Nedtur å komme til hjembygda.

[AnonymBruker]

Mamma har sagt at det er litt trist at jeg så sjeldent kommer på besøk. Det er bare det, at jeg ser med skrekk og gru på den lange reisen. Og jeg takler ikke å høre dialekten! Jeg føler ikke det er hjemmet mitt. Jeg føler det rett og slett er en skikkelig nedtur å komme dit, når jeg besøker mamma og slekt for samvittighets skyld. 

Mamma har også sagt at hun skjønner at det kanskje ikke er her jeg vil være akuratt nå, men mulig senere. Øøh, sier hun "senere" fordi hun ikke vil innse at jeg aldri kommer tilbake?  Er det så uvanlig å bli boende i den byen du flyttet til langt unna hjemstedet?? 

Anonymkode: b7a5c...646

[Gjest GulSol]

Nei. Mange flytter hjem igjen når de kjøper hus og etablerer seg, for å være nære familie. Noen driter i det. Om hun tror du vil komme senere, så si det er da du tenker å komme, senere.  Savner hun deg så fælt så er hun vel mobil hun også vel?

[Honey Dew]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mamma har sagt at det er litt trist at jeg så sjeldent kommer på besøk. Det er bare det, at jeg ser med skrekk og gru på den lange reisen. Og jeg takler ikke å høre dialekten! Jeg føler ikke det er hjemmet mitt. Jeg føler det rett og slett er en skikkelig nedtur å komme dit, når jeg besøker mamma og slekt for samvittighets skyld. 

Mamma har også sagt at hun skjønner at det kanskje ikke er her jeg vil være akuratt nå, men mulig senere. Øøh, sier hun "senere" fordi hun ikke vil innse at jeg aldri kommer tilbake?  Er det så uvanlig å bli boende i den byen du flyttet til langt unna hjemstedet?? 

Anonymkode: b7a5c...646

Herregud! Skulle tro det var jeg som skrev dette innlegget.

Jeg også hater hjembygden min intenst og som deg, hater jeg dialekten. Har gjort alt jeg kan for å endre den til å begynne å nærme seg bergensk, der jeg bor nå. Jeg blir regelrett kvalm når jeg setter meg på båten og drar innover der. Det er altfor store fjell, altfor mye lovprisning fra de fastboende når det gjelder hvor "vakker" naturen er der.

For å svare på spørsmålet ditt:

Nei, det er ikke uvanlig at man blir boende i den byen en flyttet til. så lenge en trives der.
 

Jeg kommer heller aldri til å flytte tilbake, men av plikt til mine foreldre, må jeg inn der innimellom. Det er fælt å ha et slikt hat-forhold til "hembygden", men det er ikke noe en kan endre på.

[AnonymBruker]

Hvorfor slår folk seg ned i småbygder til å begynne? Hva lever de av der?

Men uansett, kan du ikke foreslå at moren din flytter til din by?

Anonymkode: 946df...d3d

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår ikke hvordan man kan hate sin egen dialekt. 

Men jeg har også flyttet fra en mindre kommune til en større. Heldigvis har jeg aldri blitt spurt når jeg skulle flytte tilbake - kanskje fordi vi var innflyttere den gangen jeg bodde der.

[AnonymBruker]

Er dere sterkt mislikt, tidligere mobbet eller noe? En ting er å mislike/mistrives, men når man hater noe så intenst må det jo ligge noe bak.

Anonymkode: 7ebf1...a7a

[Tillion]

Hva har skjedd for å gi deg slike traumer at du ikke engang ser det som positivt å besøke din egen familie? Eller får du komplekser av å måtte erkjenne hvor du kommer fra?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er dere sterkt mislikt, tidligere mobbet eller noe? En ting er å mislike/mistrives, men når man hater noe så intenst må det jo ligge noe bak.

Anonymkode: 7ebf1...a7a

Jeg ble mobbet ja. Så frem til å flytte allerede på ungdomsskolen. Videregående ble ikke stort bedre, da det ikke var så lang unna. Mange av de samme menneskene og samme typiske bygdedyr, sjalusi og missunnelse, ikke minst jantelov oppførsel. Og et stempel kan sitte hardt i slike små steder. Du blir ikke helt kvitt stempelet på en måte, fordi mennesker er for enkle til å bli kjent med en selv.. de hører på hva andre sier. Var ikke noe rykte jeg hadde eller gjort noe stygt, enkelte hadde bare bestemt seg for å hate meg, og da spredt det videre..

mange av disse som er "de kule" i den alderen slår seg jo til ro i hjembygda når de er ferdig med evt studier. Andre begynner på sykehjem/eldrehjem eller kassa på Rema og blir der livet ut. Jeg har ikke bodd hjemme siden. Og vil ikke tilbake. Men har snev av tristhet når jeg drar tilbake. Den øde lange veien tilbake. Og jo, jeg har foreslått til mamma å flytte, men hun har alltid vært alik som har trekt seg. Vi har skullet flytte flere ganger før, til en større by, pga jobben hennes, men hun trakk seg alltid. Nå er hun jo etablert der uansett. 

Anonymkode: b7a5c...646

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor slår folk seg ned i småbygder til å begynne? Hva lever de av der?

Men uansett, kan du ikke foreslå at moren din flytter til din by?

Anonymkode: 946df...d3d

 Nei hva pleier folk å leve av tror du? 🙄 For å oppklare litt for deg, det er ikke bare fjøs på bygda. Det er butikker (som både trenger kassemedarbeidere og sjefer), de har kommunehus, det finnes alskens mennesker på et kommunehus (samboeren min er byggesaksbehandler der), det er kafeer, restauranter, puber, div butikker med klær og dill, legekontor, mange steder politikontor, helsestasjon, skoler osv. Ble det klarere for deg? 

Anonymkode: b6030...bb9

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Nei hva pleier folk å leve av tror du? 🙄 For å oppklare litt for deg, det er ikke bare fjøs på bygda. Det er butikker (som både trenger kassemedarbeidere og sjefer), de har kommunehus, det finnes alskens mennesker på et kommunehus (samboeren min er byggesaksbehandler der), det er kafeer, restauranter, puber, div butikker med klær og dill, legekontor, mange steder politikontor, helsestasjon, skoler osv. Ble det klarere for deg? 

Anonymkode: b6030...bb9

LOL.

 

Anonymkode: 92b41...688

[Simbyxor]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Nei hva pleier folk å leve av tror du? 🙄 For å oppklare litt for deg, det er ikke bare fjøs på bygda. Det er butikker (som både trenger kassemedarbeidere og sjefer), de har kommunehus, det finnes alskens mennesker på et kommunehus (samboeren min er byggesaksbehandler der), det er kafeer, restauranter, puber, div butikker med klær og dill, legekontor, mange steder politikontor, helsestasjon, skoler osv. Ble det klarere for deg? 

Anonymkode: b6030...bb9

Det høres mer ut som en småby. Jeg kommer fra en småbygd. Har ikke butikk engang.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Honey Dew skrev:

Jeg også hater hjembygden min intenst og som deg, hater jeg dialekten. Har gjort alt jeg kan for å endre den til å begynne å nærme seg bergensk, der jeg bor nå.

Du hater dialekten din så du begynner heller å snakke bergensk? Kostelig :D

Anonymkode: 867a5...d78

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, jeg er ffra utkanten av oslo (bor i sentrum).

Anonymkode: 79b17...81c

[Honey Dew]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du hater dialekten din så du begynner heller å snakke bergensk? Kostelig :D

Anonymkode: 867a5...d78

Jeg bor jo i Bergen og har bodd her i over 20 år

[Gjest Blondie65]

Akkurat det med at de lokale blir værende i bygden og omtrent aldri drar bort derfra har både et av mine søsken og en tidligere (utflyttet) klassekamerat kommentert. Du kommer dit, du får høre "husker du Olsen, du vet der fetteren ble maler og moren var bla bla bla bla - 10 minutter senere - jo han er blitt far", Du kunne ikke husket Olsen om det sto om livet - og fetteren og moren osv - grusomt uinteressant. Eller en klassevenninne, aldri jobbet utenfor bygden, fant seg mann fra bygden, kjøpt hus og fått barn og greier - i bygden. Er aldri i by'n ... osv. Min tidligere klassekamerat sa: kjekt å besøke og være på fest - DEILIG å dra vekk igjen. Ufattelig at enkelte ikke en gang tenker tanken på et annet liv.

Må også få understreke at dette ikke er en klassisk jordbrukskommune med odelsgårder i mengder. Det ville jo forklart at folk ble der. 

[AnonymBruker]

For meg er det omvendt, har levd urbant hele livet, siste 15 år midt i en av storbyene i Norge. Bykultur og bytrender har ikke substans i det hele tatt og kjeder vettet av meg. Jeg benytter de fleste helger og ferier på å komme meg ut i distriktene med ski, fiskestanga eller våpen i jakttida.

 

 

Anonymkode: 75a72...730

[AnonymBruker]

5 timer siden, Honey Dew skrev:

Herregud! Skulle tro det var jeg som skrev dette innlegget.

Jeg også hater hjembygden min intenst og som deg, hater jeg dialekten. Har gjort alt jeg kan for å endre den til å begynne å nærme seg bergensk, der jeg bor nå. Jeg blir regelrett kvalm når jeg setter meg på båten og drar innover der. Det er altfor store fjell, altfor mye lovprisning fra de fastboende når det gjelder hvor "vakker" naturen er der.

For å svare på spørsmålet ditt:

Nei, det er ikke uvanlig at man blir boende i den byen en flyttet til. så lenge en trives der.
 

Jeg kommer heller aldri til å flytte tilbake, men av plikt til mine foreldre, må jeg inn der innimellom. Det er fælt å ha et slikt hat-forhold til "hembygden", men det er ikke noe en kan endre på.

Skjønner hva du mener 100 %, selv om mitt tilfelle handler om at jeg flyttet til bygda for 17 år siden... Har ALDRI vent meg til det, og mannen min får jeg aldri herfra... En stor, stor sorg, som jeg taper   (både når det gjelder følelser, venninner, jobb osv) 

Anonymkode: fc24d...d1f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For meg er det omvendt, har levd urbant hele livet, siste 15 år midt i en av storbyene i Norge. Bykultur og bytrender har ikke substans i det hele tatt og kjeder vettet av meg. Jeg benytter de fleste helger og ferier på å komme meg ut i distriktene med ski, fiskestanga eller våpen i jakttida.

 

 

Anonymkode: 75a72...730

Jeg forstår deg også godt  For meg må jeg bare si at jeg har bodd mesteparten av livet rett i utkant av storby, men siste 17 årene bodd på landet. Jeg innser nå at jeg aldri kommer til å finne meg til rette..... Ønsker heller ikke å bo i storbyen, men et sted midt i mellom, hvor det er lettere tilkomst til jobb, trene, være med venner, handling av mat osv... Kommer aldri til å finne meg til rette her jeg bor nå. Men som sagt i annet innlegg; Mannen min er herfra, så det er håpløst å flytte. Da må jeg ta et valg....  Siden mannen er født og oppvokst her, har han 0-tolleranse på at jeg synes ting er annerledes enn hva han synes  

Anonymkode: fc24d...d1f

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Blondie65 skrev:

Akkurat det med at de lokale blir værende i bygden og omtrent aldri drar bort derfra har både et av mine søsken og en tidligere (utflyttet) klassekamerat kommentert. Du kommer dit, du får høre "husker du Olsen, du vet der fetteren ble maler og moren var bla bla bla bla - 10 minutter senere - jo han er blitt far", Du kunne ikke husket Olsen om det sto om livet - og fetteren og moren osv - grusomt uinteressant. Eller en klassevenninne, aldri jobbet utenfor bygden, fant seg mann fra bygden, kjøpt hus og fått barn og greier - i bygden. Er aldri i by'n ... osv. Min tidligere klassekamerat sa: kjekt å besøke og være på fest - DEILIG å dra vekk igjen. Ufattelig at enkelte ikke en gang tenker tanken på et annet liv.

Må også få understreke at dette ikke er en klassisk jordbrukskommune med odelsgårder i mengder. Det ville jo forklart at folk ble der. 

Nei det skjønner ikke jeg heller! Nå er det ikke sånn at jeg misliker ALLE i bygda. Jeg er glad i slektningene jeg har der og er hyggelig mot folk. Men det er enkelte av "de kule" som fremdeles ser bort når de møter på meg, andre hilser vanlig. Jeg vil likevel si at jeg lever et mye mer spennende liv enn de, at det kanskje er derfor de ser bort. 

Jeg skjønner ikke at det går an å ville være på hjemstedet sitt slik. Må si det er forskjell på folk ja. Når jeg var arb.ledig bodde jeg jo der og merket at jeg begynte å gro fast, som man sier. Det blir en sånn trygg boble hvor man ser verden fra tv'n og tenker at verden er veldig farlig. Og det er de samme folkene som sitter ved det samme bordet til den faste tiden  

Men hva er meningen deres med livet? Kan ta ei som et eksempel som var en av "de kule" , selv om det er noen til...de fant seg en fra samme bygd, har barn og bor der og jobber der. Hva gir dem mening med livet?? 

Anonymkode: b7a5c...646

[DysterPytten]

Skjønner godt hvordan du har det, har det akkurat likens. Jeg er heldigvis flytta lengre bort enn byen jeg studerte i. Besøker plassen kanskje 1 gang i året, et par dager. Har ikke noe godt forhold til mine foreldre, så det gir meg ingenting å besøke dem. Det er kun pliktbesøk. Mine foreldre forventer at vi skal flytte hjem igjen, men det skjer ikke. Finnes ikke arbeidsplasser her (og de få som er, er det de som bor her som har), så da må jeg pendle inn til nærmeste by, I båt.