetid uten barna. Jeg vet, og du vet- at småbarnstiden går fort, og når barna ikke er avhengige av foreldrene på samme måte som når de er små, må vi mødre "klare oss" uten dem og slippe taket. Tror det er noe vi må arbeide med i oss selv..

Anonymkode: ac64b...5ac

[AnonymBruker]

Takk, kjære deg som skrev under Anonymkode: d0735...93f Gode tips. Jeg følte du "så" meg bedre enn enkelte andre som svarte her inne. 

Og Silje Lien: Jeg har tidligere gått i gruppebehandling som jeg ikke syns funka helt, men skal starte hos en psykolog til høsten. Men er redd dette er noe som henger igjen fordi jeg hadde det tøft som barn og har følt meg mer eller mindre verdiløs på mange områder. Men gir ikke opp. Elsker barna mine og da skal de ha gleden av en mamma som også er glad i seg selv. (De vet så klart ikke at jeg sliter. Sammen med de er jeg super-mamma omtrent, hehe). 

Anonymkode: d92e6...f6e

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke helt likt, men jeg tror jeg forstår litt likevel. 

Jeg har tilbakevendende angst, og i dårlige perioder sliter jeg med å forholde meg til mennesker jeg ikke skal kommunisere med. Jeg fikser fint å forholde meg til butikkansatte, men alle disse folkene jeg må gå blant når jeg gjør ærender gir meg hjertebank. 

For meg funker det å finne noe å fokusere på, som gjør at det ikke er 'plass' til forbipasserende. Nå for tida spiller jeg en del Pokémon Go når jeg gjør ærender. I gode perioder går det helt fint uten distraksjon. 

Kan du finne noe å distrahere deg med? Noe annet enn ungene? Som kan hjelpe deg inntil du ikke trenger det lengre?

Anonymkode: 9d8e0...995

[AnonymBruker]

Hva med å lete etter ting du faktisk liker å gjøre? Ting som gav deg glede før du fikk barn/nye interesser nå som de begynner å bli mer selvstendige individer og vil bli det mer og mer? Å gå på kjøpesenter er jo drittkjedelig alene for de fleste, men helt ok med venner eller som deg: med barn. Ingenting rart i det.

Hva med å lete etter en eller annen ting som du virkelig, virkelig liker å holde på med eller noe å lære eller bruke kroppen til? Eller hjelpe andre, der du må sette deg selv ti side som med dine barn som åpenbart er positivt for deg?

Anonymkode: 97497...3d3

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette, dette viser hvor mye du faktisk elsker barna dine, mer enn deg selv. Selv om du ville følt deg bedre ved å ha de sammen med deg, så prioriterer du at de skal ha det bra med venner. Dette viser at du er sterkere enn du gir deg selv anerkjennelse for. 
 

Enig med AnonymBruker her. Du tar jo ansvar for deg selv ved å ikke dekke behovene dine gjennom å ha barna hos deg. 

Anonymkode: 04840...419