Hva er vanligst, å overvurderer eller undervurdere seg selv?

[AnonymBruker]

Da jeg var barn/ungdom husker jeg at det var vanlig å snakke nedlatende til seg selv. "din er mye finere" "jeg er stygg" "andre er mye flinkere". Aldri om man måtte finne på å skryte om seg selv. Jeg skjønte aldri den greia med å være negativ til seg selv, og kunne si at jeg var fornøyd med arbeidet., meg selv osv. Da fikk jeg bare masse drittslenging, selvdigger osv. Vel..negativitet min kom med årene den og. 

Å kjempe mot janteloven er vel noe som har blitt mer in den siste tiden. Nå frastøtende man seg jo folk om man snakker negativt om seg selv. 

Og så kommer poenget,  nå er det tid for selfies. Og folk på kg svarer "da må du nok innse den harde sannheten, at du ikke er så attraktiv som du selv tror du er". "du må revurdere deg selv litt tror jeg, så blir du ikke så skuffet". "slutt å sikt oppover. Se på de på ditt nivå".

La oss si, jeg er 26 år og har aldri hatt kjæreste. Men det er fordi jeg aldri fikk de riktige følelsene for vedkommende. Jeg vet ikke hva som ville skjedd om jeg prøvde meg på de jeg liker. For lav selvtillit til å prøve. Kanskje jeg allerede er klar over det da, at jeg ikke er på skalaen til noen jeg liker..at om jeg forelsker meg er det fordi vedkommende er over skalaen min? 

Synes ikke jeg er frastøtende i det hele tatt. 

Hva er mest vanlig? 

Anonymkode: b1a9d...aba

[AnonymBruker]

Det er nok hipp som happ. Men mange i dag sliter med at de liksom skal late som det er ok å være nedfor fordi de ikke er verdens peneste, smarteste eller mest populære. Og jeg aner ikke hvorfor - dersom noen sier til deg at "du er mye dårligere enn Northug på ski" så sier du "jepp" og er like glad. Men dersom noen sier til deg at "Angelina Jolie er mye penere enn deg" så har du ikke samme holdning. 

 

Poenget er - de aller, aller fleste av oss er ikke verdens peneste, smarteste eller mest vellykkede. Noen av oss forstår at dette er like uviktig som å være god på ski (med mindre du tenker å leve av ski eller utseende), andre sliter med den forståelsen. 

Kort sagt: det handler ikke om å tro at en er pen, men å forstå at en er den en er og at en ikke kommer til å angre på dødsleiet over at en ikke var penere. Snillere? Klokere? Lykkeligere? Jepp.

Men alle er gode på noe. Finn dette. Skryt av det. For ingen liker sytepaver.  så trenger du ikke å si så mye om det du er dårligere på - om det nå er penhet, sjakk eller ski. Ingen av tingene spiller noen rolle.

Anonymkode: a75d3...269

[Gjest NotNaomi]

Tror ikke så veldig på "skalaer" jeg. Det handler om "hvem" og ikke 'hva" man er :-)

Så er det dumt å tenke på hva andre mener. I ditt liv er de medspillerere eller...publikum. Alt ettersom  du velger. Du har hovedrollen og regien i ditt liv. Viktig å vite og å leve etter :-)

[AnonymBruker]

På 26.6.2017 den 0.07, AnonymBruker skrev:

Det er nok hipp som happ. Men mange i dag sliter med at de likgå skal late som det er ok å være nedfor fogi de ikke er verdens peneste, smarteste eller mest populære. Og jeg aner ikke hvorfor - dersom noen sier til deg at "du er mye dårligere enn Northug på ski" så sier du "jepp" og er like glad. Men dersom noen sier til deg at "Angelina Jolie er mye penere enn deg" så har du ikke samme holdning. 

 

Poenget er - de aller, aller fleste av oss er ikke verdens peneste, smarteste eller mest vellykkede. Noen av oss forstår at dette er like uviktig som å være god på ski (med mindre du tenker å leve av ski eller utseende), andre sliter med den forståelsen. 

Kort sagt: det handler ikke om å tro at en er pen, men å forstå at en er den en er og at en ikke kommer til å angre på dødsleiet over at en ikke var penere. Snillere? Klokere? Lykkeligere? Jepp.

Men alle er gode på noe. Finn dette. Skryt av det. For ingen liker sytepaver.  så trenger du ikke å si så mye om det du er dårligere på - om det nå er penhet, sjakk eller ski. Ingen av tingene spiller noen rolle.

Anonymkode: a75d3...269

Akkurat her har jeg en mening. Jeg mener at mennesker generelt sett undertrykker andre når det er noe de mangler kontroll over selv. De fleste personer klarer å teoretisere seg til at de kunne blitt like flink som Northug om de gav all mulig faen i andre. Utseende er man prisgitt, så jeg tror det er mer irrasjonalitet blandet inn her. Mange dunning-kruger-effekter i alle retninger, så lenge det fikser en umiddelbar tilfredstillelse av egoet, det er jo ingen som kan bli verdens vakreste på pur faen. Jo mer intelligent du er, jo mer komplekst blir dette systemet for å forsvare en selv. Derfor er det vanskeligere å egentlig redde noen med høy IQ, det er lett å godsnakke til noen som har mindre kompleksitet. Det er også lettere å leke dum om du har kompleksitet. 

Min løsning er å tenke at man er bra og heller la det være med det. Ikke tenk, bare gjør det du føler er rett. Jo bedre mentorer du har hatt, jo færre feil gjør du. Hvis du gjør mye rart og er mye usikker har du hatt kjipe autoritære i livet ditt. Alle generasjoner er besatt av å gjøre samme feil som forgjengerne, uansett. Det er pinlig å se på at man tror man er bedre. Det er rett og slett jævlig pinlig. Så det vrenger seg i magen...

For å ta et eksempel. Hvis en person går i grelle klær og mener bestemt at han skal fremheves for sin gode smak, hadde ikke alle og enhver blitt irritert på idioten som ikke har vett til å holde fantasien sin skjult? Hvis det er noe sannhet i det trenger du ikke å si det uansett...eller å kreve ros for det. Hvis du er opptatt av likes har du like mye dybde som en spagettiklynge. Hvis du er bra nok er vel det bra nok? Vi andre kan få leve våre liv? Nice. Takk. 

For å svare på spørsmålet. Jeg har overvurdert mennesker hele livet. Nå behandler jeg dem med mer skepsisisme, mer likt slik jrg ser det objektivt. Det har ført til at nange  føler behov for å forklare seg, rette opp i ting, bruker av tiden din. Ironisk. Når folk ikke forstår tenker de automatisk at de må forklare det de antar den andre ikke forstår. Så nå skal jeg begynne å være intimiderende og stupido igjen. My god, mennesker hater det.  Tips  

Anonymkode: 82694...318

[AnonymBruker]

Tror nok det er mer vanlig å undervurdere seg selv.

Anonymkode: ed731...92c

[AnonymBruker]

Overvurdere seg selv er mest vanlig, dette er vist gjennom studier

Linker en norsk dårlig link, men det finnes bra dybdeinformasjon for de som er god på engelsk og liker lese vitenskaplige artikler http://www.kk.no/helse-kosthold-trening/vi-overvurderer-oss-selv-når-det-kommer-til-positive-egenskaper-og-tror-vi-er-litt-bedre-enn-alle-44713

Folk som tar mange selfier er ikke så attraktive som de selv tror

http://www.tv2.no/a/8324958/

Anonymkode: 79215...a25

[AnonymBruker]

Dunning-Kruger effekten svarer på dette:

Jo lavere intelligens, jo større sjanse for at man overvurderer seg selv. Jo høyere intelligens, jo større sjanse for at man undervurderer seg selv. 

Grunnen til at simple menn og kvinner generelt får det til, er fordi de ikke tenker så mye over det, eller blir nervøse/usikre. De ser rett og slett ikke problemer, og dermed får de overdreven tro på at de kan få til det meste.

For å sitere Shakespeare

"The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool."

Anonymkode: 561c9...263

[AnonymBruker]

På 30.6.2017 den 13.59, AnonymBruker skrev:

Dunning-Kruger effekten svarer på dette:

Jo lavere intelligens, jo større sjanse for at man overvurderer seg selv. Jo høyere intelligens, jo større sjanse for at man undervurderer seg selv. 

Grunnen til at simple menn og kvinner generelt får det til, er fordi de ikke tenker så mye over det, eller blir nervøse/usikre. De ser rett og slett ikke problemer, og dermed får de overdreven tro på at de kan få til det meste.

For å sitere Shakespeare

"The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool."

Anonymkode: 561c9...263

Så de som er midt på treet er de realitetsorientere?...

Anonymkode: 1a8b7...4f4