Mammapolitiet

[AnonymBruker]

Noen som har vært bort i slike mødre som er dømmende, avvisende og arrogante? At alt som andre gjør annerledes enn dem er feil og noen ganger føler man seg bare dum når man omgås? Hvordan forholder man seg til sånne mennesker? Og hvordan få tilbake selvtilliten og bli trygg på morsrollen uten å kutte ut disse personene helt ut? (Må omgås pga våres barn)

setter pris på alle svar og innspill!

Anonymkode: a0cd7...2ff

[AnonymBruker]

Man omgås dem så lite som mulig. Og når man MÅ omgås dem, går man ikke inn i diskusjon, men legger ballen død. Om de begynner å belære deg, eller kritisere måten du er med dine barn, forhold deg helt rolig, og si ting som 

"Da har vi ulikt syn på det", "det får være din mening", "du kan gjøre som du vil med dine barn, men det er jeg som bestemmer hvordan mine barn skal ha det", osv. Ikke diskuter, ikke unnskyld deg, ikke si deg enig om du er uenig, bare gjør det klart at du hører det de sier, du er uenig, og det er ikke noe du vil snakke om. Legg ballen død, og endre tema eller gå vekk fra dem. 

Anonymkode: 7efd7...320

[Gjest O.G.]

Må du omgåes slike folk?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, O.G. skrev:

Må du omgåes slike folk?

Sånne folk er overalt. Man kan selvsagt kutte kontakt med familie, bytte jobb, osv, men det er ikke alltid like enkelt. Jeg har en svigerinne som er slik. Så ja, jeg må omgåes sånne folk med mindre jeg vil unngå alt av familieselskap med masse mennesker jeg er glad i og som er glad i meg. 

Anonymkode: 7efd7...320

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sånne folk er overalt. Man kan selvsagt kutte kontakt med familie, bytte jobb, osv, men det er ikke alltid like enkelt. Jeg har en svigerinne som er slik. Så ja, jeg må omgåes sånne folk med mindre jeg vil unngå alt av familieselskap med masse mennesker jeg er glad i og som er glad i meg. 

Anonymkode: 7efd7...320

Akkurat den der, de er overalt og man må finne ut av måter å unngå idiotien deres på.

[AnonymBruker]

Kjenner typen, ja. Jeg blir så provosert av dette og polariserer meg helt når jeg møter mammapolitiet. Kan godt finne på å si helt  ting jeg ikke mener, bare for å markere avstand til dem. F.eks. når de snakker om at man må skrubbe badet fra gulv til tak annenhver dag når man har småbarn, så kan jeg si at jeg ikke husker sist jeg vasket badet i det hele tatt. (Selv om jeg godt vet at det var for 2 uker siden...). Og hvor sunt og friskt barnet mitt er som er vant til støv og hybelkaniner i alle rom :-P.

Og sannelig, er det ikke alltid flere som hiver seg på: ja, eh, når sant skal sies så er det litt slurv der i gården også, gitt. Og plutselig er det kult å være litt uperfekt, og sjefen for mammapolitiet som kanskje innrømmer at hun faktisk ikke lager absolutt all mat fra bunnen likevel...

Anonymkode: 6c3d7...15f

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor enkelte folk er slik. Jeg føler jeg blir ødelagt av slike folk. Får angst av å være med dem, føler meg som en idiot. Det bare oser arroganse av enkelte. De er så selvgode, de tråkker deg ned uten at du nødvendigvis merker det. Plutselig sitter du igjen med en følelse av å ikke være god nok, at andre er så mye bedre og flinkere. Og dersom man er litt usikker på morsrollen fra før av, så ender man opp med slike og da er du ganske nedtrykt. De sier man skal kutte ut folk som får deg til å føle deg dårlig. Kanskje jeg må bare innse at det kommer ikke noe godt ut av det og bare la de være.

Anonymkode: a0cd7...2ff

[jauda]

Første du gjør er å kutte ut kg, mamma politiet er værst her😂😂

[AnonymBruker]

13 timer siden, O.G. skrev:

Må du omgåes slike folk?

Står i HI. Ja, TS må det.

Anonymkode: de896...44c

[AnonymBruker]

Jeg har en slik venninne. Hennes barn der "aldri" TV, de ønsker og må være ute hele dagen, utenom skole og friske fritidsaktiviteter. Ingen ferdig prosessert mat der i gården, alt fra bunnen. Alt dette blir til enhver tid presentert som om de er tidenes mest geniale og veltilpassede barnefamilie. Ungene er så smarte og fremfor alle andre barn på hvert trinn. 

Husker en gang det ble snakk om å hoppe i sengene, og hun kastet seg inn med å si at hennes unger ville ALDRI funnet på å hoppe i sengene, så hu haddd heller aldri trengt å be dem slutte med det. Da måtte jeg bare si at jeg lærte mine barn å hoppe i sengen, og at vi gjør det ofte ilag! Snakk om pinlig stillhet! 

I begynnelsen tok jeg meg nær av mye som ble sagt av henne. Men nå har jeg lært meg å drite en lang marsj i hva hun sier.

Anonymkode: 65b1b...5df

[AnonymBruker]

4 timer siden, jauda skrev:

Første du gjør er å kutte ut kg, mamma politiet er værst her😂😂

Neinei - det er på DinBaby alle mammaverdensmestrene er, her henger bare de som ikke nådde toppen der inne!

Anonymkode: c4a4b...fbf

[AnonymBruker]

Kjenner at jeg bryr meg lite om det såkalte "mammapolitiet". Jeg har selvtillitt nok til å verken la meg provosere eller irritere og innsikt nok til å se at jeg gjør helt sikkert også ting som er både innafor og utenfor. Sånn er det bare

 

Anonymkode: 8cfa5...d70

[AnonymBruker]

Jeg har selvinnsikt nok til å se at noen ganger hater jeg mammapolitiet, og noen ganger ER jeg mammapolitiet. Sånn er det med de fleste av oss, tror jeg.

Anonymkode: 56bd4...f48

[AnonymBruker]

Jeg er sikkert på grensen til mammapoliti når det gjelder bil-sikring og vaksiner, ellers får det stå til.

En skive med nugatti her og der, grandiosa til middag mens man ser på tv innimellom, uvasket gulv og hopping i sengene. Ungene klarer da å bli skikkelige mennesker selv om. At man ikke gjør alt helt perfekt hele tiden betyr da ikke at man ikke oppdrar ungene, eller at ungene tar skade av det. 

Anonymkode: 2b2aa...fbb

[prill]

Det nytter ikke å unngå alle slike folk, de er overalt. Så heller enn å gjemme seg inni skallet sitt, bør man møte dem med ro og trygghet. (For de er bare innerst inne så usikre på seg selv at de må hevde sin egen fortreffelighet hele tiden.) Og bruk gjerne humor, som noen skrev før her, hvis de klager over hvor mye de må vaske så kan du snakke om hvor innmari glad du er i hybelkaninene dine, liksom. Hvis de legger ut om hvor utrolig spesielt flinke og veloppdragne barna deres er, så smil og spør hvordan i alle dager de har klart å få så fantastiske barn (ok, den er litt spydig). 

Også er det viktig å huske at vi alle er forskjellige, og at det er ingen regel som sier at alle må prøve å gjøre alt likt. Jeg kan sikkert også oppfattes som mamma-politi/overambisiøs mor på enkelte områder, men tenker at jeg får bare stå for det jeg gjør, jeg prøver aldri å presse mine råd eller meninger på andre. Dessuten er barn veldig forskjellige, man lærer etterhvert sine egne barn best å kjenne.