Utblåsning!

[AnonymBruker]

Er klaR over at innlegget høres passe destruktivt ut men jeg må få det ut før jeg eksploderer!

Hvorfor kan jeg aldri være sammen med de som jeg elsker høyt, mens de som jeg kan være sammen med elsker man ikke? Hva slags urettferdighet er det egentlig? Jeg er ikke undom lenger, men heller ikke på et tidspunkt hvor jeg bør gi opp. Likevel - hva søren er vitsen med kjærlighet? Hver gang jeg virkelig, virkelig har elsket noen så blir det bare et dårlig og vissent minne. Jeg orker ikke mer!

 

Anonymkode: 46660...78a

[Aquaman]

Bra å blåse ut litt, bare husk at det kommer til å ordne seg om du fortsetter å prøve.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Aquaman skrev:

Bra å blåse ut litt, bare husk at det kommer til å ordne seg om du fortsetter å prøve.

Har ikke slutta å prøve så får bare fortsette å vente i evighet.

Anonymkode: 46660...78a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke slutta å prøve så får bare fortsette å vente i evighet.

Anonymkode: 46660...78a

Om du sitter og venter, så prøver du jo ikke  

Sorry - bare måtte 

Anonymkode: 7314a...7e7

[Aquaman]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke slutta å prøve så får bare fortsette å vente i evighet.

Anonymkode: 46660...78a

Trikset er å prøve å ha det gøy mens man venter. 

Endret 27. juni 2017 av Aquaman

[AnonymBruker]

Møter fantastiske mennesker rett som det er, men er likevel evigheter siden jeg virkelig hadde følelser for noen (nok til å tenke at et forhold vil komme ut av det) og alle gangene/de få gangene jeg har tenkt at følelsene er sterke nok så har et forhold vært umulig på et vis. Men når jeg ikke får følelser så er et forhold mulig resten av livet - altså, den andre har følelser. Er lei av å såre eller bli såret.   

Så akkurat nå har jeg blitt lei av å date noen hvor følelser ikke dukker opp. Og på den andre side er jeg redd for at følelser dukker opp og fører til hjertesorg. Har gått meg litt vill....

Anonymkode: 46660...78a

[AnonymBruker]

Enig med deg TS. Har falt for en fyr det aldri kommer til å bli noe med - det har vi sort of diskutert, vi "holder på" fortsatt (ja jeg vet jeg ødelegger meg selv), men det er det. Prøver å date andre, men ingen kan måle seg med denne ene.. Når jeg ser etter folk så sammenligner jeg dem med han. Og det funker jo overhodet ikke 

Anonymkode: 06298...573

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg TS. Har falt for en fyr det aldri kommer til å bli noe med - det har vi sort of diskutert, vi "holder på" fortsatt (ja jeg vet jeg ødelegger meg selv), men det er det. Prøver å date andre, men ingen kan måle seg med denne ene.. Når jeg ser etter folk så sammenligner jeg dem med han. Og det funker jo overhodet ikke 

Anonymkode: 06298...573

Feks: Venner forstår ikke hvorfor jeg ikke forelsket meg i den siste personen jeg datet, han var liksom -så perfekt- og jeg er enig i at han er helt topp! Likevel kommer ikke følelsene og jeg føler ikke den samme kjemien som jeg følte -den gang- for han andre. Forsøker å ikke sammenligne men jeg må jo innimellom gjøre det for å kunne forstå hvorfor følelsene var der for han andre og for å kunne forstå mitt eget tiltrekningsmønster. I slike stunder tar jeg han frem og forsker litt ut hva som gjorde at jeg forelsket meg (mot alle odds) den gang og hvorfor det ikke skjer når alt ligger mer til rette for det. Men jeg kommer rett og slett ikke frem til noe..Hvorfor i alle dager var det så sterkt den gang, men ikke nå?  

Anonymkode: 46660...78a

[Sh999]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Feks: Venner forstår ikke hvorfor jeg ikke forelsket meg i den siste personen jeg datet, han var liksom -så perfekt- og jeg er enig i at han er helt topp! Likevel kommer ikke følelsene og jeg føler ikke den samme kjemien som jeg følte -den gang- for han andre. Forsøker å ikke sammenligne men jeg må jo innimellom gjøre det for å kunne forstå hvorfor følelsene var der for han andre og for å kunne forstå mitt eget tiltrekningsmønster. I slike stunder tar jeg han frem og forsker litt ut hva som gjorde at jeg forelsket meg (mot alle odds) den gang og hvorfor det ikke skjer når alt ligger mer til rette for det. Men jeg kommer rett og slett ikke frem til noe..Hvorfor i alle dager var det så sterkt den gang, men ikke nå?  

Anonymkode: 46660...78a

Huff, jeg skjønner så altfor godt hva du mener.. Jeg tenker og sånn, at hvordan skal jeg klare og finne den store kjærligheten igjen.. Er jo så fordømt mye som skal klaffe.. Og bare tanken på å begynne helt på ny igjen skremmer meg litt og. Har egentlig mer eller mindre forstått at jeg må belage meg på og leve alene, selv om det ikke er ønskelig for alltid. Vi får bare sette vår lit til at plutselig skjer det, når man minst venter det;-)