Unaturlig nært forhold med dyrene mine?

[AnonymBruker]

Et annet innlegg her fikk meg til å tenke på dette... 

Jeg har et ekstremt nært forhold til dyrene mine. Jeg er svært eiesyk ovenfor dem. Hunden min er som en venninne for meg. Jeg blir gæren når andre skal holde båndet hennes, klappe henne unormalt mye, snakke i babystemme til henne etc. Drar jeg til venner etc har jeg hun ofte med. Skal jeg ut på fest etc er det ikke noe problem, da jeg lufter henne før og etter. Så vi er ganske avhengig av hverandre. Jeg unngår bevisst å være borte slik at andre må passe på henne til en hver pris. Nå skal jeg snart på ferie, og jeg gruer meg så mye at jeg har vondt i magen. Jeg blir seriøst litt gæren når jeg ser andre løfter på henne eller gjør ting jeg ikke vil. Eller bare hvis jeg merker hun får et tett forhold til dem. Dette er så klart slitsomt, og jeg vil gjerne ha råd til hvordan jeg kan unngå dette. Utover det jeg skriver, blir hun behandlet som en helt vanlig hund på alle måter. Det er ikke noe rart sånn sett. Kun min reaksjon på det jeg beskriver som er merkelig, da jeg faktisk blir helt forstyrret av det.

Har også hest, og jeg blir kjempesint om noen prøver å ta noe som helst kontroll eller lignende over de, altså at de skal blande seg inn i mine rutiner etc. Har som regel bare mine hester sammen her hjemme, nå er de på beite og når jeg vet at andre går ut og inn hos de og klapper de etc uten at jeg er der, så bruker jeg masse energi på å tenke på det. Jeg kan bli skikkelig sint, jeg er overhodet ikke voldelig eller noe sånt, men kan gå rundt og være sint og irritert over det.

Jeg er en helt normal ung jente med mange venner og stor familie. Har alltid vokst opp med dyr, og har alltid hatt dette problemet, fra jeg var en liten jente. Det som også er merkelig, er at med en gang jeg ikke har den fulle kontrollen og noen andre skal "ta over" litt av livet til f.eks hunden min kan interessen for dyret gå fra en glede til å føles som noe jeg må og ikke vil. Dette har ikke skjedd med dyrene jeg har nå, men det skjedde med første hunden min. Som om med en gang jeg ikke har et unikt forhold til de og de bryr seg like mye eller mer om noen andre så vil jeg også miste interessen for dem. Tips settes pris på, men bare seriøse svar, og ikke kom med spydigheter...

Anonymkode: 7b078...7cc

[AnonymBruker]

Kjære vene snakk om overbeskyttende eier. 

Anonymkode: 6bbc0...c5d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære vene snakk om overbeskyttende eier. 

Anonymkode: 6bbc0...c5d

No shit.. Det er vel det jeg påpeker sånn 10 ganger. Haha. Thanks for the input.

Anonymkode: 7b078...7cc

[AnonymBruker]

Har hatt hest før, og det er helt forbanna umulig å forholde seg til slike som deg. Er du også av typen som oppfører seg som om dine dyr er av større verdi enn andre sine?

Anonymkode: 0782d...e2c

[Kvinne87Rogaland]

Det at du mister interessen er sikkert en slags forsvarsmekanisme. Du blir såret når du merker at dyret som du er så glad i kan skifte deg ut uten noe om og men. Du vil jo helst at dyret skal være glad i bare deg og bli fortvilet hvis du forsvinner. Og når du merker at det ikke skjer så kobler du ut for å forsvare deg selv.

Ellers er det du skriver et sterkt kontrollbehov og beskyttelsesinstinkt. Jeg kan bli litt sånn når det gjelder hunden min. Han er litt sær og det er liksom bare jeg som kjenner han og vet hva han trenger. Blir stressa hvis noen andre passer han fordi de ikke vet det samme som meg og behandler han feil.

Du må bare prøve å koble ut og stole på at hunden din har det greit med andre. Og at dyr tåler mer enn du tror! Det er bare å øve seg 😊

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt hest før, og det er helt forbanna umulig å forholde seg til slike som deg. Er du også av typen som oppfører seg som om dine dyr er av større verdi enn andre sine?

Anonymkode: 0782d...e2c

Jeg har hest på egen gård, så jeg forholder meg egentlig ikke til andre på den måten. Da jeg hadde hest på stall, var det ikke noe problem, hadde et godt forhold til stalleier, men ville fortsatt holde en del grenser, og liker helt klart best å ha alt ansvaret. Det er nå ikke hestene som er det største problemet heller. Men liker ikke at masse folk jeg ikke har et forhold til skal holde på nei. For meg har selvfølgelig mine dyr en personlig høyere verdi for min del, men dyr er dyr og jeg er ikke slik. Har aldri opplevd at andre har syntes det er "umulig" å forholde seg til meg, jeg tar jo vare på mine egne dyr og det er en selvfølge, forventer ikke at andre skal hjelpe eller gjøre noe for meg på noen måter... 

1 time siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Det at du mister interessen er sikkert en slags forsvarsmekanisme. Du blir såret når du merker at dyret som du er så glad i kan skifte deg ut uten noe om og men. Du vil jo helst at dyret skal være glad i bare deg og bli fortvilet hvis du forsvinner. Og når du merker at det ikke skjer så kobler du ut for å forsvare deg selv.

Ellers er det du skriver et sterkt kontrollbehov og beskyttelsesinstinkt. Jeg kan bli litt sånn når det gjelder hunden min. Han er litt sær og det er liksom bare jeg som kjenner han og vet hva han trenger. Blir stressa hvis noen andre passer han fordi de ikke vet det samme som meg og behandler han feil.

Du må bare prøve å koble ut og stole på at hunden din har det greit med andre. Og at dyr tåler mer enn du tror! Det er bare å øve seg 😊

Takk for seriøst svar, godt å høre jeg ikke er alene. Det er det helt sikkert, en slags forsvarsmekanisme altså. Og vet jo at det nok går fint. Er liksom bare så nøye på alt. Redd for at noe skal skje henne. Har mistet en hund i ulykke før så er jo ekstra obs på diverse.

Anonymkode: 7b078...7cc

[AnonymBruker]

Har du lite tillit til folk ellers i livet ditt? Eller gjelder det bare rundt dyrene? 

Anonymkode: 071d5...823

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du lite tillit til folk ellers i livet ditt? Eller gjelder det bare rundt dyrene? 

Anonymkode: 071d5...823

Kan du utdype? Tillit på hvilke områder?

Anonymkode: 7b078...7cc

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du utdype? Tillit på hvilke områder?

Anonymkode: 7b078...7cc

Siden du reagerer på folk rundt dyrene på måten du skriver over, da har du jo ikke tro og tillit til de som gjør dette? Selvom de bare gjør ting litt anderledes enn deg?

Anonymkode: 071d5...823

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du reagerer på folk rundt dyrene på måten du skriver over, da har du jo ikke tro og tillit til de som gjør dette? Selvom de bare gjør ting litt anderledes enn deg?

Anonymkode: 071d5...823

Nei, i forhold til dette har jeg nok ikke så mye tillit til andre, ikke slik som jeg har til meg selv i hvert fall.

Anonymkode: 7b078...7cc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, i forhold til dette har jeg nok ikke så mye tillit til andre, ikke slik som jeg har til meg selv i hvert fall.

Anonymkode: 7b078...7cc

Prøvd å se på hvorfor du tenker slik? Jeg tenker bare at det Jan være der problemet ditt ligger (i ditt eget liv og ikke i forholdet ditt til dyrene) om du forstår.

Anonymkode: 071d5...823

[AnonymBruker]

Du høres litt ut som en overbeskyttende mor, ja. Kanskje dette er noe å øve på, eller prate med en psykolog eller noe - hvis det gir deg problemer, mener jeg? Det er bedre at du er overbeskyttende enn slakk,da!

Anonymkode: c5eef...342

[AnonymBruker]

Jeg hadde en vennine som var slik, men med ungen sin (!) orket ikke mer, så jeg dumpet henne.

Anonymkode: 31ad5...78a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Prøvd å se på hvorfor du tenker slik? Jeg tenker bare at det Jan være der problemet ditt ligger (i ditt eget liv og ikke i forholdet ditt til dyrene) om du forstår.

Anonymkode: 071d5...823

Jeg skjønner det ikke helt. Det startet jo så tidlig, men det er godt mulig det og jeg skal definitivt være mer obs på det.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres litt ut som en overbeskyttende mor, ja. Kanskje dette er noe å øve på, eller prate med en psykolog eller noe - hvis det gir deg problemer, mener jeg? Det er bedre at du er overbeskyttende enn slakk,da!

Anonymkode: c5eef...342

Ja, jeg er jo forsovet det. Nå blir jeg i hvert fall tvunget til å deale med det når jeg skal reise bort. Håper bare jeg klarer å slappe av og ikke tenker på dyrene hele tiden. Hehe, joda, de har det jo godt, det kan de ikke klage på. Takk for svar  

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en vennine som var slik, men med ungen sin (!) orket ikke mer, så jeg dumpet henne.

Anonymkode: 31ad5...78a

Så ekstremt er det ikke her, heldigvis. Jeg har da aldri laget noen problemer med vennene mine, så tviler på at jeg var som venninnen du følte behov for å "dumpe".

Anonymkode: 7b078...7cc

[AnonymBruker]

Dere må skjønne det at selv om jeg skriver at jeg sliter med de tingene, lager jeg ikke noen problemer for de rundt meg på noe vis eller gir uttrykk for dette nevneverdig... Men JEG sliter med det og bruker mye energi på å deale med det.

Anonymkode: 7b078...7cc

[AnonymBruker]

Tenker du må jobbe med selvtilliten din.

Anonymkode: 938b8...fd7

[Supernova17]

Dyrene dine er heldige som har deg <3 Uansett hva andre gjør, vil de alltid elske deg mest. Det er du som har kjent dem lengst og du kjenner dem best av alle. Derfor kan du tenke at andre kan få klappe hunden din.

[AnonymBruker]

Jeg elsker hundene mine over alt annet her i verden og det finnes ingenting jeg ikke er villig til å gjøre for dem. 

Hjertet mitt brister av kjærlighet når jeg ser på dem.

Anonymkode: 165ab...0a5

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du må jobbe med selvtilliten din.

Anonymkode: 938b8...fd7

Hvorfor?

20 minutter siden, Supernova17 skrev:

Dyrene dine er heldige som har deg <3 Uansett hva andre gjør, vil de alltid elske deg mest. Det er du som har kjent dem lengst og du kjenner dem best av alle. Derfor kan du tenke at andre kan få klappe hunden din.

Takk for det:) Jeg tenker jo at ja, det er klart de blir knyttet til meg, men de er jo dyr, så jeg tror nok ikke de favoriserer på samme måte dessverre, men det er tydelig at jeg har et veldig spesielt forhold til dem, helt klart.

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker hundene mine over alt annet her i verden og det finnes ingenting jeg ikke er villig til å gjøre for dem. 

Hjertet mitt brister av kjærlighet når jeg ser på dem.

Anonymkode: 165ab...0a5

Samme følelse her. En helt ekstrem kjærlighet! Jeg lurer på hvor ekstrem jeg kommer til å bli når jeg får barn. For føles liksom ikke som om jeg kan elske noen høyere enn det her, men det vet jeg jo at jeg kommer til.

Anonymkode: 7b078...7cc

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det du beskriver her handler om å være overbeskyttende. Hvilken skade skal liksom hunden ta av at andre klapper, løfter eller holder båndet? Nei, dette har gått over i sjalusi, du sier jo selv at du er eiesyk. Her må du snu om på tankegangen din. Om hunden din knytter seg veldig til et annet menneske, betyr det at hunden blir mindre glad i deg? Selvfølgelig ikke! Du er mammaen, favorittmenneske nummer 1, 

Jeg forstår tankegangen din, jeg kjenner på litt av de samme følelsene selv innimellom. Her er det bare å skjerpe seg, ta seg sammen, snap out of it! Dere er et team, men det er bare bra at hun klarer å knytte seg til andre også.

Anonymkode: e3786...858