Oppdragelse av barn i svigerfamilien....

[AnonymBruker]

Her ligger det an til konfrontasjoner... 

Altså, jeg vil ha innspill på mine egne reaksjoner på svigerfamiliens oppdragelse av barna i familien. Dette er barn i bhg-alder, som naturlig nok tester grenser og kan være utfordrende til tider. Ingen problemer med det i og for seg. Barn er barn, og dette er normalt. Det jeg reagerer på er hvor langt disse barna får dra det før det kommer noen reaksjon. Familien er forferdelig unnvikende når det kommer til konflikter. De degger for barna i alle situasjoner, prøver å please og lar barna holde på. Jeg er selv ganske mye strengere, og innrømmer at jeg kan være vel hard til tider. Jeg har liten aksept for mas og syting. Men hos svigerfamilien tolererer jeg langt mer enn jeg gjør ellers, fordi jeg selvsagt ikke ønsker å ha et dårlig forhold til dem. De er en flott familie på alle måter og jeg er veldig glad i dem. Men dette med barna kjenner jeg kan få det til å renne over for meg. 

Til nå har jeg latt svigerfamilien stå for oppdragelsen. Jeg har ikke blandet meg inn, men viser at jeg ikke aksepterer de tingene som angår meg direkte. Da snakker jeg ordentlig til barna med ordvalg som forteller at det ikke er greit å slå (meg), man kaster ikke mat (på meg) o.l. Jeg ser at svigerfamilien reagerer på at jeg gjør dette, fordi barna nærmest er i sjokk over å bli snakket til. Men de sier ingen ting til meg. (Potensiell konflikt, som de unngår.) De sier heller ingen ting til barna for å følge opp min reaksjon. 

Til tider er det så mye hurlumhei pga barna (dvs familiens unngåelse) at jeg har unnskyldt meg og forlatt situasjonen. Jeg sier ingen ting om barna eller bråket, men det er ikke til å misforstå at det er det som er årsaken til at jeg går. 

Hva gjør jeg videre? Skal jeg holde ut og la barna/familien holde på? Vi bor et stykke fra hverandre, så vi sees ikke ofte, men når vi først sees så bor vi oppå hverandre og må omgås 24/7. Jeg blir forferdelig sliten av dette og situasjonen er jo utrivelig for alle.

Jeg har såvidt nevnt litt av dette til min bedre halvdel, da det har kommet spørsmål om hvorfor jeg ikke ble med "på besøk til gammeltante sammen med resten av familien". Jeg har vurdert å si at jeg ikke ønsker å tilbringe 1-2 uker av ferien sammen med svigerfamilien, men jeg vet hvor skuffet mannen vil bli, da dette er årets høydepunkt for ham fordi familie betyr veldig mye. Jeg er glad for at han har et så tett bånd med sin familie og ønsker også å opprettholde et godt forhold til dem, slik jeg hele tiden har hatt. Men dette er ingen ferie for meg, jeg er mer utslitt etter disse ukene enn før jeg dro.

Så hva gjør jeg? Holder ut disse turene? Blir tydeligere på hva jeg mener om oppdragelsen? Lar være å blande meg? Forkorter besøkene? Litt av problemet er at dette ikke bare er familien til et søsken av mannen, men også besteforeldre, tanter og onkler, altså storfamilien. Alle skal besøkes, alle skal med, og helst hele tiden. Her risikerer jeg altså å bli meg mot røkla.

Anonymkode: fe812...2e4

[Gjest NotNaomi]

En kan ikke legge seg opp i andres oppdragelse om en ikke har full tillit og tiltro til hverandre.

Forstår at du syns det er plagsomt å være vitne til,men kan du ikke bare fortsette å si fra til barna? Du er i din fulle rett til det.

Og så et tips bare sånn i tillegg :-prøv og finn på noe gøy med de ungene. Kom litt nærere så du muligens blir mer tolerant men samtidig føler du lett kan si fra. Til barna altså.

Noe får en ikke gjort stort med. En får velge sine kamper :-)

[AnonymBruker]

Oooh, kinkig! Kan du foreslå at dere kanskje ikke skal bo sammen med svigerfamilien, men at dere når dere er på besøk, bor på hotell, i egen leid leilighet e.l? Skjønner veldig godt at det kan bli litt intenst med 24/7 slik du beskriver det.. Og det å ville bo for seg selv er kanskje noe du kan legge frem på en pen måte for gubben?

Anonymkode: 3322c...f98

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke konfrontert dem mer enn du gjør i dag. Gi beskjed hvis barna gjør noe mot deg du ikke tolererer, eller ødelegger noe i ditt hus. Ellers ville jeg ligget lavt. Det er liten sjanse for at det blir noe bedre hvis du lager en større sak av det, men det er stor sjanse for st det blir enda mindre hyggelig for deg. 

Du skal selvsagt ikke bruke flere uker av ferien din til å bo tett på hele svigerfamilien hvis du ikke vil det. Gjør noe annet, og del dere heller litt hvis mannen din gjerne vil dit. Så kan du komme en langhelg. Og tilby å gjøre noe hyggelig med barna, noe du har kontroll på og kan være med å lage reglene for. Og som ikke er lenger unna enn at det er greit å avbryte hvis det skjærer seg. 

Anonymkode: af7a7...7da

[AnonymBruker]

Du må selvsagt si ifra mye skarpere når de gjør slike ting som er helt utenfor normalen. Men samtidig (eller ikke samtidig, men parallelt med dette) prøve å bli kjent med barna og får en relasjon til dem.

Anonymkode: 23eaf...c52

[AnonymBruker]

Du snakker selvsagt med mannen din og sier akkurat det samme til ham som det du har skrevet her...

Anonymkode: 30563...d5a

[AnonymBruker]

Hva tenker svigerfamilien om din oppdragerstil da? Er det forskjell på barna deres? 

 

 

Anonymkode: 4d749...321

[AnonymBruker]

Takk for råd om å gjøre noe sammen med barna. Det kan kanskje bli lettere å kommunisere med dem om generell oppførsel når vi er sammen om de stoler mer på meg. Jeg tenker at kanskje familien også vil legge merke til dette, om jeg klarer å få et så godt forhold til barna at de lytter når jeg snakker. Så skal jeg være bevisst på hva og hvordan jeg sier ifra. 

Jeg har vært inne på tanken om at vi tar inn på hotell, selv om jeg vet svigerfamilien (og mannen) vil bli skuffet. Jeg har fortalt at jeg har behov for å være litt for meg selv og at det av og til kan bli mye med så mye familie så tett, så forhåpentligvis har de forståelse for dette. Men det beste alternativet er kanskje å korte ned min del av besøket, så får mannen hygge seg sammen med familien en stund for seg selv. 

Jeg skal ta en prat med ham om dette slik at fremtidige besøk blir hyggeligere for alle. 

Anonymkode: fe812...2e4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker svigerfamilien om din oppdragerstil da? Er det forskjell på barna deres? 

 

 

Anonymkode: 4d749...321

Vi har ingen barn. Ennå. Og dette er en vekker for meg, både med tanke på fremtidige diskusjoner med mannen om oppdragelse, om forhold til svigerfamilien når det gjelder barna og selvsagt om hvordan jeg selv kommer til å oppdra mine barn.

Det er diskusjon mellom venninnene mine om hvorvidt det er greit å blande seg opp i andres oppdragelse, noe jeg har skjønt er et ømt punkt for mange. Mens andre igjen sier de håper virkelig andre voksne sier ifra til deres barn om de har oppført seg dårlig. Jeg har også sett "uoppdragne" barn bli utstøtt av andre barn fordi de ikke kan spillereglene. Til syvende og sist er det jo barnet som taper. Jeg skal trå forsiktig samtidig som jeg setter grenser for hva jeg ønsker å være med på av familiesammenkomster.

Anonymkode: fe812...2e4

[Arkana]

1 time siden, NotNaomi skrev:

En kan ikke legge seg opp i andres oppdragelse om en ikke har full tillit og tiltro til hverandre.

Forstår at du syns det er plagsomt å være vitne til,men kan du ikke bare fortsette å si fra til barna? Du er i din fulle rett til det.

Og så et tips bare sånn i tillegg :-prøv og finn på noe gøy med de ungene. Kom litt nærere så du muligens blir mer tolerant men samtidig føler du lett kan si fra. Til barna altså.

Noe får en ikke gjort stort med. En får velge sine kamper :-)

 

Enig i dette. Og så tenker jeg at man fint holder ut en uke eller to av et helt år for mannen sin skyld. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hva gjør jeg? Holder ut disse turene? Blir tydeligere på hva jeg mener om oppdragelsen? Lar være å blande meg? Forkorter besøkene? Litt av problemet er at dette ikke bare er familien til et søsken av mannen, men også besteforeldre, tanter og onkler, altså storfamilien. Alle skal besøkes, alle skal med, og helst hele tiden. Her risikerer jeg altså å bli meg mot røkla.

Mannen din kan reise, og så besøker du din familie.  Det går fint. Det blir annerledes når dere får barn da, så klart. Da må man gjerne være med i større grad.

Anonymkode: 4d749...321

[tussi680]

Jeg hadde samme prbl., men nå har jeg kommet dit hen at jeg har blitt svigermor selv. Ser at de snakker hardt til ungene, når ungene er vrange innimellom og ikke gir seg. De er flinke med opprettholdelse av regler disse "store ungene", så der skal de ha skryt.

Vet ikke helt hva du skal gjøre, jeg holdt kj... for å unngå konflikter og komme i uvennskap,for jeg likte  min svigerfamilie. De sa nemlig at de bestemmer der hvor de bor, hvor ungene og når ungene skal få ditt og datt, men de respekterte til slutt når jeg sa fra til dem at jeg ikke likte alt de gjorde. Mulig de ventet på en reaksjon fra meg?