Nei takk, jeg bare ser litt jeg...

[Scheherazade]

Pleier dere å takke ja til spørsmål om hjelp i klesbutikker?

Jeg pleier som oftest å si "Bare ser litt, jeg", men får litt dårlig samvittighet. Må jo være kjedelig for selger å aldri kunne hjelpe noen? Er klar over at mange faktisk er flink og kunne anbefalt meg klær som jeg selv ikke ser at hadde passet. Men så er det alle de som pusher ting jeg EGENTLIG ikke har lyst på, og så er det så dumt å ikke kjøpe noe etter å ha fått hjelp lenge.

Er det vanlig å si "Ja, jeg skulle gjerne hatt en bukse, og en fin topp som passer til"???

Dere som jobber i klesbutikk, er det mange som tar imot hjelpen dere tilbyr?

[Gjest Bellatrix]

Hvis jeg vet hva jeg ser etter kan jeg godt si at jeg ser etter en buks o.l. Bukser er håpløst å finne, så da hender det jeg spør om hjelp.Men noen ganger titter jeg bare innom uten egentlig at jeg ser etter noe spesielt.

[Gjest Vindelspev]

Jeg må nesten bare takke nei til hjelp, ellers ender jeg som regel opp med noe jeg ikke har råd til. Etter å ha fått hjelp tør jeg nærmest ikke si at jeg ikke vil ha det, og kjøper det (om jeg liker det, vel og merke).

Tragisk? Ja, veldig.

[Gjest Lea]

Hvis jeg bare titter, så sier jeg at jeg bare titter.

Mne hvis jeg ser etter noe spesielt, så takker jeg kanskje ja til hjelp. Men da føler jeg at jeg MÅ kjøpe noe.

Ser an ekspeditøren litt også.

[Gjest gjest1]

Jeg pleier som oftest å si at jeg bare titter, men det er stort sett fordi jeg bare har tittet. Men etter å ha jobbet i klesbutikk er jeg blitt flinkere til å be om hjelp de gangene jeg trenger det. Ikke fordi jeg tror de kjeder seg, men fordi de vet hvordan hvert eneste klesplagg ser ut, dermed slipper jeg å prøve på meg ørten bukser bare for å finne at de er feil fasong. Spør jeg betjeningen får jeg kanskje 2-3 som er riktigere, og så kan jeg vurdere det deretter. Jeg synes likevel det er ekkelt å takke nei etter å ha fått hjelp, men det tror jeg er mer et snill-pike syndrom. Butikkansatte får jo ikke provisjon, så for dem spiller det liten rolle.

Som et apropos kan jeg si at mange butikker (de fleste?) har en policy på at de skal ønske kundene velkommen i butikken og/eller spørre om de trenger hjelp. De har 'mystery shoppers' som går rundt og sjekker at dette (og andre ting) blir gjort. Det er derfor du stadig blir bombadert med spørsmål om du trenger hjelp.

[Arkana]

Jeg sier alltid nei takk til hjelp. Jeg vet hva jeg vil ha, og trenger ikke en ekspeditørens hjelp. De eneste gangene jeg spør om hjelp er om jeg vil ha noe i en annen farge/størrelse e.l.

[Dru]

Jeg sier ofte ja til hjelp hvis jeg er ute etter noe spesielt. Og da i særdeleshet bukser. Jeg er også en av de som ikke synes det er noe problem å ikke kjøpe selv om jeg får hjelp.

[Gjest Virvel]

Hvis jeg ser etter noe spesielt eller ikke finner riktig størrelse, spør jeg om hjelp. Ellers takker jeg nei. Og da forventer jeg at de lar meg være i fred også! Jeg får helt fnatt av damer som krabber inn i prøverommet etter meg og skal sjekke om buksa sitter som den skal, eller at genseren er lang nok osv. Jeg unngår bevisst butikker hvor jeg vet at de er veldig pågående. Det er greit å være hyggelig og hjelpsom, og jeg setter pris på at de spør om jeg trenger hjelp, men når jeg sier nei, så mener jeg nei. Da er det i mine øyne svært uhøflig å fortsette å trenge seg på. :-?

[Kaori]

Jeg unngår også butikker der man ikke får være i fred.

Spesielt er det mange som, etter å ha fått et spørsmål om de har en annen størrelse, gjerne vil følge opp kunden for å se om den nye størrelsen passer.

Og hvis buksa ser helt gyselig ut på meg, er ikke det å komme ut av prøverommet for å la både ekspeditøren og resten av kundekretsen se dette, det jeg har aller mest lyst til.

Liker derfor butikker som h&m ganske godt, fordi der får man hjelp hvis man trenger det, men ikke noe mer. Altså man får som regel ikke hjelp ubedt =)

Og en ting til, pågående ekspeditører i en underøtysbutikk som kommer å spør deg hvilken størrelse du bruker i bh før du såvidt har kommet deg inn døra, må være noe av det verste jeg ha opplevd. Det blir rett og slett plagsomt!

[Heidipia:)]

Bruker som regel og takke nei, vist jeg ikke er ute etter noe veldig spesielt da.Liker best og gå og sulle og se i mitt eget tempo uten en butikkdame i hælene som skal vise deg tjue plagg på ett min. Det kan være veeeldig slitsomt syns jeg

[Tusseline]

Jeg vet som oftest hva jeg vil ha (vil ikke spør ekspeditøren om råd), men det er ikke alltid jeg gidder å lete rundt i hele butikken etter nettopp det. Da takker jeg gjerne ja til hjelp fra ekspeditøren. Hvis ikke, sier jeg at jeg bare kikker litt.

[Scaramouche]

Jeg jobber litt i en klesbutikk. Der er rutinene våre at vi skal spørre så og si alle kunder om de trenger hjelp. Dette for å vise god service. Vi skal også helst følge opp kunden, altså gå til prøverommet og høre om klærne passer. Det er mange som ikke gidder å kle på seg igjen, gå ut og finne ny størrelse for så å prøve på ny, derfor gjør vi dette. Det er veldig forskjellig hvor mye hjelp den enkelte kunde ønsker, derfor er det ikke alltid lett å vite. F.eks kan en kunde bli fornærmet og synes det er dårlig service om jeg ikke spør om toppen passet, mens en annen kunde kan oppfatte det som masete. Jeg jobber på et senter som setter service veldig høyt, som og har hyret inn profesjonelle som gir seg ut som kunder for å teste servisen på alle butikker.

De fleste kunder sier at de bare kikker, noe som er helt i orden. Men når noen sier at de vil ha hjelp til å finne f.eks. et selskapsantrekk er også det helt i orden. Jeg forventer absolutt ikke at en kunde skal kjøpe noe bare fordi jeg har hjulpet henne en stund, det er jo tross alt jobben min og det er jeg vandt til, og slik tror jeg de fleste butikkansatte tenker.

[Gjest Gjesta]

Det kommer jo an på hva slags butikk det gjelder....På kjedebutikker som H&M, Bik Bok osv, gidder jeg aldri å spørre om hjelp.

På Carlings, hvor jeg handler mest kommer det veldig an på hvem som står i kassen. Av og til ser jeg allerede før jeg går inn i butikken, at butikken er besatt av ei fnise-bimbo-jente, og da går jeg heller tilbake en annen dag.

I frittstående butikker spør jeg GJERNE om hjelp, og er godt fornøyd.

[Gjest Catwoman]

Jeg hater å bli spurt om hjelp, jeg spør selv hvis jeg trenger. Så jeg takker stort sett alltid nei.

[*Lene*]

Her om dagen sa jeg faktisk; Jatakk... Hun som spurte skvatt skikkelig, og ble nesten målløs...hehe!!

Åh..gjør du det? Sa hun

[Suzy]

Jeg spør etter hjelp selv, om jeg vet hva jeg ser etter, men er jeg bare der for å kikke så sier jeg "ellers takk, ikke denne gangen"...

[aline]

jeg liker å finne ut hva jeg vil ha på egenhånd, men hjelp til å finne rett størrelse tar jeg gjerne imot, og da får jeg gjerne tips om andre tilsvarende ting jeg kan ta med å prøve, og det gjør jeg gjerne.

Vet jeg hva jeg er ute etter, så kan jeg også godt takke ja til hjelp, rett og slett fordi jeg da slipper å lete butikken rundt etter noe ekspeditøren ant vet hvor ligger med en gang. mye mer effektivt.

hvis jeg er i titte-modus, med mulighet for å shoppe om jeg finner noe, så svarer jeg bare at jeg bare kikker og skal si fra om jeg trenger hjelp.

[Minerva]

Min kommentar til "trenger du hjelp ?" er stort sett alltid "jeg bare kikker litt", det sier jeg stort sett uansett om jeg også ser etter noe konkret.

Da kommer ofte oppfølgeren:

"Du må bare si ifra hvis det er noe jeg kan hjelpe deg med"

Skjønner at det er endel av jobben og blir ansett som god service å spørre om kunden har behov for hjelp, men jeg foretrekker å kikke/lete ifred

Det er mye fordi at jeg sjelden får være ifred de få gangene jeg faktisk har tatt imot tilbudet om hjelp.

Det er greit at de finner fram en annen størrelse eller farge o.l, men jeg trives ikke med at de fortsatt står der som om de venter at jeg skal kjøpe noe bare fordi jeg fikk hjelp.

[Gjest Gjesta]

Hvis jeg bare er ute og kikker så sier jeg "nei takk, jeg bare kikker jeg",...Hvis jeg derimot leter etter noe spesielt, men ikke har sett det før jeg får spørsmålet bruker jeg å takke ja til hjelpen.

(Ser personen også litt ann,...takker alltid nei til snerpete damer)