Hvordan fortelle ufrivillig barnløs venninne om graviditet?

[AnonymBruker]

Etter første gangs prøveperiode ble det full klaff.Før eller siden må jeg fortelle den gledelige nyheten til min beste venninne.Problemet er bare at hun er ufrivillig barnløs.Hun har tidligere fortalt om hvor alene hun føler seg som barnløs,da "alle" rundt henne har barn,og sagt hvor glad hun er for at jeg også er barnløs.Men nå er det altså snart slutt på den tiden for min del...Jeg ønsker å legge dette frem på best mulig måte.Hvordan bør jeg ordlegge meg?Eller gjør det bare like vondt uansett hvordan man forteller det?

Anonymkode: 10882...ade

[bettsa]

Det gjør nok vondt uansett hvordan du forteller det, jeg har vært der selv.

Hun kommer da ikke til å bli veldig sjokkert tror du? Går ut i fra at du er i forhold og det vet hun vel? Da er det naturlig at man får barn

 Et godt råd til deg er å ikke prate for mye om graviditeten fremover. 

[Forundret..]

Herregud, det er venninden din. 

Du kan vel prate åpent og si det at du er gravid noe du er veldig glad for uten at hennes verden skal rase sammen av den grunn.

Du vil jo forhåpentligvis ikke lenger dele rollen som barnløs med henne men at du vil jo være her for henne og håper at hun vil være her for deg i fremtiden.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke fortelle det

Anonymkode: 77d24...2fe

[Måbarefåsiat...]

Bare fortell. Det er vondt uansett og du sparer henne ikke ved å drøye. Det blir vondt og kanskje hun vil ta avstand fra deg en tid, men la henne.

[rikoChett]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke fortelle det

Anonymkode: 77d24...2fe

hvis de er venninner kommer hun jo til å legge merke til det. Å lyve eller ikke si det er ikke sånn man oppfører seg mot venninner uansett.

[AnonymBruker]

Hva med å fortelle henne det litt forsiktig å spørre henne om hun kanskje kunne tenke seg å være fadder for ditt barn? Eller involvere henne på en annen måte, så hun ikke føler hun både "mister" deg som venninne og blir lei seg fordi hun ikke har barn? Kan hun ikke få barn (steril) eller er det livvsituasjon etc?

Det triste er jo ikke nødvendigvis at andre får ting hun ikke får, men at mange er så dårlig på å kombinere familieliv og venner, så de som ikke har barn etterhvert blir isolert å ensomme. Hva med å passe på vennskapet deres fremover litt ekstra og la henne få bli kjent med barnet og bli litt ekstra-tante hvis de liker hverandre?

Anonymkode: 061db...ac3

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å fortelle henne det litt forsiktig å spørre henne om hun kanskje kunne tenke seg å være fadder for ditt barn? Eller involvere henne på en annen måte, så hun ikke føler hun både "mister" deg som venninne og blir lei seg fordi hun ikke har barn? Kan hun ikke få barn (steril) eller er det livvsituasjon etc?

Det triste er jo ikke nødvendigvis at andre får ting hun ikke får, men at mange er så dårlig på å kombinere familieliv og venner, så de som ikke har barn etterhvert blir isolert å ensomme. Hva med å passe på vennskapet deres fremover litt ekstra og la henne få bli kjent med barnet og bli litt ekstra-tante hvis de liker hverandre?

Anonymkode: 061db...ac3

Takk for svar.Jeg vil absolutt involvere henne,så sant hun ønsker.Har allerede tenkt på at hun er den først jeg vil spørre om å være fadder eller gudmor.Hun er min beste venninne,så jeg skal ikke bli en sånn som skyver henne bort og kun har sosial omgang med andre mødre.Det er både alder,sykdom og livssituasjon (samboeren har barn fra før og vil ikke ha flere) som gjør at hun desverre ikke har fått egne barn.

ts

Anonymkode: 10882...ade

[AnonymBruker]

Vil bare tipse deg om å ikke klage for mye på vondter og plager med graviditeten. Jeg takler fint å høre om graviditetsgreier (til en viss grad selvsagt), men blir fryktelig lei meg når noen klager over det jeg ønsker meg mest i verden. Og en del av oss som er ufrivillig barnløse takler barn mye bedre enn graviditet. Så hvis hun sklir litt vekk de neste månedene, må du ikke ta det personlig, vi vender som regel tilbake når babyen er der  

Anonymkode: 1fcf1...928

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare tipse deg om å ikke klage for mye på vondter og plager med graviditeten. Jeg takler fint å høre om graviditetsgreier (til en viss grad selvsagt), men blir fryktelig lei meg når noen klager over det jeg ønsker meg mest i verden. Og en del av oss som er ufrivillig barnløse takler barn mye bedre enn graviditet. Så hvis hun sklir litt vekk de neste månedene, må du ikke ta det personlig, vi vender som regel tilbake når babyen er der  

Anonymkode: 1fcf1...928

Takk for tipset.Dette skal jeg være obs på

Anonymkode: 10882...ade

[AnonymBruker]

11 timer siden, Forundret.. skrev:

Herregud, det er venninden din. 

Du kan vel prate åpent og si det at du er gravid noe du er veldig glad for uten at hennes verden skal rase sammen av den grunn.

Du vil jo forhåpentligvis ikke lenger dele rollen som barnløs med henne men at du vil jo være her for henne og håper at hun vil være her for deg i fremtiden.

Vel, det kommer jo helt an på venninnen, det... Min nærmeste venninne takler sånt forferdelig dårlig. Hennes verden raser sammen om noen andre får noe hun ønsker seg. Jeg har reaksjonen hennes på det at jeg kom inn på et studie hun ønsket seg inn på, mens hun ikke kom inn, friskt i minne. Jeg tror jeg vet temmelig nøyaktig hvordan hun vil reagere om jeg blir gravid før henne (hun har vært prøver i over 5 år uten hell, mens vi har prøvd i 6 mnd). 

Anonymkode: 1827b...7be

[Carrot]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.Jeg vil absolutt involvere henne,så sant hun ønsker.Har allerede tenkt på at hun er den først jeg vil spørre om å være fadder eller gudmor.Hun er min beste venninne,så jeg skal ikke bli en sånn som skyver henne bort og kun har sosial omgang med andre mødre.Det er både alder,sykdom og livssituasjon (samboeren har barn fra før og vil ikke ha flere) som gjør at hun desverre ikke har fått egne barn.

ts

Anonymkode: 10882...ade

Hei TS, det med sykdom er jo helt klart ikke noe din venninne kan gjøre noe med - men at hun velger bli med en mann som ikke ønsker flere barn er et valg hun tar - ergo er ikke det å være ufrivillig barnløs sånn egentlig så den ville jeg ikke gitt henne.

Jeg syns du skal si det, uten noe dilldall. Jeg er gravid, og jeg gleder meg - håper du kan glede deg sammen med meg.

[AnonymBruker]

Det gjør nok litt vondt uansett hvordan du legger det frem. Men det folk lenger opp sier om å involvere venninnen din ved å være fadder etc høres ut som en lur plan. Og ikke klage for mye over graviditetsplager. Det høres ut som at du har en veldig god plan for dette, så det kommer nok til å gå bra

Og et tips kan være å ikke ta det personlig hvis du får en litt uventet reaksjon. Noen ganger kan det være litt vanskelig å styre følelsene sine.

Anonymkode: 46a19...1be

[AnonymBruker]

Du må nok bare hoppe i det, og fortelle det slik du gjør det her, at du forstår det vil være en vanskelig nyhet for henne, og at du har kvidd deg litt men velger å fortelle det tidlig. Ikke fortell det som en udelt gladnyhet, og ikke legg vekt på det med første prøveperiode osv, vær så "nøytral" du kan. Ikke er det en gladnyhet (for henne), men selvfølgelig er det ikke noe trist og leit (for deg), og det må du heller ikke si, at det var for raskt eller passer ikke så godt. Så den balansegangen er ikke lett. Du er glad på egne vegne, men forventer ikke at hun skal være glad. Jeg har vært på begge sider, og hun blir nok litt lei seg på egne vegne og kan bli både "sur", taus eller direkte deppa. Ikke tolk det som at hun ikke unner deg dette eller ønsker deg en vond ufrivillig barnløshet selv. Hun trenger nok tid på å fordøye det, så ikke begynn med planlegging av fadderoppgaver osv før hun selv bringer det på bane. Det kan jo være hun tar det greit også: "Ja,ja, gratulerer, så fint for dere, jeg har jo egentlig ventet på det! Håper det er min tur snart!".

Anonymkode: c2f7f...3da

[Nappetass1]

Ja men herregud. Hvis hun ikke klarer å glede seg på dine vegne på tross av problemene sine er hun ikke stort til venninne. Voldsomt så selvsentrerte ufrivillige barnløse skal være! 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter første gangs prøveperiode ble det full klaff.Før eller siden må jeg fortelle den gledelige nyheten til min beste venninne.Problemet er bare at hun er ufrivillig barnløs.Hun har tidligere fortalt om hvor alene hun føler seg som barnløs,da "alle" rundt henne har barn,og sagt hvor glad hun er for at jeg også er barnløs.Men nå er det altså snart slutt på den tiden for min del...Jeg ønsker å legge dette frem på best mulig måte.Hvordan bør jeg ordlegge meg?Eller gjør det bare like vondt uansett hvordan man forteller det?

Anonymkode: 10882...ade

Tenker hun bare på seg selv i denne saken?

Hun er glad for at du er barnløs. Visste hun at du ønsket deg barn da hun sa dette? I så fall fremstår hun meget egoistisk og det høres ut som om hun ikke tenker på deg og ønsker det beste for deg....

Anonymkode: 5ff6a...8a8

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.Jeg vil absolutt involvere henne,så sant hun ønsker.Har allerede tenkt på at hun er den først jeg vil spørre om å være fadder eller gudmor.Hun er min beste venninne,så jeg skal ikke bli en sånn som skyver henne bort og kun har sosial omgang med andre mødre.Det er både alder,sykdom og livssituasjon (samboeren har barn fra før og vil ikke ha flere) som gjør at hun desverre ikke har fått egne barn.

ts

Anonymkode: 10882...ade

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det kommer jo helt an på venninnen, det... Min nærmeste venninne takler sånt forferdelig dårlig. Hennes verden raser sammen om noen andre får noe hun ønsker seg. Jeg har reaksjonen hennes på det at jeg kom inn på et studie hun ønsket seg inn på, mens hun ikke kom inn, friskt i minne. Jeg tror jeg vet temmelig nøyaktig hvordan hun vil reagere om jeg blir gravid før henne (hun har vært prøver i over 5 år uten hell, mens vi har prøvd i 6 mnd). 

Anonymkode: 1827b...7be

Har hun vært prøver i 5 år selv om samboeren ikke ønsker flere barn?

Prøver hun å lure han til å bli far selv om han ikke vil?

Kanskje har har sterilisert seg?

I så fall kan hun gjøre noe med sin situasjon: Hun kan velge å bryte forholdet til han, og få barn med en annen mann.

Anonymkode: 5ff6a...8a8

[Simbyxor]

Bare si det... ikke gjør det vanskelig.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Har hun vært prøver i 5 år selv om samboeren ikke ønsker flere barn?

Prøver hun å lure han til å bli far selv om han ikke vil?

Kanskje har har sterilisert seg?

I så fall kan hun gjøre noe med sin situasjon: Hun kan velge å bryte forholdet til han, og få barn med en annen mann.

Anonymkode: 5ff6a...8a8

Ps glem de første 2 setningene. Jeg ser nå at det var 2 forskjellige ABer jeg siterte. Beklager!

Anonymkode: 5ff6a...8a8

[AnonymBruker]

Jeg hadde foretrukket en sms, mens amdre kanskje mener det er velsig kaldt og distansert. Ville foretrukket det for da kunne jeg reagere med min umiddelbare misunnelse og tristhet over at det ikke var meg for så å samla meg, skjerpa meg og vært glad på hennes vegne etterpå. 

Ville skrevet "Hei Kari, jeg har en gledelig nyhet men er også så redd for at du skal bli lei deg så jeg sender deg derfor en sms slik at du kan få ta inn bskjeden slik som du trenger. Jeg skal etter planen bli mamma den xx.xx og håper du vil være stolt fadder til den lille når den tid kommer. Håper du ikke syntes det er uperspnlig at jeg sender dette på sms, jeg ville bare at du skulle slippe å skjule om du evnt ble lei deg når jeg fortalte det. Ring meg så snart du ønsker"

Anonymkode: a4cf5...f3c