begynne i jobb etter 2 år lediggang..

[AnonymBruker]

da har jeg vært arbeidsledig i 2 år, og har endelig fått meg sommerjobb. Kjenner at denne perioden har slitt på meg og psyken, og jeg gruer som en hund til å begynne.

er 32 år gammel, føler meg direkte udugelig siden jeg har vært ledig så lenge. Er det noen som har noen tips til hvordan takle dette?

Anonymkode: 9fc8a...be8

[Tibbie]

Fake it. Ikke tenk at du er udugelig, lat som om du har skills i akkurat den jobben. Da blir du automatisk flinkere
Også kan du jo glede deg til å lære deg nye ting (med mindre det er en jobb du har hatt før, da)!

Hvilken bransje er det du skal i? Hva er jobben? : )

[AnonymBruker]

2 år er ikke lenge. Mange er tar 2 års permisjon før de går tilbake til jobb som om ingenting har skjedd. Andre er syke i 2 år og kommer tilbake som om ingenting har skjedd. 

Det er ikke lengden på fraværet ditt som er problemet, men bakgrunnen for det. Tenk positivt og gjør som vedkommende over anbefaler, fake it til you make it. I den forstand at du skal lure din egen hjerne til å tenke at to års arbeidsledighet bare var en blaff. Utad er du tilbake som om ingenting har skjedd.

Anonymkode: 19e2c...1db

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

da har jeg vært arbeidsledig i 2 år, og har endelig fått meg sommerjobb. Kjenner at denne perioden har slitt på meg og psyken, og jeg gruer som en hund til å begynne.

er 32 år gammel, føler meg direkte udugelig siden jeg har vært ledig så lenge. Er det noen som har noen tips til hvordan takle dette?

Anonymkode: 9fc8a...be8

Samme her. Var arb.ledig i 3 år. Likte det så godt at jeg grudde meg som en hund til å begynne igjen i jobb. Gikk som forventet, likte det ikke i det hele tatt.

Sluttet i jobben etter 5 mnd, er nå arb.ledig igjen. Trives mye bedre med dette.

Anonymkode: d42ac...318

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Var arb.ledig i 3 år. Likte det så godt at jeg grudde meg som en hund til å begynne igjen i jobb. Gikk som forventet, likte det ikke i det hele tatt.

Sluttet i jobben etter 5 mnd, er nå arb.ledig igjen. Trives mye bedre med dette.

Anonymkode: d42ac...318

Din situasjon er jo ikke akkurat den samme, du liker jo å være arbeidsledig og ikke ha noe å gjøre dagen lang.

 

TS: Jeg gikk og langtidsledig, og fikk et barn innimellom. Jeg gruet meg også masse, og var engstelig for hvordan jeg skulle takle overgangen. Men jeg tok en dag av gangen, og om det kom motgang minnet jeg meg selv på at ingen jobb var mye tøffere. Det gikk over forventning egentlig, de tingene jeg var god på før var jeg fortsatt god på(og visa versa) - jeg trengte ikke særlig tid på å komme inn i rutiner osv. 

Kjenner flere nå som har vært borte lenge fra arbeidslivet pga psykisk sykdom(og dels arbeidsledighet over tid) - og som er på vei tilbake. Og det går ganske bra med dem, de får bra tilbakemeldinger  

 

Anonymkode: 7b73e...8cb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Din situasjon er jo ikke akkurat den samme, du liker jo å være arbeidsledig og ikke ha noe å gjøre dagen lang.

 

TS: Jeg gikk og langtidsledig, og fikk et barn innimellom. Jeg gruet meg også masse, og var engstelig for hvordan jeg skulle takle overgangen. Men jeg tok en dag av gangen, og om det kom motgang minnet jeg meg selv på at ingen jobb var mye tøffere. Det gikk over forventning egentlig, de tingene jeg var god på før var jeg fortsatt god på(og visa versa) - jeg trengte ikke særlig tid på å komme inn i rutiner osv. 

Kjenner flere nå som har vært borte lenge fra arbeidslivet pga psykisk sykdom(og dels arbeidsledighet over tid) - og som er på vei tilbake. Og det går ganske bra med dem, de får bra tilbakemeldinger  

 

Anonymkode: 7b73e...8cb

Overhodet ikke. Som arb.ledig har jeg så mange hobbyer og interessante ting å drive med, at jobben kom rett og slett i veien.

Som arb.ledig begynte jeg å trene, jeg lærte flere språk, reiste mye, begynte med golf, kjøpte meg elsykkel, tok opp igjen gitaren fra videregående osv osv osv.

Ble en meget behagelig hverdag å drive med hva jeg ville når jeg ville. For behagelig...

Anonymkode: d42ac...318

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Overhodet ikke. Som arb.ledig har jeg så mange hobbyer og interessante ting å drive med, at jobben kom rett og slett i veien.

Som arb.ledig begynte jeg å trene, jeg lærte flere språk, reiste mye, begynte med golf, kjøpte meg elsykkel, tok opp igjen gitaren fra videregående osv osv osv.

Ble en meget behagelig hverdag å drive med hva jeg ville når jeg ville. For behagelig...

Anonymkode: d42ac...318

Fint å leve av staten da, så du får dyrket dinne hobbier mens alle andre må jobbe lange dager for å sponse deg. Patetisk. 

Anonymkode: d4032...5c0

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Var arb.ledig i 3 år. Likte det så godt at jeg grudde meg som en hund til å begynne igjen i jobb. Gikk som forventet, likte det ikke i det hele tatt.

Sluttet i jobben etter 5 mnd, er nå arb.ledig igjen. Trives mye bedre med dette.

Anonymkode: d42ac...318

Er det virkelig et valg å ikke jobbe fordi man ikke liker det? Foreldrene dine må virkelig ha feilet med deg.

Anonymkode: a7ad2...802

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv! Vært hjemme i 1,5år, og begynner sommerjobb nå. Er 30. De andre sommervikarene er nyutdannede 23åringer, så dette blir moro! 😂 

 

Det er jo ikke rart at du gruer deg! Det et helt naturlig. Jeg og gruer meg, samtidig blir det deilig å endelig gjøre noe. Fridagene blir mer "fri" enn før, og skille mellom fri og hverdag blir større. Alle trenger nytt input. Tror du bare må innse at det blir tungt, men du vil klare det! Husk at fordelene veier mer enn minuset med at man ikke er hjemme. Det blir bra å komme seg ut, bruke kropp og hjerne på eb helt annen måte.. 

Anonymkode: 68a1c...f38

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 19e2c...1db

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fint å leve av staten da, så du får dyrket dinne hobbier mens alle andre må jobbe lange dager for å sponse deg. Patetisk. 

Anonymkode: d4032...5c0

Ja, jeg vet!! Men trivdes slett ikke med å begynne på jobb igjen, ufattelig hvor fort og godt vant man blir til det søte liv.

Penger betyr ikke så mye for meg, friheten er det desidert viktigste. Det med å kunne stå opp når man vil og legge seg når man vil. Ingen ansvar, ikke noe som venter.

Er forferdelig behagelig.....:-(

Anonymkode: d42ac...318

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig et valg å ikke jobbe fordi man ikke liker det? Foreldrene dine må virkelig ha feilet med deg.

Anonymkode: a7ad2...802

Dette kan jeg vel takke meg selv for, tror jeg.

Anonymkode: d42ac...318

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet!! Men trivdes slett ikke med å begynne på jobb igjen, ufattelig hvor fort og godt vant man blir til det søte liv.

Penger betyr ikke så mye for meg, friheten er det desidert viktigste. Det med å kunne stå opp når man vil og legge seg når man vil. Ingen ansvar, ikke noe som venter.

Er forferdelig behagelig.....:-(

Anonymkode: d42ac...318

Vet at dette er et sidespor....men...seriøst ass...Kan forstå at det er behagelig, men det er hverken moralsk eller juridisk riktig. Kan du jobbe (dvs. ikke sykdom eller meget sterke velferdsgrunner) så skal man jo det. Å være hjemme på dagpenger eller sosialstønad når man kan jobbe bidrar til å undergrave systemet for de som faktisk trenger det. Og snart er oljealderen slutt...

Jeg vil faktisk anbefale deg å søke jobber likevel, for dette er også noe som kan gi en rikosjett for deg selv. Som sagt er oljealderen på hell, og de kraftige innstramningene vil komme innen en 10-20 år. Da er det ikke lett å få jobb om man har et monsterstort hull på 10+ i CV'en, som man ikke kan forklare med sykdom eller en annen ekstremt god grunn. 

Anonymkode: 31ee5...e82

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

2 år er ikke lenge. Mange er tar 2 års permisjon før de går tilbake til jobb som om ingenting har skjedd. Andre er syke i 2 år og kommer tilbake som om ingenting har skjedd. 

Det er ikke lengden på fraværet ditt som er problemet, men bakgrunnen for det. Tenk positivt og gjør som vedkommende over anbefaler, fake it til you make it. I den forstand at du skal lure din egen hjerne til å tenke at to års arbeidsledighet bare var en blaff. Utad er du tilbake som om ingenting har skjedd.

Anonymkode: 19e2c...1db

Å joda, lengden på fraværet kan så absolutt være et problem. Det er litt bransjeavhengig, men som regel kommer man ut av det ganske kraftig, hos oss merker vi at det tar en god stund før folk kommer skikkelig inn i det igjen og blir like effektive som de andre - om de i det hele tatt får lov til å komme tilbake etter et så langt fravær (i min bransje kan man være utdatert etter et års tid.)

Men TS har nok ikke så mye å bekymre seg for, hun har jo fått ny jobb allerede. Da gjør man en knakende god innsats, får en ålreit referanse og jobber videre med det  

Anonymkode: 31ee5...e82

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i samme situasjon selv! Vært hjemme i 1,5år, og begynner sommerjobb nå. Er 30. De andre sommervikarene er nyutdannede 23åringer, så dette blir moro! 😂 

 

Det er jo ikke rart at du gruer deg! Det et helt naturlig. Jeg og gruer meg, samtidig blir det deilig å endelig gjøre noe. Fridagene blir mer "fri" enn før, og skille mellom fri og hverdag blir større. Alle trenger nytt input. Tror du bare må innse at det blir tungt, men du vil klare det! Husk at fordelene veier mer enn minuset med at man ikke er hjemme. Det blir bra å komme seg ut, bruke kropp og hjerne på eb helt annen måte.. 

Anonymkode: 68a1c...f38

Ja, det er helt klart dette med skillet mellom å ha "fri" og virkelig ha fri. Det er tungt å gå arbeidsledig, sliter veldig mye på psyken!  Regner med at det blir tungt, selv om jeg til vanlig også er oppe om morgenen og ikke driver dank.  Får brukt hodet på et annet vis, samt ikke minst- det sosiale ved å jobbe!

Anonymkode: 9fc8a...be8